Forskningsrapporter

Her kan du lese forskningsrapporter som Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har bestilt fra uavhengige forskningsinstitusjoner, og som bidrar til å gi oversikt over hva vi så langt vet om spesialundervisning og særskilt tilrettelagt opplæring under Kunnskapsløftet.

B
- Barn og unge med AD/HD (2006)
  En felles plattform for kunnskap omkring AD/HD fordrer økt samhandling mellom førskole, skole og hjelpeapparat.
D
- Dokumentasjon av spesialundervisning, intern rapport i Utdanningsdirektoratet (2007)
  Dokumentasjon av spesialundervisning kan ikke ses atskilt fra dokumentasjon av ordinær opplæring og et forsvarlig opplæringstilbud.
E
- Elevenes læringsutbytte (2009)
  Høy motivasjon og arbeidsinnsats, trivsel med medelever, fravær av mobbing, ro i klassen og et godt fysisk arbeidsmiljø gjør at elevene presterer bedre.
F
- Faktorer som påvirker læring - rapport (2010)
  Elleve kategorier som er viktige for elevenes læring i grunnskolen.
- Forebyggende innsatser i skolen (2006)
  Faglig kvalitet varierer på tiltak og programmer for å redusere og forebygge problematferd og videreutvikle læringsmiljøet på skolene.
G
- Gode skoler - gode for alle? (2011)
  Nivådifferensiering fungerer ikkje godt for dei svakaste elevane.
- Godt læringsmiljø gir gode skoleresultater (2011)
  Et godt læringsmiljø er det forholdet ved skolen som har størst betydning for elevenes skoleresultater og faglige utvikling.
H
- Hvor mye bidrar skolen til elevenes læring? (2011)
  Value Added-indikatoren, beregnet på grunnlag av elevenes resultater fra Nasjonale prøver og eksamenskarakterer, kan identifisere skoler som bidrar mye eller lite til læring.
I
- Inkluderende spesialundervisning? Første delrapport (2007)
  Spesialundervisningen fungerer som en kanal ut av ordinær undervisning, spesialundervisning etter enkeltvedtak er svært varierende, og lærere definerer spesialundervisning videre enn den juridiske avgrensningen.
K
- Kultur for tilpasning og differensiering (2004)
  Sju grunnleggjande kategoriar viser kva skolane må arbeide med.
M
- Modellprosjektet Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Følgeforskning (2007)
  Bildet er høyst uklart når det gjelder spørsmålet om skolene har redusert sitt omfang av spesialundervisning.
N
- Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk (2011)
  Elevenes læringsutbytte øker når skolen bruker mer ressurser på spesialundervisning, men læringsmiljøet forbedres ikke.
P
- Pedagogisk-psykologisk teneste - kartlegging og evaluering (2009)
  Tenesta verkar svært individfokusert og prega av kapasitetsmanglar.
- Pilotstudie om bruk av faglitterære DAISY-bøker (2004)
  DAISY-bøker for elever med lesevansker fungerer bedre for de som har avkodingsvansker enn for de som har forståelsesvansker.
- Prestasjonsforskjeller i Kunnskapsløftet, delrapport (2010)
  Skoler som oppnår gode resultater for elevene sine, trekker opp resultatene for alle elevgruppene.
S
- Smågruppetiltak for elever med problematferd (2006)
  Antallet elever med problematferd og lav skolemotivasjon som blir tatt ut av ordinær undervisning, har økt betydelig de siste 15 årene. Samtidig går færre elever på heltid i smågruppetiltakene.
- Spesialundervisningen - en brukerundersøkelse (2004)
  Foreldre og elever er ikke like tilfreds med spesialundervisning etter enkeltvedtak som lærere. Lærere og skoleledere mener at PP-tjenesten ikke er tett på opplæringen, og at Statpeds tjenester brukes for lite.
- Spesialundervisningen - kunnskapsstatus (2005)
  Ideologien om en inkluderende skole synes å være akseptert, men den praktiske kompetansen på hvordan dette skal gjøres, synes å være relativt lav.
- Spesialundervisningen i grunnskolen under Kunnskapsløftet - sluttrapport (2009)
  Den politiske målsetningen om å redusere behovet for spesialundervisning og heller satse på tilpasset opplæring i den norske skolen, har ikke ført til en reduksjon av spesialundervisningen.
- Spesialundervisningen i videregående opplæring etter Kunnskapsløftet - sluttrapport (2009)
  Så langt er det ikke mulig å spore noen endringer i spesialundervisningen og ekstra hjelp og støtte i videregående opplæring etter innføringen av Kunnskapsløftet.
- Støtte- og spesialundervisning i Finland (2006)
  Terskelen for å setje i verk støttetiltak i skolen er lågare i Finland enn i Noreg. Tiltak krev ikkje enkeltvedtak.
- Særskilt tilrettelagde læremiddel (2008)
  Det er eit betydeleg udekt behov for særskilt tilrettelagde læremiddel innafor dei mindre faga i Kunnskapsløftet.

Del med andre:

Skriv ut

Forskningsrapporter

B

D

E

F

G

H

I

K

M

N

P

S