Barns begreps- og ordforrådsutvikling henger nøye sammen. Barn tilegner seg ord og begreper gjennom kommunikasjon med andre. Foreldre, barnhage og skole er således viktige aktører i denne utviklingen. Ordforrådet eller vokabularet antas å være summen av ordene vi forstår og bruker. Vokabularutvikling i førskolealder står derfor helt sentralt, fordi begreper og ord er vårt viktigste verktøy for å forstå og motta budskap.
Barn som vokser opp i et stimulerende språkmiljø, hører mange ord og lærer mange ord. Det er vanlig at førskolebarn tilegner seg opptil ni nye ord pr dag fra de er halvannet – til de er ca seks år (Bloom 2002). Dette betyr at barn i seksårsalder kan forstå ca 15000 ord. Da språkforståelsen vanligvis utvikles forut for talespråket, regner vi med at barnet bruker ca en fjerdedel av disse ordene aktivt. Det antas likevel å være stor variasjon i barns ordforrådsutvikling allerede i førskolealder (Kristoffersen og Simonsen 2011). Det innebærer at barn kommer til barnehage og skole med svært ulike forutsetninger og ferdigheter i kommunikasjon og språktilegnelse. Forskning viser at ordforrådet hos treåringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt opp til 16 års alder (Frost et. al 2005). Siden ordforrådet i førskolealder synes å ha stor betydning for senere leseferdigheter, forblir ofte førskolebarn med lite ordforråd svake lesere gjennom hele skolegangen. Barn som derimot har utviklet et godt ordforråd fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden (ibid).
På bakgrunn av dette ønsket vi å iverksette et forsknings- og utviklingsarbeid om begreps – og ordforrådsarbeid – en strukturert tilnærming. Dette foregikk gjennom et strukturert opplegg for begrepsarbeid i noen barnehager i kommunen. Hensikten var å forbedre og øke førskolebarns vokabular og forståelse av hva ulike ord betyr. Vi antok at å arbeide strukturert med ord og begreper, ville bidra til at barn lærte flere ord og utviklet bedre innholdsforståelse. Slik blir det knyttet assosiasjoner mellom ord og erfaringer. Mange og sterke assosiasjoner mellom ulike ord og ord/erfaringer bidrar til en mer hensiktsmessig lagring av ordene i vårt mentale leksikon. Erfaring viser at en god og presis lagring av begreper og ord fører til at barn får lettere tilgang på ordene i kommunikasjon. Å arbeide strukturert med ord og begreper har vist seg å gi gode resultater for barn med språkvansker (Ottem m.fl. 2009) og for skolebarn (Ottem og Espenakk 2011), Frost m.fl. (KISP - under bearbeidelse) og for minoritetsspråklige barn (Scheving 2012).
Formålet med det strukturerte opplegget var å undersøke om førskolebarn i alderen to til seks år profitterte på en strukturert tilnærming til ord og hva et ord betyr. Barna som skulle delta, ble derfor delt inn i to aldersgrupper; to- og treåringer samt fire- og femåringer. Det ble laget ett sett historier for hver aldersgruppe. Hvert sett besto av syv historier, dvs. 14 historier til sammen (se oversiktene nedenfor). En historie ble presentert hver uke i syv uker. I hver av de syv ukene besto øvingsordlisten av fire ord og kontrollordlisten besto av tre ord.
Her kan du lese hele artikkelen.