Dysartri (eng. dysarthria)
Dysartri er en fellesbetegnelse for en gruppe beslektede uttalevansker som skyldes forstyrrelser eller svikt i den muskulære kontrollen av taleapparatet. Dysartri vil på ulike måter begrense muligheten til å snakke. Når en person rammes, vil det derfor få konsekvenser for hele familien og for den dysartrirammedes totale livssituasjon.
Kjennetegn
- talen blir utydelig (sløret)
- tungt å snakke
- lammelser i ansiksmuskulatur
- talen kan være vanskelig for andre å forstå
- kan ha problemer med sikling og svelging
Dysartrier er som regel nevrologisk betinget. Forstyrrelsene er medfødte eller ervervet f.eks. ved skade på selve talemuskulaturen.
Graden av dysartri er avhengig av hvor mange av taleapparatets funksjoner som er rammet og i hvor sterk grad. Ofte berøres flere av taleapparatets deler samtidig, som for eksempel pust, svelg, stemme og artikulasjon. Svelgevansker (dysfagi) opptrer ofte sammen med dysartrien.
Dysartri opptrer i ren form, men også som en tilleggsvanske til afasi og stemmevansker. Muntlig kommunikasjon blir krevende og utfordrende både for den dysartrirammede og samtalepartneren. Det er behov for et strukturert og individuelt tilpasset opplegg som del av et helhetlig tilbud.