Hjernen spiller en avgjørende rolle for at vi skal kunne se og forstå det vi ser. Før vi kan danne oss en helhetlig visuell forståelse, har synsimpulsene en sammensatt vei fra lysbrytningen foran i øyet, via netthinnens sanseceller, gjennom synsnerven til hjerneområder for form, farge, kontrast og retning. Omtrent halvparten av hjernebarken er til enhver tid delaktig i bearbeiding av synsimpulser.
Nedsatt synsfunksjon kan skyldes skader i øynene, i synsbanene og/eller i områder av hjernen som bearbeider visuell informasjon. Hjernerelaterte skader omtales ofte som hjernesynshemning (Cerebral Visual Impairment - CVI).
Hjernesynshemning kan være vanskelig å oppdage
Det kan være vanskelig å oppdage og forstå synsvansker som skyldes en skade eller utviklingsforstyrrelse i hjernen. Den praktiske synsfunksjonen er gjerne langt dårligere enn testresultater skulle tilsi. Ofte har øyelegen konkludert med at det ikke er noe galt med øynene, og de hjernerelaterte synsvanskene blir ikke avdekket. Hos personer som har sammensatte vansker, blir synsnedsettelser lett oversett fordi andre vansker kan være mer framtredende.
Hos ekstremt tidlig fødte barn er hjerneskader ofte årsaken til nedsatt syn, og hjerneskader er i dag den vanligste årsaken til synsvansker hos barn i den vestlige verden.
Mer om årsaksforhold
En hjernesynshemning kan være knyttet til utviklingsforstyrrelser, forandringer i hjernens hvite substans, syndromer eller medisinske komplikasjoner. Svikt i surstofftilførsel eller økt væsketrykk i hjernen, er eksempler på medisinske komplikasjoner som kan oppstå ved blant annet for tidlig fødsel, infarkter og infeksjoner.
CVI skyldes som regel medfødte eller tidlig ervervete hjerneskader, men kan oppstå senere i livet, for eksempel ved hjerneslag eller hjerneskader etter ulykker.
Hva slags synsvansker snakker vi om?
Graden og arten av vansken varierer avhengig av type skade, når skaden har oppstått, lokalisering og omfang. Hos noen er hjernesynshemningen så alvorlig at personen fungerer som sterkt svaksynt eller blind. Andre har det vi gjerne omtaler som spesifikke vansker med visuell persepsjon.
Kjennetegn ved alvorlig til moderat hjernesynshemning kan være
- usikker blikkontakt
- variabel synsoppmerksomhet
- liten eller manglende synsaktivitet
- mer opptatt av auditive og taktile stimuli enn av visuelle
Lettere hjernesynshemning kan gi spesifikke vansker med å
- kjenne igjen personer
- kategorisere former og figurer
- oppfatte og bearbeide stimuli fra flere sanser samtidig
- skille figur fra bakgrunn
- skille detaljer fra helhet eller omvendt
- utføre oppgaver som krever samarbeid mellom syn og motorikk (skrive, tegne, legge puslespill)
- danne seg en riktig oppfatning av bevegelse
- finne fram på ukjente steder og finne foran og bak på klær (orientering og romlige relasjoner)
Tidlig innsats - Statped tilbyr tverrfaglig utredning av synsfunksjon
Tidlig innsats er viktig for å sikre god oppfølging av barn, unge og voksne med særlige behov i opplæringen. Når det er mistanke om CVI, kan kommunen/PPT søke Statped om tverrfaglig utredning av synsfunksjon. Utredningen gir et grunnlag for å kunne gi råd om tilrettelegging. Før henvisning til Statped, må det være foretatt undersøkelse hos lokal øyelege og eventuelt psykolog eller andre fagpersoner.
Les mer om CVI og om syn og sammensatte vansker på statped.no/syn.
Les om ny dansk forskning på CVI (forskning.no).