Ervervet hjerneskade i skolen

Skolen er en viktig rehabiliteringsarena for eleven. I tillegg til å oppleve seg inkludert og ha sosialt samvær med venner, skal eleven trene seg opp igjen etter skaden.

Eleven skal trene opp evne til læring generelt, kognitive funksjoner spesielt, og legge grunnlag på nytt for mestring i en ny hverdag.

Fysioterapeut, ergoterapeut, logoped, med flere kan gjennomføre opptrening/rehabilitering i skolehverdagen hvis det er hensiktsmessig. For eksempel kan fysioterapi foregå i gymtimene, logoped kan jobbe med kommunikasjon og spisevansker, ergoterapeut kan tilpasse sittestilling/arbeidsplass.

Det er ofte og som regel behov for tilpasninger i skolehverdagen etter en skade.

Tilpasninger kan også være praktiske ting som ekstra sett med bøker, men det er som regel også behov for å endre måten å lære på, og man må ofte ta valg som å redusere fag på grunn av lærevansker og endringer i kognitiv og motorisk funksjon.

Ofte blir eleven veldig sliten i hodet (hjernen) av å tenke og anstrenge seg, og kapasiteten er redusert. Press og krav må ofte reduseres.

Skolen har ansvar for at eleven skal nå sine opplæringsmål i henhold til Kunnskapsløftet, men disse kan reduseres og individualiseres. Da må imidlertid PPT (Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) vurdere og skrive en eventuell sakkyndig vurdering. Sakkyndig vurdering må evalueres jevnlig, da funksjon til eleven kan være i stadig endring.

Alle har rett til tilpasset opplæring ifølge Opplæringsloven § 1-3.Ulike tiltak kan settes inn fra skolens side, men dette må som nevnt individualiseres, og tilpasses den enkelte elev i samarbeid med fagpersoner, PPT, eleven, og foresatte. Foresatte kan ellers ha en direkte dialog og henvise til PPT.

Samarbeid mellom skole og hjem er en viktig faktor for at hverdagen og rehabiliteringen skal fungere godt ifølge Opplæringsloven § 1-1 om skole-hjem samarbeid.

Foreldre er sårbare i et slikt samarbeid, og har ofte hatt en tøff tid i en akutt fase etter at skaden har oppstått. Foreldre er avhengig av en skoleledelse, lærere og PPT som lytter til og imøtekommer deres tanker, ønsker og behov.

Loggbok kan være et godt hjelpemiddel slik at foreldre vet hvordan skolehverdagen har vært, og lærere vet om eleven har sovet dårlig og har konsentrasjon og kapasitet deretter.

Lærere som jobber med eleven, bør i størst mulig grad forstå hva skaden til eleven innebærer. Derfor bør lærere som er involvert i opplæringen få informasjon om akkurat denne eleven og denne skaden. Statped kan bistå med informasjon og hjelp til lærere, og PPT. Statped skal først og fremst bistå PPT i kommuner og fylkeskommuner når de trenger råd og veiledning.

Statped kan bistå skolen ved å informere om den ervervede skaden, hva som er viktig, og hvordan opplæringen best kan foregå på kort og lang sikt. Statped kan også bistå ved å informere medelever og andre som har med barnet i skolehverdagen å gjøre.

I en tidlig fase etter en skade, kan det være hyggelig med oppmerksomhet fra medelever i form av for eksempel tegninger og hyggelige ord. Videre er det viktig for eleven å bli tatt godt imot når han begynner på skolen igjen.

Det kan være positivt at medelever får informasjon om skaden og hvorfor deres medelev kan ha behov for ekstra hjelp. Dette kan redusere spekulasjoner og eventuell mobbing. Informasjon kan også redusere engstelse hos medelever. Noen ganger ønsker foreldre å informere i klassen selv. Spesielt gjelder dette i en tidlig fase.

Mange elever strever med vennskap og sosiale relasjoner etter en ervervet skade. Det kan være mange årsaker til at sosial kompetanse har blitt annerledes etter en skade. Språkvansker kan være en del av dette. Atferd og følelser kan ha blitt vanskeligere å regulere, men ofte er det flere faktorer som innvirker på at samhandling og kommunikasjon blir utfordrende.

Læring blir som regel mer utfordrende når en elev får usynlige vansker (kognitive vansker). Eleven må kanskje lære på en annen måte enn tidligere. Kanskje må han bruke sansene på en annen måte enn før. Eleven kan trenge forklaringer og forenklinger, og ha behov for mange pauser. Tankefunksjoner går generelt saktere, og han kan streve med å gjøre flere ting samtidig.

For å lære må man bygge på ressurser og sterke sider. Motivasjon og mestring er viktige faktorer. Målene må være spesifikke, målbare, attraktive, realistiske, tidsbestemte, og kunne evalueres. Konteksten man lærer i er vesentlig. Tidlig innsats og inkludering i fellesskapet er viktig for å nå målet. Bedring skjer over tid, og evnen til å lære vil være i utvikling gjennom hele livet.

• Planlegge skolestart etter en skade
• Tett oppfølging kreves som regel
• Begynne forsiktig på skolen, men må vurderes opp mot type skade/sykdom, og funksjon.
• Evaluere og vurdere tiltak jevnlig i samråd med foreldre
• Skolen er en viktig rehabiliteringsarena for barna, og de trenger en meningsfull hverdag så fort som mulig i den grad det lar seg gjøre.
• PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) bør involveres. Det er de som skriver sakkyndig vurdering (i samråd med foreldre). Sakkyndig vurdering er en utredning og tilråding som skal si noe om innhold, omfang og organisering (Opplæringsloven§ 5-3). E
• Skolen ved rektor skriver enkeltvedtak som inneholder den faktiske undervisningen. Den er som regel samsvarende med den sakkyndige vurderingen.
• Skolen bør få informasjon fra helse om hva skaden/sykdommen innebærer, og følgene av skaden/sykdommen. Dette må eventuelt foreldresamtykke til.
• De som bør få beskjed og informasjon er skoleledelsen, helsesøster, spesialpedagogisk ansvarlig på skolen, sosiallærer, kontaktlærer, andre lærere som har eleven. De andre elevene i klassen bør også få informasjon de trenger. Innholdet i denne informasjonen bør drøftes av involverte skoleansvarlige.
• Er det opprettet en ansvarsgruppe og koordinator rundt eleven, er skolen pliktig til å delta i arbeidet med IP (Individuell Plan) ref. § 15-5).
• Kompetansemål, fag, måten og lære på bør drøftes. I dette ligger også mål på kort og lang sikt. Er studiekompetanse på sikt et mål bør man kanskje ikke velge bort studiekompetansefagene; norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag, og historie. Ved å velge bort disse fagene mister man retten til studiekompetanse.
• Eleven med ervervet hjerneskade har ofte glemt noe gammel kunnskap, og må tette hull.
• Kartlegging og evaluering bør foregå med jevne mellomrom i samråd med foreldre/pårørende, PPT, og lærere.
• Tiltak kan være mange, og ulike tiltak bør evalueres, basert på funksjon generelt, helsetilstand, og i samråd med PPT og andre involverte i konteksten barnet befinner seg i.
• Behov for ergoterapeut, fysioterapeut, logoped i skolehverdagen bør vurderes.
• En ervervet hjerneskade er noe man må leve med. Livslang tilrettelegging må oftest til.
• Kontinuitet i opplæringssituasjonen bør tilstrebes.
• Gruppe og klasseundervisning må vurderes og balanseres.
• Man bør lære om sin egen skade
• Elevens interesser og motivasjon bør være et utgangspunkt for læring i størst mulig grad
• Eksamen og prøver bør tilrettelegges. F.eks. flervalgsoppgaver (multiple choice), muntlige prøver.
• Eleven kan trenge ekstra sett med bøker eller digitale hjelpemidler.