Ervervet hjerneskade i skolealder

Barn møter nye og større krav når de begynner på skolen. Kravene kan være ekstra utfordrende for en elev med ervervet hjerneskade.

Vi må se en ervervet hjerneskade i et utviklingsperspektiv. Konsekvensene av skaden endrer seg gjennom livet, særlig når omgivelsene endres.

Les om vanlige følger etter en ervervet hjerneskade.

Nye utfordringer i skolen

Barn stilles overfor nye utfordringer når de begynner på skolen. De møter også nye utfordringer når de går fra barneskole til ungdomsskole og til videregående opplæring. 

Kravene øker når barna blir skolebarn fordi:

  • Skolen stiller høyere krav til at barna må planlegge, holde oversikt og styre seg selv (eksekutive funksjoner). Alt dette kan være utfordrende for barn med ervervet hjerneskade.
  • Skolen stiller høyere krav til å forstå, oppfatte, bearbeide informasjon og arbeidshukommelse (kognitive evner).
  • Barna må lære seg nye læringsstrategier. Strategiene fra barnehagen kan ikke alltid brukes på når de blir eldre.

Hvis eleven får det vanskelig etter et skolebytte, må foreldre og lærere følge godt med. Dette er trolig et uttrykk for at noe må gjøres.

Må klare mer selv

Kravene til indre struktur øker når barna blir eldre. De må klare mer selv. På skolen må de klare å få spist opp maten sin, finne rommet de skal være i og sette i gang med oppgaver selv.

En ervervet hjerneskade gjør det ofte vanskeligere å skape en slik indre struktur. Elevene trenger vedvarende tilrettelegging. 

Tiltak i skolen

Her er noen overordnede tiltak i skolen.

Godt miljø

Skap et godt psykososialt miljø. Dette er avgjørende for læring og trivsel.

Tydelig ledelse

Ha en god klasseledelse med struktur og forutsigbarhet, hvor eleven får hjelp til overblikk og vet hva læreren forventer i de ulike oppgavene.

God kommunikasjon

Legg til rette for god kommunikasjon mellom skole og hjem for å holde øye med trivsel, dagsform og utvikling.

En ting om gangen

Unngå multitasking. Gjør en ting om gangen og gi en beskjed om gangen.

Faste rutiner

Lag faste rutiner. Det utvikler gode arbeidsvaner og stiller færre krav til overblikk og planlegging.

Pauser

Legg inn pauser fra krav og oppgaver hvis eleven har en økt slitenhet. Det gir eleven tid til å bearbeide kunnskapen og gjøre seg klar til å lære mer.

Krevende i puberteten

Når elever blir større, øker fokuset på kropp og utseende. Dette skjer særlig når de kommer i puberteten. Noen unge med ervervet hjerneskade opplever puberteten ekstra krevende og står i fare for å utvikle angst og depresjon.

Etter en skade er elevene gjerne mindre modne og senere utviklet. Unge med kreft har gjerne mistet håret og kommer senere i puberteten på grunn av strålebehandling. Dette kan gi følelser av skam og skyld.

Vær derfor oppmerksom på det økende spriket mellom medelever og eleven med ervervet hjerneskade. 

Overgang til utdanning eller jobb

Overganger er generelt vanskelig for mennesker med en ervervet hjerneskade. Forbered derfor overgangen til utdanning eller jobb i god tid. 

Forberedelsene kan bli en positiv opplevelse hvis eleven får reflektere rundt ønsker for fremtiden med en god sparringspartner. Ta eleven med i prosessen slik at hun føler seg trygg.

Les mer om overganger.

 

Barn som lever med hjerneskader etter ulykker

Barn med hodeskader sliter med å følge med på skolen og på vennenes kjappe prat. Hjelpeapparatet og skolen kan for lite om hvordan skader etter ulykker påvirker barna.

Her kan du lese forskningsresultatene

Kjennetegn på EHS

En ervervet hjerneskade kan ha synlige og usynlige kjennetegn. Vi øker muligheten for læring og utvikling når vi forstår disse kjennetegnene.

Les mer om kjennetegnene