Veileder – Tilbake til skolen etter hodeskade

Råd til PPT og lærere.

En jente som holder opp et penal med penner i ulke farger

Innhold

Fakta om ervervet hjerneskade

Hvert år får cirka 1600 barn og ungdommer en traumatisk hodeskade etter å ha skadet seg i lek, fritidsaktiviteter, trafikkulykker og vold. Skaden kan være alt fra lettere hjernerystelser til alvorlige hodeskader. Omfanget avgjør hvilken medisinsk oppfølging de får. Noen er kort innom lege for en sjekk, mens andre er på sykehus en periode. Barn med alvorlige skader må ofte tilbringe tid på rehabiliterings-avdelinger. Alvorlighetsgraden ved hendelsen sier ikke alltid noe om hvordan det kommer til å gå med barnet. Skolen er en svært viktig rehabiliteringsarena for eleven. Derfor må veien tilbake til skolen bli forberedt og planlagt til elevens beste. De opplæringsansvarlige i kommuner og fylkeskommuner har ansvar for dette.

En traumatisk hjerneskade kan gi fysiske, kognitive, personlighetsmessige og sosiale konsekvenser. Endrede faglige og sosiale ferdigheter kan gi utfordringer i opplæringssituasjonen. Noen elever trenger bare litt ekstra hjelp, mens andre får omfattende hjelpebehov. Alle elever har krav på tilpasset opplæring utfra evner og forutsetninger. De elevene som ikke får tilfredsstillende utbytte av skolens tilpassede opplæring, har rett til spesialundervisning.

Det er viktig at PPT og skole har kompetanse om hodeskader og hvilke følger det får for opplæringen. Dette heftet er ment som en hjelp og et utgangspunkt. Fokus er på traumatisk hodeskade, men tipsene kan også brukes for elever med hjerneskader etter sykdom.

Planlegging

Planlegg returen til skolen godt. Det gjør det lettere for eleven å vende tilbake og bidrar positivt i rehabiliteringen ved at alle er forberedt.

Stoler i ulike farger rundt et rundt bord. Det ligger tannhjul oppå bordet s om henger sammen i en sirkel

Kontakt skole-hjem

Skole og hjem må ha tett kontakt. Foresatte kan informere om status og elevens medisinske historie. Det er nødvendig å samle informasjon fra eventuelle epikriser og utredningsrapporter – hvilke pedagogiske følger kan skaden få?

Henvisning til PPT

Henvis tidlig til PPT. PPT blir en viktig samarbeidspart og kan bidra med nødvendig evnemessig og pedagogisk utredning. PPT må skrive en sakkyndig vurdering hvis eleven har endrede opplæringsforutsetninger og behov etter skaden. Deretter må skolen fatte enkeltvedtak og utarbeide en individuell opplæringsplan.

Ansvarsgruppe

Opprett en ansvarsgruppe rundt eleven. Den kan bestå av foresatte, skole, PPT, koordinator fra kommunal helsetjeneste og andre. Sørg for gjensidig
informasjonsutveksling, rolleavklaring og ansvarsfordeling (jmf. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester).

Felles forståelse

Sørg for å få en felles forståelse av elevens her-og-nå-situasjon. Planlegg i fellesskap en best mulig tilbakeføring til skolen. Hva er realistiske opplæringsmål?

Rammefaktorer

Skolen må få oversikt over tilgjengelige rammefaktorer. Hvilke fysiske og menneskelige ressurser har skolen? Har skolen det som trengs for at eleven kan mestre? Rektor og administrasjon er viktige samarbeidsparter i denne fasen.

Informasjon

Vurder hvem som bør få informasjon og hva det skal informeres om. La eleven ta del i prosessen, om mulig.

Tilbake til skolen

Når eleven kommer tilbake til skolen, må planene gjennomføres. Sørg for god kommunikasjon og samarbeid om elevens læringsutbytte. Læreren må observere og se etter tegn på om en er på rett vei.

En lyspære med et spørsmålstegn inni: Hva vet vi og hva må vi vite mer om ?

Tid til samarbeid

Timeplanfestet møtetid på skolen er nødvendig for å få samarbeidet rundt eleven til å fungere.

Observasjon og kartlegging

Observer og kartlegg elevens atferd, ferdigheter og responser. Hva ser vi og hva kan være forklaringen på det vi ser? Reflekter i fellesskap, det gir en felles forståelse for utfordringene.

Ytre faktorer/ kontekst

Se sammenhengen mellom hva eleven faktisk får til, elevens forutsetninger, i hvilken kontekst lærestoff blir presentert, innhold og mål i undervisningen,rammebetingelser, og hvilke hjelpebetingelser som må være tilstede for at læring skal skje osv.

Tilpasning av materiell

Vurder og tilpass undervisningsmateriell og bruk av digitale hjelpemidler i tråd med elevens utvikling.

Observasjon av sosiale forhold

Observer hvordan eleven har det sosialt på skolen. Elever lærer av hverandre og skolen har et ansvar for at eleven er inkludert. Medelever bør få vite at eleven kan opptre annerledes enn før, både faglig og sosialt. Diskuter hvordan medelever best kan hjelpe. Eleven det gjelder må selv være delaktig i dette.

Samarbeid med hjemmet

Tett samarbeid med foresatte er en forutsetning, samt samarbeid med ulike hjelpeinstanser.

Veien videre

  • Vi må se en ervervet hjerneskade i et utviklingsperspektiv. Konsekvensene av skaden endrer seg. Det gjør også elevens behov. Omgivelsene må derfor endre sine krav og forventninger i tråd med elevens utvikling. Metodikk og opplegg som ser ut til å være gode for eleven, videreføres og videreutvikles.
  • Evaluer og vurder hvilke endringer som bør gjøres for at eleven skal få utvikle seg videre og få utnyttet sitt potensiale. Spør eleven hva han selv mener.
  • Fortsett med å samle inn informasjon fra personer i elevens nærmiljø. Bruk ny informasjon aktivt i systematisering av undervisningsopplegg og mål.
  • Samarbeid internt på skolen og med andre fagpersoner og foresatte for å vurdere endringer som oppstår underveis.

Didaktiske overveielser

Elever med hodeskader kan ha utfordringer i opplæringssituasjonen. Skolen og PPT må derfor gjøre mange overveielser når skolehverdagen skal tilrettelegges. Noen av dem er:

  • Tilstedeværelse og lengde på skoledagen. Finn ut når er eleven mest opplagt. Vurder tid i gruppe, tid alene, tid i klasse, pauser og friminutt.
  • Ressurser og vansker hos eleven. Hva sliter eleven mest med? Noen vanlige områder er oppmerksomhet, hukommelse, språk og kommunikasjon, tempo, trettbarhet, sensoriske forhold (syn, hørsel, taktilt, osv.), eksekutiv funksjon (organisering, planlegging, utføring, evaluering, initiativ, fleksibilitet osv.)
  • Sosiale forhold og inkludering. Finn ut hva som fungerer i og utenfor klasserommet. Grupper, elev-venn/god støtte, voksenstyrt aktivitet i og etter skoletid, hvem har eleven utbytte av å være sammen med, gi eleven gode samspillsmuligheter og kommunikasjonsstøtte, husker eleven avtaler, trenger eleven hjelp til å finne fram på skolen, er eleven spesielt sensitiv (lyd, berøring, lys osv.).
  • Mange faktorer påvirker hvor parat og opplagt eleven er for å lære – også «input» i løpet av skoledagen. Å bli sett og forstått bidrar til mestringsfølelse hos eleven. Dette kan ha positive ringvirkninger på utholdenhet og innsats.

Elever som bruker nettbrett og mobil

Sjekkliste på skolen

Fysiske og miljømessige forhold

  • Lett tilgjengelige undervisningsrom
  • Organisering av læremiljøet (ryddig, oversiktlig,fjerne fysiske hindringer, støy, lys osv.)
  • Mest mulig stabilt personale
  • Digitalt utstyr, eks. SMART-board, PC, mobiltelefon og nettbrett for elever
  • Spesielle hjelpemidler eleven trenger

Struktur og organisering

  • Oversikt over dagen og timen. Visualisering og elektronisk påminning
  • Forberede eleven og være i forkant av undervisningen i klassen
  • Hvor mange timer pr. dag
  • Hvor lange jobbe-økter. Bruk gjerne klokke
  • Identifiser gode pauser som lader opp igjen batteriene for eleven
  • Organisering av undervisningsmateriell. Utvalg, understreking, notater, Power Point-presentasjoner m.m.
  • Huskehjelp, i form av LOGG, mobiltelefon, kalenderfunksjon, tankekart, assistent osv.

Læreprosesser og arbeidsmåter

  • Hjelp til oppgaveanalyse og igangsetting
  • Hjelp til å holde seg i gang
  • Ta utgangspunkt i elevens sterke sider
  • Ta hensyn til tempo og progresjon
  • Hvordan tenker eleven, og hvilke læringsstrategier fungerer?
  • Bruk av lettles-versjoner av fagbøker og annen litteratur, SMART-bøker
  • Forenkling av tekster, omfang, språklig gjennomgang, visuell- og auditiv framstilling (lydsyntese), apper, video/YouTube ol.

Tips til videre lesing

Side 1 av 1