Læring hos barn og unge med hørselshemming

Opplæringspraksiser som fungerer godt for barn og unge med små og store hørselstap. Rapport fra Statped og NTNU Samfunnsforskning.

Fakta og tilgjengelighet

Kategori: Statpeds ressurser

Språk: Bokmål

Format: PDF

Rapporten har tittelen "Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming". 

Barn og unge med store og små hørselstap strever ofte mer enn andre i barnehagen og på skolen.

Hørselshemmede barn og unge kan ha lett nedsatt hørsel, alvorlig nedsatt hørsel eller være døve.

Tradisjonelt har opplæring av hørselshemmede barn og unge hatt fokus på døve elever eller elever med store hørselsnedsettelser.

Opplæring av barn og unge med moderate til milde hørselsnedsettelser, som antatt er en større gruppe, har i mindre grad vært i fokus, selv om denne gruppen strever like ofte i barnehagen og på skolen.

Mange tiltak for hørselshemmede barn og unge

Det finnes mange tiltak for hørselshemmede barn og unge. Her er hovedfunnene i rapporten:

Organisering, støtte og kompetanse

  • Barn og unge med nedsatt hørsel opplever å bli mer inkludert og få bedre læringsutbytte når ledelsen støtter tilretteleggingstiltak og organisering i barnehage og skole. Det gjelder både fysisk tilrettelegging, organisering av personell og organisering av barn og elever.
  • Barn og unge med nedsatt hørsel opplever bedre læringsutbytte når lærerne har god kompetanse om hørselshemming.
  • Hørselshemmede elever opplever bedre læringsutbytte når tilgangen til tolk er god, og når tolken deltar i fagfelleskapet på skolen og samarbeider godt med lærere og andre ansatte.

Læringsmetoder

  • Det er positivt at døve barnehagebarn har andre strategier enn sine hørende jevnaldrende når de begynner å skape tekster. Differensiert læringsmetodikk er positivt for hørselshemmede barn.
  • «Co-enrollment», det vil si at mer enn bare én hørselshemmet elev går i vanlig klasse, er et organisatorisk grep som synes å virke positivt på læring og inkludering for elever med hørselsnedsettelser.
  • Noen elever med nedsatt hørsel ser ut til å få et bedre læringsutbytte når lærestoff gjennomgås med lærer på tomannshånd før ordinær timer.
  • Tospråklig tilnærming styrker muligheten for læring og deltakelse for barn og unge med hørselstap. Det kan være lettere å stave dersom håndalfabetet benyttes med barnehagebarn, både for hørselshemmede og hørende barn.
  • Utvikling av leseforståelse for hørselshemmede barn og unge synes å bli bedre gjennom intervensjoner med bruk av såkalte «reading buddies», der større barn som har utfordringer med lesing har høytlesning for yngre barn av bøker beregnet på yngre barn.
  • Matematikkinnlæring for døve ungdom synes å bli bedre ved å ha en egen tegnspråkordbok for matematiske begrep

Inkludering og sosial interaksjon

  • Programmer som fokuserer på å øve sosiale ferdigheter, kan være et virkemidlene for å oppnå sosial interaksjon for hørselshemmede barn og elever.
  • Co-enrollment, som innebærer at mer enn bare én hørselshemmet elev er i en ordinær klasse, er en metode som virker positivt på læring og inkludering for elever med hørselsnedsettelse.
  • Felles oppgaveløsing gjennom co-enrollment for elever med hørselshemming og hørende elever har en positiv effekt for samhørighet i klassen.
  • Co-enrollment som metode fører til bedre samarbeid blant lærerne som underviser elever med nedsatt hørselstap

Tilrettelegging

  • Barn og unge med nedsatt hørsel konsentrer seg bedre og deltar mer aktivt i diskusjoner når de er skjermet for visuell støy.
  • «Push-in»-modellen, som innebærer at ekstra ressurser trekkes inn i det inkluderende klasserommet, ser ut til å fungere bedre for noen elever med hørselsnedsettelse enn når de tas ut av klassefellesskapet for å ha egne opplegg («pull-out»-modellen).
  • Gruppeundervisning med flere døve/hørselshemmede elever, «cluster sites», ser ut til å fungere bra for noen elever med hørselsnedsettelse.

Mer om rapporten

Statped og NTNU Samfunnsforskning har gått gjennom et stort antall publikasjoner fra de siste 15 årene som har hatt fokus på hørselshemmede i barnehage og skole.

Det er få studier som sier noe om hva som kjennetegner gode læringsprosesser for hørselshemmede barn og unge. Mange studier tar opp språkopplæring og språkvalg for døve og hørselshemmede barn, men kobles i liten grad til didaktikk, generell opplæring og generelle opplæringsmetoder. De fleste publikasjoner omhandler døve elever eller elever med store hørselsnedsettelser, og i mindre grad den antatt større elevmassen med moderate til milde hørselsnedsettelser.

Forskergruppen har bestått av Johan Hjulstad, Gry Mette D. Haugen, Anne Hildrum Holkesvik, Sigrid Elise Wik og Patrick Kermit.

Les om læring hos barn og unge med hørselshemming på udir.no.