Overganger mellom aktiviteter

Overganger er situasjoner der vi gjør et skifte i aktiviteter. Det kan være vanskelig å avgrense og definere en overgang da den ofte begynner i en aktivitet som skal avsluttes, og går over i en aktivitet som skal startes opp.

Overgangene handler om å «lande» eller avslutte en aktivitet og komme i gang med en annen aktivitet. Disse situasjonene kan være kaotiske. For barn som har manglende impulskontroll, høyt aktivitetsnivå, konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, blir dette ofte en konfliktsituasjon. Det kan være utfordrende å ivareta barna på en god måte gjennom en situasjon som kan være kaotisk, støyende og uoversiktlig.

Organisering

Overgangssituasjonene er også meget kritiske når det kommer til hvordan vi gir beskjeder og informasjon. For at du som er voksen, skal lykkes med overganger, er det viktig at du forbereder barna og får en oversikt over situasjonen. Dersom du gjør forberedelsene muntlig og med visuell støtte, er sannsynligheten stor for at barn som har oppmerksomhetsproblematikk, får med seg informasjon om hva som skal skje. Det er viktig at du som er barnehagelærer, vurderer hva det enkelte barn med oppmerksomhetsproblemer trenger av forberedelser. Noen barn trenger flere og hyppige forberedelser for å avslutte.

For barn i barnehagealder, og for barn med uro og oppmerksomhetsproblematikk spesielt, kan tidsbegrepet ofte være vanskelig. Å fortelle et barn at det er fem minutter igjen, er for mange et for lite konkret bilde på hvor lenge det er igjen av aktiviteten. Hvis du forteller barnet hvor mange eller hvilke aktiviteter det rekker og kan gjøre på fem minutter, vil barnet trolig oppleve beskjeden som mer konkret og forståelig.

Når du som voksen skal forberede barn på at det er tid for å avslutte en aktivitet, er det også viktig at du finner balansen mellom NOK og FOR MYE. For lite forberedelse medfører ofte at barn med vansker får problemer med å avslutte på en god måte. For mye forberedelse kan for noen av disse barna virke forstyrrende og masete, og kan føre til at aktiviteten ikke blir avsluttet godt.

Overgangssituasjonene er ofte preget av beskjeder og informasjon. Her er det viktig at du som er voksen, sikrer at du faktisk har barnas oppmerksomhet, som for eksempel å gi et tydelig og avtalt signal når du gir informasjon.  I aktiviteter som er fengende, vil mange barn som har oppmerksomhetsvansker, gå veldig inn aktiviteten de holder på med. Deres oppmerksomhet virker ensporet og kan være det vi kaller overfokusert. På den måten kan oppmerksomheten være ganske utilgjengelig for både impulser utenfra og nye kollektive beskjeder.

Barn med høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsrelaterte vansker profiterer ofte på en fast og kjent struktur. Dersom du som er voksen, lykkes med å organisere barnehagedagen etter et forholdsvis fast program, vil dette også bidra til mer kjente og forutsigbare overganger.

I overgangssituasjoner vil det ofte oppstå venting. Det er viktig at du som er voksen, tilstreber at barn med høyt aktivitetsnivå i minst mulig grad har ventetid. Du kan forebygge tapsopplevelser og mulige konfliktsituasjoner ved å fylle «ventetiden» for disse barna med et konkret gjøremål eller en planlagt og strukturert aktivitet.

For mange barn, både med og uten vansker, vil det være til stor hjelp om du som er voksen, har laget en visualisert dagsplan som tydeliggjør strukturen for dagen. Også når det gjelder overganger er det viktig at du reflekterer over hvordan en slik plan skal se ut for å være mest mulig støttende for de barna som trenger den mest. Du bør derfor prøve deg litt frem. Viktige spørsmål blir:

  • Hvordan skal planen se ut?
  • Hvor mye visualisering skal planen ha?
  • Hvor detaljert skal planen være? 

Små justeringer på disse områdene kan gjøre store utslag for om barna opplever planen som nyttig og støttende.

Voksenrollen

Under avviklingen av en overgangssituasjon bør du først og fremst ha avklart på forhånd hvem som gjør hva, og hvordan og hvor er det mest hensiktsmessig at dere som er voksne, fordeler dere for at situasjonen skal bli mest mulig oversiktlig.

Overgangssituasjoner er også meget kritiske når det kommer til hvordan vi gir beskjeder og informasjon. Er vi sikre på at barna vet hva som skal skje, hva de skal gjøre og hva som skal skje etterpå? I arbeid med voksenrollen kan det være nyttig at du reflekterer over hvor gode dere er på enkel og tydelig kommunikasjon. Viktige prinsipper er

  • en beskjed om gangen
  • en informasjon om gangen
  • en forventning om gangen
  • en oppgave om gangen
  • en instruksjon om gangen

Det er ganske vanlig at en beskjed egentlig inneholder mange beskjeder. Eksemplet under er ikke uvanlig, men det krever bevissthet hos voksne å registrere at dette er noe vi ofte gjør:

Da kan vi avslutte leken og starte rydding. Når vi er ferdige med å rydde, kan alle vaske hendene før de setter seg på plassen sin, for nå er det mat.

Når du ser nærmere på beskjeden over, ser du at den inneholder fem ulike beskjeder:

  1. avslutte leken
  2. begynne å rydde
  3. vaske hendene
  4. sette seg på plassen
  5. spise

Problemet med denne type beskjeder er at barn med AD/HD-relaterte vansker, sjelden får med seg alle disse del-beskjedene. De får kanskje med seg en eller to av disse beskjedene. I dette konkrete eksemplet kan resultatet bli at barnet avslutter leken og setter seg ved bordet uten å delta i rydding og håndvask.

I tillegg er det viktig at du som er voksen, reflekterer over formuleringene dine i disse situasjonene. Er du konkret og entydig, eller formulerer du deg på en slik måte at barna kan misforstå eller gjette hva du legger i det du sier? Beskjedene bør være veiledende for barnet. Du skal først og fremst fortelle helt konkret hva barnet skal gjøre, og i mindre grad hva det ikke skal gjøre.

Følgende eksempel kan illustrere dette:

En jente på tre år satt med bordet og spurte om hun kunne få mer juice. Den voksne svarte ja, og jenta løftet glasset opp og holdt det høyt opp over bordet mens hun sang. Den voksne ville at jenta skulle sette glasset ned på bordet og flytte hånden vekk. Erfaring tilsa at jenta kom til å ta glasset til seg før den voksne var ferdig med å helle oppi. Ettersom jenta i tillegg virket uoppmerksom, fikk jenta beskjed om å slutte å tulle. Jenta fortsatte på samme måten og gjentok at hun ville ha mer juice. Den voksne ble litt provosert og sa til jenta at hun ikke fikk mer juice før hun sluttet å tulle. Til slutt sa den voksne: «Sett glasset på bordet, og ta armen vekk». Jenta fulgte umiddelbart opp beskjeden.

Jenta ville på ingen måte være provoserende eller vrang, hun forsto bare ikke hva den voksne mente med «slutte å tulle».