Samlingsstund

Den tradisjonelle samlingsstunden som aktivitet er ofte fast innarbeidet i daglige barnehagerutiner, og er en felles start på dagen. Faste aktiviteter gir god forutsigbarhet for alle barn. Samlingsstunden kan imidlertid være krevende for barn som har høyt aktivitetsnivå og konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, om du som er voksen, ikke tar hensyn til disse barna.

Samlingsstunden stiller gjerne krav om å sitte i ro, være oppmerksom på tema og kunne vente på tur. Barna skal ha både fokusert oppmerksomhet og delt oppmerksomhet fordi en del samlinger er i dialogsform. Her må du som er voksen, må være oppmerksom på skifter i samtaler både mellom barna og de voksne og barna seg imellom. Gjennom samlingsstunden er gjerne også noe framlagt i fortellerform og med visuell støtte i form av bøker og bilder.

Hvis du legger opp til aktiviteter som er lite fengende for barnet, kan tapsopplevelsen bli stor. Et impulsivt barn med høyt aktivitetsnivå klarer ikke å fokusere. De mister oppmerksomheten, blir urolige og må kanskje forlate gruppa.

Samlingsstunden er trolig den mest strukturerte og voksenstyrte aktiviteten i barnehagen. Rammene er ofte forutsigbare og klare. Det stiller derfor ikke samme krav til organisering og kontroll som de friere aktivitetene, men derimot mer krav til oppmerksomhet, ro og sosial tilpasning.

Målet i samlingsstunden er, på lik linje med for eksempel måltidet, preget av mange «høyverdige» målsetninger. Barnehagen har vanligvis et inkluderingsperspektiv knyttet til samlingsstunden. Det heter seg gjerne at barna skal utvikle en fellesskapsfølelse, toleranse for mangfold og sosiale ferdigheter. I tillegg er det et mål om at barnet skal sitte i ro, vente på tur, rekke opp hånden og være en aktiv deltaker i det som foregår.

Det er viktig at du som er voksen, er kritisk til hvilke aktiviteter du fyller samlingsstunden med for at urolige barn med oppmerksomhetsproblematikk skal ha tilsiktet utbytte. Å sitte i lang tid og høre på hva hvert enkelt barn har gjort i helgen kan eksempelvis bli for krevende og lite fengende for barn med oppmerksomhetsvansker og motorisk uro. Hvis du skal prioritere denne aktiviteten, kan det være lurt å vurdere om den muligvis egner seg bedre under måltidet etter at barna har forsynt seg og er i gang med å spise. Da vil du samtidig kunne gjøre den andre delen av måltidet mer strukturert.

Organisering

For at samlingsstunden skal bli hyggelig med fokus på glede og mestring for alle, er det noen valg som du bør vurdere og diskutere for å unngå tapsoppvelser for enkeltbarn.

  • Skal dere samle hele avdelingen, eller skal dere dele opp barna i grupper etter alder og modning?
  • Barn med høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsproblematikk profiterer ofte på forutsigbarhet. Kan dere legge inn noen faste elementer som tydeliggjør start og avslutning, og at dere gjør dette på samme måte hver gang?
  • Det er blant annet viktig å ta hensyn til barnets oppmerksomhetsvansker, aktivitetsnivå og lave utholdenhet. Dere må derfor vurdere tidsrammen ut fra barnegruppen og barnet med oppmerksomhetsrelaterte vansker.
  • Hvis dere legger inn et variert program som tar hensyn til barnets aktivitetsnivå, med hyppig skifte av aktivitet, som musikk, sang, rytmeinstrumenter og bevegelse, kan urolige barn med høyt aktivitetsnivå bli fenget og som regel klare en lengre tidsramme.
  • Hvordan utnytte den sterkeste læringskanalen? Flere barn med oppmerksomhetsvansker er ofte sterkest på den visuelle kanalen. For å fange barnets oppmerksomhet bør dere optimalisere visualisering. Er det mulig å få til dette som et ledd i forberedelsene?
  • Hvis dere er godt forberedt, kan elementer som morsomme innspill og oppfølgende eller undrende spørsmål komme godt med for å fremme barnets oppmerksomhet.

Du må også vurdere hvordan du kan gi en god oversikt over dagens innhold. Siden samlingsstunden ofte er på formiddagen, vil det være gunstig om du lager en visuell plan med visuelle illustrasjoner som du kan gjennomgå med barnet.  

For å fremme oppmerksomheten er det positivt med en dags- og aktivitetsplan med bilder og visuelle symboler kombinert med enkeltord. Slike planer er gunstige for alle barn. Mange barn profiterer også på ytterligere sekvensiering. Da viser du også bilder for innholdet i en enkelt aktivitet. En slik plan vil også kunne kompensere for barnas manglende tidsperspektiv ved å visualisere hvor langt de er kommet i aktiviteten på dagen.

Andre rammebetingelser som har betydning, er plassering. Du må være deg bevisst hvilke valg som ligger til grunn for løsningene dere praktiserer.

Hvilke vurderinger ligger til grunn for hvor og hvordan barna er plassert i samlingsstunden? Barn med høyt aktivitetsnivå og oppmerksomhetsvansker er ulike når det gjelder hvor og hvordan de bør sitte. For noen vil det være mest hensiktsmessig å ha en fast plassering, gjerne på en ende. For andre kan det medføre at den beste strukturen vil være å sitte på en stol ytterst i en rekke. Noen vil, grunnet motorisk uro, ha utbytte av å sitte på gulvet eller kompensere for uro ved å «fikle» med noe i hånden, for eksempel et viskelær, en ertepose eller lignende. Enkelte ganger trenger du å gi barnegruppen en kort begrunnelse for forskjellsbehandling.

Voksenrollen

For at samlingsstunden skal bli en positiv opplevelse, bør dere diskutere og avklare voksenrollen.

  • Hvordan kan dere organisere samlingsstunden best mulig for å fremme utvikling?
  • Hvilke målvalg og aktiviteter ser dere som aktuelle for mestringsopplevelser og for å forebygge tapsoppvelser for enkeltbarn?
  • Har dere en avklart ansvarsfordeling; som for eksempel hvem av dere som har hovedansvar for å lede og gjennomføre, og hvem som følger opp barnegruppa og barn med spesielle behov? Er det behov for et fang å sitte på?

Når du som er voksen, skal komme med et budskap, er det en fordel om du fokuserer på det som er oppmerksomhetsfremmende, og på å være konkret og at visualiserende. For å unngå misforståelser er det lurt at du bruker korte setninger.

Det vil være nyttig at du observerer barnegruppen fortløpende, spesielt med henblikk på det barnet som erfaringsmessig trenger støtte og oppfølging. Det kan være en utfordring «å lese» barnet, støtte, følge opp og være i forkant. Du som er voksen, må observere barnet og ha en avtalt plan B. Hvis barnet ikke klarer å konsentrere seg, kan den beste løsningen være at du tilbyr handlingsalternativer, men du må ikke presentere det som et nederlag.