Utviklingshemming og inkludering

Tilhørighet er et resultat av holdninger og ambisjoner, organisatoriske løsninger og faglige virkemidler. Barn med utviklingshemming skal ha likeverdig opplæring og de skal ha en naturlig tilhørighet i det sosiale fellesskapet – derfor står inkluderende praksis sentralt.

Tilhørighet av sosial eller faglig art oppstår ikke av seg selv men er noe som barnehage eller skole skaper. Tilhørighet er et resultat av holdninger og ambisjoner, organisatoriske løsninger og faglige virkemidler.

Les mer om inkludering

Inkludering av barn med utviklingshemming omtales gjerne både som en prosess og et produkt. I det løpende arbeidet må barnehage og skole være innstilt på alltid å ha inkluderingsmål for øyet.  Aktiviteter må skreddersys og innhold må tilpasses slik at det passer inn i sammenhenger der barn i fellesskap kan utfolde seg.  I skolesammenheng vil individuell tilpasning av lærestoff inngå som et nødvendig element.  Det ønskede resultatet av en inkluderende praksis vil være at barnet selv opplever seg som en verdsatt og likestilt deltager i det sosiale fellesskapet, og at barnets læringsutbytte er godt.

Siden barn med utviklingshemming vil ha svært ulik grad av funksjonshemming vil virkemidlene som skal til for å skape felles aktiviteter og meningsfulle møtepunkter variere mye. Barnehagens eller skolens ambisjoner om hvordan samhandling barn imellom barna skal arte seg eller hva slags tilrettelegging og voksenstøtte som er nødvendig vil også variere.

Avveininger knyttet til omfang og innhold i fellesaktiviteter, smågruppeaktiviteter eller voksen-barn aktiviteter må gjøres med utgangspunkt i det enkelte barns forutsetninger og hvilke muligheter som eksisterer i miljøet.