En modell for leseutvikling

Vanlig leseutvikling består av faser. Barn går gjennom fasene på stort sett samme måte, men det varierer når barn kommer til de ulike fasene.

Ulike modeller beskriver leseutvikling. Her viser vi en modell der leseutviklingen er delt i seks faser. Hver fase beskriver hvordan lesingen foregår på hvert utviklingstrinn.

Utviklingen stagnerer hvis barnet ikke får nok tid og mulighet til å mestre hver fase. Dette er en avsporing fra normal leseutvikling. Når utviklingen stopper opp, må barnet få pedagogisk hjelp for å komme på rett spor igjen.

De fire nederste trinnene i modellen handler om avkodingsferdighet, mens de to øvste trinnene handler om leseforståelse. Å avkode og å forstå er likevel parallelle prosesser som påvirker hverandre gjennom hele leseutviklingen.

Last ned "Leseutviklingsmodell" etter Spear-Swerling & Sternberg (PDF).

Faser i vanlig leseutvikling

1. Ordgjenkjenning ved hjelp av visuelle holdepunkter

Når barn begynner å lese logoer, som for eksempel Solo, MELK eller Coca Cola, har interessen for lesing våknet. Barnet kjenner igjen utseendet til ordet og er blitt fortalt hva det betyr, men uten å forstå sammenhengen mellom lyd og bokstav.

2. Ordgjenkjenning ved hjelp av fonologiske holdepunkter

Barnet har nå en viss alfabetisk innsikt. Det forstår at bokstavene representerer lyder som i ordnet og systematisk rekkefølge blir trekt sammen til ord. Ord leses ved hjelp av fonologiske holdepunkter. I begynnelsen identifiserer gjerne barnet lyder som er først og sist i ord.

3. Kontrollert ordgjenkjenning

På det tredje nivået i leseutviklingen mestrer elevene å avkode ord nøyaktig. De leser ordene fonologisk lyd-for-lyd. Når ord blir lest flere ganger, øker sikkerheten og farten i ordavkodingen.

4. Automatisk ordgjenkjenning

På dette nivået er avkodingen automatisert. Barna kjenner igjen ordene umiddelbart. Dette kalles ortografisk lesing. Ordavkodingen er nå automatisert og krever ikke lenger oppmerksomhet. Når barna kjenner igjen ord automatisk, kan de bruke fonologisk og ortografisk lesestrategi om hverandre.

5. Strategisk lesing

Elevene utvikler gode strategier for å forstå det de leser. De bruker nå lesing mer og mer for å skaffe seg kunnskap og informasjon.

6. Avansert lesing

På dette nivået benytter leseren seg av høyt utviklede forståelsesstrategier, reflekterer over teksten og kan sammenlikne innholdet i ulike tekster. Leseferdighet fortsetter å utvikle seg gjennom hele livet hvis den blir brukt, utfordret og jobbet med.

Når barnet sporer av fra vanlig leseutvikling

Leseutviklingen stagnerer hvis barnet ikke får nok tid og mulighet til å mestre hver fase. Dette er en avsporing fra normal leseutvikling.

1. Ikke-alfabetiske lesere

Noen elever blir værende i fase 1 og har en ikke-alfabetisk lesemåte. De sporer av fra leseutviklingen før de har fått alfabetisk innsikt. Barna har gjerne vansker med å koble lyd og bokstav og har svak fonologisk bevissthet. De forsøker å lese ved hjelp av visuelle holdepunkter, for eksempel ved å se på formen til ordene, og bruker gjetting som hovedstrategi.

2. Kompensatoriske lesere

Noen elever tilegner seg delvis alfabetisk innsikt, men har svake fonologiske ferdigheter. Disse elevene har sporet av i fase 2. De leser gjerne begynnelsen av ordet og gjetter. Elevene trenger å bli trygge på alle bokstav-lyd-koblingene og på å dra bokstavlydene sammen til hele ord. Avkodingsvanskene blir ikke alltid oppdaget i begynneropplæringen fordi lesetekstene er korte og har enkle setninger.

3. Ikke-automatiske lesere

Noen elever sporer av med ikke-automatisert lesing. De leser sakte, trekker sammen lyd-for-lyd og bruker lang tid på å lese nye ord. Lange og vanskelige ord kan fremdeles bli lest feil.

4. Forsinkede lesere

Dette er elever som har brukt lang tid på å oppnå automatisk ordgjenkjenning. De har lest lite, har lave forventninger til egen lesing og mangler avanserte strategier for leseforståelse.

5. Suboptimale lesere

Dette er elever som har automatisert ordavkoding, men som ikke klarer å bruke gode strategier for å forstå det de leser. Vanskene blir ofte oppdaget seint i skoleløpet og blir tydeligere i videregående skole og når elevene begynner å studere.

Spesialpedagogisk leseopplæring – en veileder 

Veilederen handler om "Helhetslesing – en ramme om metodiske tiltak i spesialpedagogisk lese- og skriveopplæring".