Digital Natives With Reading Difficulties. A study of dyslexic adolescents' integration of conflicting information across web pages and presentation formats

Anette Andresens doktorgradsprosjekt undersøker mulige forskjeller mellom typiske lesere og lesere med dysleksi i håndteringen av multimedielæring.

Bakgrunn

Lesing på nett stiller større krav til leseren enn lesing av en enkelt side med tekst, fordi det i tillegg krever prosessering av forskjellige representasjoner (f.eks. bilder, lydfiler og videoer) og kilder. Dette fordrer at leseren har det som kalles digital leseferdighet. Dette er en ferdighet som må læres. Leserne må blant annet lære hvordan de konstruerer sine egne «lesebaner» og integrerer informasjon som ofte er motstridende, på tvers av websider og representasjoner, til en sammenhengende helhet. Selv om dette kan føre til dypere læring, vet vi lite om hvordan disse nye kravene påvirker svake lesere. 

Formål og funn

Et hovedmål med doktorgradsprosjektet var å undersøke mulige forskjeller mellom typiske og svake lesere når det gjelder hvordan de håndterer kravene til integrering i multimedielæring. I den første artikkelen beskriver vi en kvantitativ studie som sammenligner hvordan tiendeklassinger med og uten dysleksi (N = 44) takler det å integrere informasjon på tvers av flere kilder og representasjoner. I denne studien fant vi at deltakerne uten dysleksi gjorde det klart bedre på integreringsoppgaven enn deltakerne med dysleksi. Videre fant vi at de observerte forskjellene i integrering på tvers av kilder og representasjoner, i stor grad skyldtes forskjeller i arbeidsminne mellom de to gruppene. 

Doktorgradsprosjektet består også av to andre artikler. Den ene av disse beskriver en kasusstudie hvor vi undersøkte forskjellene innenfor gruppen med dysleksi (N = 4) på den samme oppgaven som den som blir beskrevet i den første artikkelen. I denne studien fant vi at i tillegg til forskjellene i lesehastighet og forståelse, var deltakernes forskjellige prosesseringsmønstre relatert til resultatet på kunnskaps- og integreringsoppgavene etter lesing. 

Siden lesing på nett antas å være krevende for arbeidsminnet, undersøker avhandlingens tredje artikkel hvordan arbeidsminne har vært definert og operasjonalisert i nyere forskning på multimedielæring som bruker teori om kognitiv belastning (CLT - Cognitive Load Theory) som viktigste teoretiske rammeverk. Denne undersøkelsen beskrives i den tredje artikkelen i avhandlingen.

Gjennomføring

Prosjektet er fullført. Prosjektperioden var fra februar 2014 – juni 2018
Veiledere: Øistein Anmarkrud, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og Ivar Bråten, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo.

Publikasjon
Andresen, A., Anmarkrud, Ø., & Bråten, I. (in press). Investigating multiple source use among students with and without dyslexia. Reading and Writing, pp 1-26, DOI: