Stammebehandling for voksne – hva hjelper hvem

Hilda Sønsteruds doktorgradsprosjekt setter fokus på hvordan persontilpasset stammebehandling kan bidra til at flere får individrettet og optimalisert stammebehandling i framtiden. 

I vår tid framheves den muntlige kompetansen som en avgjørende faktor for å kunne delta likeverdig på alle arenaer i samfunnet. Vi vet fra egen klinisk erfaring og forskning at personer som stammer, kan være ekstra sårbare for ”livskvalitetshemmende” tilstander som sosial engstelse, inaktivitet og lavt selvbilde. På grunn av store individuelle variasjoner i symptomer og opplevelse av vansken, er det viktig å finne ut hvordan man best kan legge til rette for en mer fleksibel og persontilpasset oppfølging.

Bakgrunn

Det foreligger lite forskning på stamming og stammebehandling i Norge. Om man ønsker at forskning og empirisk dokumentasjon for effekt av tiltak skal være retningsgivende for klinisk praksis også innenfor stammefeltet, så bør mer praksisnær forskning gjennomføres nettopp for å kunne fastslå hvilke tiltak som ser ut til å være mest effektive for å kunne hjelpe flere personer som stammer. Internasjonal forskning viser at det er mange former for behandling som har effekt, men studiene er ofte basert på gruppegjennomsnitt. Klinisk erfaring viser på sin side at det som kan være en god og effektiv tilnærming for én person, kan oppleves helt feil for en annen. Utfordringen blir å finne ut hva slags tiltak som kan fungere best for hvem, hvilket også dette prosjektet tar utgangspunkt i. Stammebehandlingen må derfor ses i en større og mer helhetlig sammenheng. Ulike personlige forutsetninger kan ha betydning for håndtering og behandlingsutfall, og grad av selvaksept, stressmestring, sosial samhandling og tilpasning kan også bidra til økt livskvalitet og bedre håndtering av stammingen.

Formål

Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om hvordan vi i større grad kan optimalisere stammebehandlingen, og finne ut hvilke tiltak som kan være mest effektive for å håndtere stammingen hos den enkelte. Videre ønskes en evaluering av om tiltakene er av en slik karakter at de kan integreres i personens egen livssituasjon, og om de kan ha nytteverdi også over tid.

Gjennomføring

Studien er en kombinert studie, hvor både kvantitativ og kvalitativ informasjon er inkludert. 18 personer mellom 21 og 61 år deltar. Publisering av resultater vil foreligge i løpet av 2018 og 2019.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo, Statped og Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale. Prosjektet er støttet av Ekstrastiftelsen Helse og Rehabilitering og godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk Helse Sør-Øst.

Publikasjoner

– som utgangspunkt for prosjektet:

Sønsterud H., Sjøstrand Å. & Hoff K. (2017) Å håndtere stammingen. Kapittel i boken «Ord til besvær. Livet med stamming». 133-144. Albrigtsen A, Stauri T. & Wright M.A. Abstrakt forlag

Olsen R.B. & Sønsterud H. (2017) Stammingens skjulte sider –de emosjonelle og sosiale sporene.  Kapittel i boken «Ord til besvær. Livet med stamming». 160-168. Albrigtsen A, Stauri T. & Wright M.A. Abstrakt forlag

Sønsterud H. & Hoff K. (2017) Hva er stamming? Kapittel i boken «Ord til besvær. Livet med stamming». 122-132. Albrigtsen A, Stauri T. & Wright M.A. Abstrakt forlag

Les mer om «Ord til besvær. Livet med stamming»

Kontakt

Hilda Sønsterud

seniorrådgiver/Ph.D.-stipendiat
Stamming og løpsk tale
Mobil 951 66 836
E-post hilda.sonsterud@statped.no