Å snakke sammen når noen stammer

Gode råd for samtaler og stamming er ikke generelle, men kommer an på hvem som snakker sammen, og hva man snakker om. Artikkel med kvalitativ studie av turveksling og samkonstruksjon i samtaler der minst én deltaker stammer.

Fakta og tilgjengelighet

Logo Journal of Interactional Research in Communication Disorders

Kategori: Småtrinnet (1.-4.), Mellomtrinnet (5.-7.), Ungdomstrinnet, Videregående, Voksne, Artikler, Bokmål, Sosiale ferdigheter, Stamming

Språk: Engelsk

Pris: GBP 17.50

Format: PDF

Forfatter: Marianne Lind og Hilda Sønsterud

Utgiver: Journal of Interactional Research in Communication Disorders

Et svært vanlig råd til foreldre, lærere, venner og andre som skal snakke med en person som stammer, er at man skal unngå å fullføre ord og setninger for den som stammer. Dette er uten tvil et svært godt råd  som bør følges i mange tilfeller. Men grensen mellom uheldige avbrytelser og naturlige fullføringer kan være noe flytende. Å avbryte eller fullføre er et spørsmål om kontekst. 

Forskning og utvikling

Lind, Marianne & Sønsterud, Hilda (2014). Co-construction of turns at talk: Active listening or disruptions in conversation with persons who stutter? Journal of Interactional Research in Communication Disorders, 5, 2 (141-165). 

Turveksling og samkonstruksjon

Når vi snakker sammen, veksler vi på å ha ordet. Hvis den vi snakker med, begynner å snakke før vi er ferdige, kaller vi det en avbrytelse, og det er noe de færreste av oss setter pris på. Men ikke så rent sjelden snakker vi i munnen på hverandre uten at vi dermed nødvendigvis opplever å bli avbrutt i negativ forstand. I stedet opplever vi at vi forstår hverandre godt og er så positivt engasjerte i samtalen at vi konstruerer ytringene og samtaleturene i fellesskap.

Materiale og metode

Med utgangspunkt i en svensk modell for samkonstruerte ytringer, har Lind og Sønsterud undersøkt om slike samkonstruksjoner finnes i samtaler der en eller flere av deltakerne stammer. Materialet deres bestod av videoinnspilte samtaler, og metoden de brukte, kalles samtaleanalyse (Conversation Analysis). Denne metoden innebærer en detaljert granskning av utvalgte samtalesekvenser, og ikke-verbale aspekter, som pauser og blikkbevegelser, tas med i analysen.

Resultater

I fire av fjorten innspilte samtaler fant Lind og Sønsterud eksempler på samkonstruerte ytringer. Alle de typene samkonstruksjoner som den svenske modellen inneholder, fantes også i det norske materialet. I artikkelen finnes detaljerte eksempler på alle typene, og eksemplene viser blant annet hvordan signaler gitt med blikket kan påvirke bruken av samkonstruksjoner.

Hvorfor finnes ikke samkonstruksjoner i alle samtalene?

Lind og Sønsterud diskuterer flere mulige grunner til at de fant samkonstruerte ytringer i bare fire av de innspilte samtalene. Blant årsakene de tar opp, er forholdet mellom samtaledeltakerne, for eksempel hvor godt de kjenner hverandre fra før. Situasjonen samtalen foregår i, er en annen faktor som spiller inn. I tillegg er de kunnskapene og forventningene samtaledeltakerne har med seg inn i samtalen, viktige. Hvis deltakerne ikke tror de har "lov" til å fullføre en eneste ytring fra den andre parten, blir det heller ingen samkonstruerte ytringer.

Teoretiske og praktiske implikasjoner

Stamming er en taleflytvanske som i større eller mindre grad påvirker kommunikasjonen mellom den som stammer, og dem han eller hun snakker med. Til tross for dette finnes det relativt få studier av samtaler der en eller flere av deltakerne stammer. Studien til Lind og Sønsterud gir derfor et viktig bidrag på dette området, både nasjonalt og internasjonalt. I tillegg bidrar studien til en bedre forståelse av forskjellen mellom avbrytelser og samkonstruksjoner mer generelt. Sist, men ikke minst, forteller denne studien oss at de gode rådene som gis til personer med språk- eller talevansker og til foreldre, lærere og andre, ikke bør gis som helt generelle råd. I stedet bør rådene forankres i den spesifikke konteksten individet befinner seg i.

Når ordene ikke vil ut

Er det greit å fullføre setningene til en som stammer? Noen ganger kan det være naturlig, ifølge norske forskere som har sett på hva som skjer i samtalen når noen stammer. Les mer på Forskning.no.