Kartlegging av afasi: Hva gjør logopeder i Norge?

I hvilken grad kartlegger logopeder språk- og kommunikasjonsvansker hos personer med afasi? Og hvilke verktøy bruker de i dette arbeidet? Artikkel med resultater fra en spørreundersøkelse blant norske logopeder.

Fakta og tilgjengelighet

Logo Norsk tidsskrift for logopedi

Kategori:

Språk: Norsk bokmål

Format: PDF

Forfatter: Marianne Lind og Line Haaland-Johansen

Utgiver: Norsk tidsskrift for logopedi

Forskning og utvikling

Marianne Lind og Line Haaland-Johansen (2013). Kartlegging ved afasi: Hva gjør logopeder i Norge? Norsk tidsskrift for logopedi, 59,3 (6-14). 

Logopedisk praksis kan beskrives som en systematisk, utforskende virksomhet. I samspill med personen selv, hans/hennes nærpersoner og andre fagfolk forsøker logopeden å finne fram til den enkeltes språklige og kommunikasjonsmessige sterke og svake sider. Og ved hjelp av ulike innfallsvinkler forsøker man å forbedre brukerens muligheter for å delta i sosialt samspill ved hjelp av språk og andre kommunikasjonsmidler.

For å utarbeide og evaluere målrettede undervisningsopplegg er logopeden avhengig av å vite noe om det språklige og kommunikasjonsmessige funksjonsnivået til personen man arbeider med. Denne kunnskapen får man gjennom formell og uformell kartlegging.

Resultatene

For å få vite mer om kartleggingspraksis blant norske logopeder som arbeider med personer med afasi, ble det høsten 2011gjennomført en skriftlig spørreundersøkelse blant 253 logopeder. 98 av de som svarte, oppga at de arbeider med personer med afasi. Resultatene av undersøkelsen er basert på svarene fra disse logopedene, som kom fra hele landet og representerte mange forskjellige typer arbeidsplasser.

Rutinemessig kartlegging før undervisning/behandling

Resultatene viser at de fleste av logopedene rutinemessig gjennomfører en eller annen form for kartlegging før oppstart av undervisning/behandling. Majoriteten kartlegger også utbyttet av tiltaket, enten underveis i forløpet og/eller når de avslutter tiltaket.

Flere verktøy brukes for å planlegge og spore fremgang

Undersøkelsen viser at logopedene har et vidt spekter av kartleggingsverktøy og -metoder til rådighet. De aller fleste bruker flere verktøy. Vi ser klart at Norsk grunntest for afasi (NGA) har en unik posisjon som kartleggingsverktøy blant norske logopeder. Hele 91 % av logopedene i undesøkelsen oppgir at de bruker denne testen. De kartleggingsverktøyene som brukes aller mest, er generelle afasitester/screeningtester og spesifikke språktester.

Undersøkelsen viser videre at selv om kartleggingen har flere hensikter, er det særlig to som peker seg ut, nemlig det å planlegge undervisningen/behandlingen og det å spore fremgang hos personen med afasi.

Felles forståelse – bedre informasjonsoverføring

En av de viktigste lærdommene vi kan trekke av denne undersøkelsen, er knyttet til det brede spekteret av kartleggingsverktøy og -metoder som logopedene rapporterer om. Til sammen dreier det seg om 41 forskjellige verktøy/metoder. Det er både nødvendig og bra at mange ulike typer redskaper brukes i praksisfeltet. En felles forståelse av verktøyene er imidlertid viktig for å sikre god overføring av informasjon gjennom tiltakskjeden. For at rapporter skal gi best mulig utbytte for en leser, må kartleggingsverktøy og -metoder som er brukt, og funn fra disse, være beskrevet på en så eksplisitt måte at rapporten fungerer som en reell informasjonsoverføring.