Ordforrådet

Hvilke ord er enkle å lære, og hvilke ord er vanskelige? Hvorfor er noen ord vanskeligere å hente fram fra hjernen enn andre? En database der mer enn 1600 ord er systematisert, kan være med på å gi svaret.

Fakta og tilgjengelighet

Ordforrådet logo Universitetet i Oslo

Kategori: Ervervet hjerneskade, Språk/tale, Afasi, Nettressurser, Nettsteder

Språk: Norsk

Format: HTML

Utvikler: Universitetet i Oslo

Forfatter: Forskergruppen for klinisk lingvistikk og språktilegnelse ved ILN

«Ordforrådet» er nyskapende på flere måter. For det første er en stor del av opplysningene om egenskaper ved ordene ikke tidligere kartlagt for norsk. For det andre er det uvanlig å finne et så stort sett av opplysninger på ett brett – det er helt nytt for norsk, men også svært sjeldent i internasjonal sammenheng. Og endelig er databasen tilrettelagt for søk på en slik måte at den skal være lett tilgjengelig for så vel studenter og forskere som logopeder.

Les to artikler om «Ordforrådet»

  • Alle ordene vi kan, er lagret i hjernen vår, og vi henter dem fram når vi snakker, lytter, skriver og leser. For de aller fleste foregår dette vanligvis på en lett og uanstrengt måte. Men innimellom kan noen hver av oss oppleve å stå fast. Vi har ordet «på tunga», men vi greier ikke å hente det helt fram, i alle fall ikke like raskt som ellers. For personer som har en språkvanske – medfødt eller ervervet etter sykdom eller skade – er ordleting ofte en vanlig del av vansken.

    Ord har mange og ulike særtrekk, knyttet til form, betydning og bruk. Disse særtrekkene påvirker både språktilegnelse, blant annet hvor tidlig barn lærer seg ulike ord, og språkbruk, for eksempel hvor lett eller vanskelig det er for oss å hente fram ordene når vi trenger dem.

    I logopedisk arbeid og i forskning innenfor ulike fagfelt, for eksempel logopedi, psykologi og språkvitenskap, trenger vi kunnskap om forskjellige egenskaper ved enkeltord. I 2013 ble «Ordforrådet» lansert. Dette er en søkbar leksikalsk database med over 1600 norske ord (substantiv, verb og adjektiv) der man kan finne opplysninger om en mengde ulike egenskaper ved ordene, som for eksempel ordklasse, lengde, lydstruktur, frekvens (hvor vanlig ordet er) og billedlighet (hvor lett det er å se for seg det som ordet viser til).

    «Ordforrådet» brukes blant annet av logopeder for å lage individuelt tilpassede undervisningsopplegg for personer med språk- eller talevansker. En logoped som arbeider med afasi, forteller om hvordan hun ved hjelp av «Ordforrådet» lett kan finne fram til et sett av ord med bestemte egenskaper, for eksempel ord av en viss lengde og kompleksitet, som kan brukes i kartlegging og trening av afatiske lese- og skrivevansker. «Ordforrådet» blir også brukt i utvikling av nye kartleggingsverktøy for språkvansker på norsk.

    Les mer om Ordforrådet på forskning.no