Videoen viser en lengre interaksjon med partner under en vanlig stellesituasjon. Fokus for analysen er en del av filmen hvor barnet er alene og kommer med flere manuelle uttrykk i etterkant av stellet, og i forkant av en aktivitet. Til tross for mangel på et kulturelt språk, lager barnet uttrykk som synes å være koblet til situasjonen og som viser både kreativitet og nyskaping. Uttrykkene er belyst videre med hjelp av to dialogiske begrep: resirkulering (Linell, 2010) og resirkulering med differance (Anward, 2004; 2014). Den rådende forståelsen innen kognisjonsteori om betydning for tenking av simuleringsprosesser er utfordret gjennom fremheving av barnets uttrykk som omarbeidelser heller enn representasjoner, eller kopier, av elementer i den opprinnelige interaksjonen. I tillegg er en mikroanalyse av det samtale-analytiske begrepet ‘stance’, eller posisjonering, knyttet til et kognitiv-lingvistisk perspektiv på dialogisk syntaks med dets medfølgende begreper parallellisme, resonans og engasjement.
Kirsten Costain, Jacques Souriau & Marlene Daelman (2019). Embodied Cognition and Language Appropriation: Recycling with Difference by a Child with Congenital Deafblindness and Multiple Disability. Journal of DeafBlind Studies on Communication, 5, 4-34