MIME-Version: 1.0 Content-Type: multipart/related; boundary="----=_NextPart_01D1D85F.DA0AF920" Dette dokumentet er en nettside i enkelt fil, også kjent som webarkiv. Hvis du ser denne meldingen, støtter ikke nettleseren din webarkiver. Last ned en leser som støtter webarkiver, for eksempel Windows® Internet Explorer®. ------=_NextPart_01D1D85F.DA0AF920 Content-Location: file:///C:/6B8722A5/Programvareoppsettforskjermleserbrukere.htm Content-Transfer-Encoding: quoted-printable Content-Type: text/html; charset="windows-1252"
Programvar=
eoppsett
for skjermleserbrukere
En praktisk veiledning
Versjon 1.0, mai 2011
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
1.1. Strukturen i heftet
2. Tips for tastaturbrukere
3. Windows og Windows-komponenter
3.1. Innstillinger under "Personalisering"=
3.2. Små ikoner på skrivebordet
3.3. Egenskaper for startmenyen
3.5. Innstillinger for "Windows utforsker" og
"Datamaskin"
3.6. Windows handlingssenter
3.7. Brukerkontokontroll
3.8. Feste program til oppgavelinjen og startmenyen<=
/a>
3.9. Strømalternativer
3.10. Tilordne en stasjonsbokstav til en mappe
4.1. Generelt: Maksi=
mert vindu, og tilordning av
hurtigtast
4.3. Microsoft Outlo=
ok
5. Skjermleser
5.1. JAWS for Windows<=
/span>
5.2. Window-Eyes
5.3. HAL/SuperNova
Hvordan en pc er satt opp, kan gjøre en stor forskjell for mange bl=
inde
og svaksynte. Vi ser ofte at brukere kjører pc-er med Windows og programmer=
som
er installert, uten at noen av standardinnstillingene er endret. Et eksempe=
l på
en uheldig konsekvens av dette, er når standardoppsettet for mappevisning i
Windows Utforsker benyttes. Med dette oppsettet vil f.eks. filetternavn
for kjente filtyper ikke vises, og en som bruker skjermleser vil ikke vite =
om
filen som er valgt er et dokument, en kjørbar fil eller en konfigurasjonsfi=
l.
Med dette heftet henvender vi oss til brukere, hjelpemiddelsentrale=
r,
utstyrsleverandører og andre som bistår med å sette opp datautstyr som skal
brukes av synshemmede. Vi mener at mange av anvisningene i heftet er godt
gjennomtenkt. Likevel vil vi presisere at det ikke finnes noen fasit på et
"fornuftig" oppsett, og vi oppfordrer leseren til å vurdere de
enkelte forslagene med tanke på den som skal bruke utstyret.
Har du forslag til endringer/tilføyelser eller kommentarer til
innholdet, kan du skrive til <lars.bjorndal
<at> statped.no>. Vi er glad for tilbakemeldinger.
Foruten kapittelet du leser nå, har heftet fire hovedkapitler. Kapi=
ttel
2 forklarer hvordan prosedyrene som gjennomgås i heftet kan utføres ved å b=
ruke
tastaturet i stedet for musen. Kapittel 3, 4 og 5 omhandler oppsett av
henholdsvis Windows-komponenter, brukerprogrammer og skjermlesere. Hvert av=
de
siste tre hovedkapitlene er delt inn i flere underkapitler der de ulike
forslagene beskrives.
De fleste anvisningene i heftet er satt opp i ordnede lister, og di=
sse
bør kunne fungere som en trinnvis veiviser.
Nedenfor følger en liste over noen funksjoner som brukes i heftet, =
med
tilhørende forklaring på hvordan tastaturet kan brukes for å utføre dem.
Funksjonsforklaringer
Høyreklikk
Å høyreklikke=
vil si å klikke med den høyre musetasten. Fra
tastaturet kan samme funksjon utføres med tasten vi kaller win2
(plassert til venstre for høyre kontrolltast). Shift-f10 kan også
brukes.
Høyreklikk på et tomt område på skrivebordet
Skal du høyre=
klikke
på et tomt område på skrivebordet ved hjelp av tastaturet, gjør du følgende=
:
1.=
Trykk win-m for å sette fokus på skrivebordet=
.
2.=
Hvis et element =
på
skrivebordet er markert, trykker du ctrl=
-mellomrom
for å oppheve markeringen.
3.=
Trykk så på w=
in2.
Høyreklikke på startknappen
Skal du høyre=
klikke
på startknappen ved hjelp av tastaturet, gjør du følgende:
1.=
Åpne startmenyen=
ved
å trykke på win, plassert mellom ctrl og alt til venstre for mell=
omromstasten.
Har du ikke denne tasten, kan du bruke ctrl-esc=
.
2.=
Trykk deretter <=
span
class=3DSpellE>esc for å lukke startmenyen igjen, og du har f=
okus
på startknappen.
3.=
Høyreklikk ved å
trykke på win2.
3. Windows og Windows-komponenter<=
/span>
I dette kapitlet gjennomgår vi en del innstillinger som har med ope=
rativsystemet
og tilhørende komponenter å gjøre. Vi har tatt utgangspunkt i Windows 7, men
mange av anbefalingene kan og bør også følges for Windows XP og Windows Vis=
ta.
3.1. Innstillinger under
"Personalisering"
Under "Personalisering" anbefaler vi å velge temaet
"Klassisk Windows". Med dette temaet vil ikke skrivebordet bli me=
d i
alt-tab-runden. Mange synes også det er greit å ha ikonene for
"Datamaskin" og "Bruker" (brukers filer) på skriveborde=
t.
3.2. Små ikoner på skrivebordet
Det kan være greit å bruke små ikoner på skrivebordet, slik at alle
ikonene får plass i ett skjermbilde.
3.3. Egenskaper for startmenyen
Vi anbefaler å slå av valgene som får Windows til å lagre nylig bru=
kte
programmer og åpnede elementer på startmenyen. Det er lettest å finne fram =
hvis
startmenyen er lik fra gang til gang.
Vi slår gjerne av valget "Bruk store ikoner" under
"Tilpass". Der slår vi også på "Kjør-kommando" slik at
"Kjør" vises på startmenyen.
3.4. Ctrl-alt og piltastene
På enkelte maskiner brukes tastekombinasjonen =
ctrl-alt
sammen med en av piltastene til funksjoner som har med skjermkortet å gjøre=
. Ctrl-alt-pil opp kan eksempelvis brukes for å snu
skjermbildet opp ned. Hvis disse hurtigtastene er definert, anbefaler vi å
deaktivere dem av følgende to årsaker:
Hvis ctrl-alt og piltastene ikke påvirk=
er det
visuelle skjermbildet, eller hvis hurtigtastene fungerer i skjermleseren so=
m brukes,
kan underkapitlet "Framgangsmåte" nedenfor hoppes over. I motsatt
fall vil vi presisere at framgangsmåten kan variere svært mye avhengig av
skjermkortdriver og -programvare.
Noen ganger må "Hurtigtaster" deaktiveres fra dialogen for
skjermkortdriveren. Dette er ofte ikke mulig å gjøre for en skjermleserbruk=
er.
3.5. Innstillinger for "Windo=
ws
utforsker" og "Datamaskin"
En viktig forutsetning for at en blind eller sterkt svaksynt skal k=
unne
navigere effektivt i en filliste, er at alle fi=
lene
vises under hverandre, i én kolonne. Da vil ikke brukeren være i tvil om de=
t er
pil ned eller pil høyre/venstre som skal brukes for å finne neste/forrige f=
il.
Det er også avgjørende at hele filnavnet vises, også filtypen. For de rutin=
erte
brukerne vil det dessuten være aktuelt å få Windows til å vise skjulte file=
r og
mapper.
I noen tilfeller kan det være aktuelt å deaktivere alle valg i
handlingssenteret. Dette kan gjøres fra kontrollpanelet i Windows, under det
som heter "Handlingssenteret". Det er imidlertid en viss
sikkerhetsrisiko ved å skru av valgene i handlingssenteret, særlig valgene =
som
styrer automatiske oppdateringer. Som hovedregel anbefaler vi derfor å
akseptere standardinnstillingene for handlingssenteret.
Vi anbefaler i regelen å sette innstillingen for brukerkontokontroll
til laveste nivå. Hvis ikke, vil Windows til stadighet be om aksept før
programmer installeres eller oppdateres. Vinduet der spørsmålet om å godta =
en
oppdatering eller installasjon presenteres, har dessuten en tendens til å h=
avne
bak andre vinduer. Det kan da være vanskelig å få svart på spørsmålet, særl=
ig
for en urutinert bruker.
3.8. Feste program til oppgavelinj=
en
og startmenyen
I Windows 7 er det mulig å feste en snarvei (en lenke) til programm=
er
på oppgavelinjen og/eller startmenyen. Program som brukes ofte, kan med for=
del
festes både til oppgavelinjen og startmenyen. De 10 første snarveiene som f=
estes
til oppgavelinjen kan nås ved å trykke win-<1..0>, og programmene vil ha sin faste plass med
mindre de blir løsnet fra oppgavelinjen og så festet igjen i en annen
rekkefølge. Vi anbefaler å tenke gjennom rekkefølgen på programmene som skal
festes til oppgavelinjen slik at de viktigste programmene blir liggende før=
st.
For startmenyens vedkommende kan rekkefølgen endres i etterkant, men det er
ikke enkelt å gjøre dette for en som bruker skjermleser. Avhengig av brukerens ønsker og behov, og om skjermleser og leselist fungerer etter at pc-en har vært i hvilemodu=
s, bør
det vurderes å slå av funksjonen "Hvilemodus". 3.10. Tilordne en
stasjonsbokstav til en mappe Det kan være en idé å tilordne en stasjonsbokstav til mappen som in=
neholder
de mest brukte dokumentene. Ved lagring og åpning av dokumentene i denne el=
ler
underliggende mapper, vil det så være mulig å oppgi stasjonsbokstaven for å
raskt komme til ønsket mappe. Et eksempel: Du Skal åpne filen
"c:\users\bruker\Mine dokumenter\skole\2011\naturfag\dyreliv.doc"=
fra
programmet MS Word. Stasjonsbokstaven "w" er tilordnet mappen
"c:\users\bruker\Mine dokumenter\skole". Da er det mulig å trykke=
ctrl-o i Word og så skrive
"w:\2011\naturfag", og trykke enter=
span>.
Ved deretter å trykke shift-tab, =
når du
fillisten, og du vil finne "dyreliv.doc&qu=
ot;.
Det er også mulig å skrive hele stien i redigeringsfeltet i dialogen
"Åpne": "w:\2011\naturfag\dyreliv.doc", og så trykke Du kan nå tilordne en stasjonsbokstav til den delte ressursen: I dette kapitlet gjennomgår vi noen viktige innstillinger i program=
mer
som er mye brukt. 4.1. Generelt: Maksimert vindu, og
tilordning av hurtigtast Det kan skape problemer dersom et program ikke kjører i et vindu so=
m er
maksimert. Videre er det mange som foretrekker å starte program ved å trykk=
e en
hurtigtast i stedet for å lete opp programmet fra startmenyen. Dersom et program ikke kjører maksimert på tross av at dette er satt
under egenskaper for snarveien, er det nødvendig å "Maksimer" fra
system-menyen i programmet. Hvis programmet ikke er maksimert neste gang det
startes, er eneste mulighet å velge "Størrelse" på system-menyen,=
og
så sette størrelsen til maksimum. Dette må gjøres av seende. Neste gang
programmet startes, vil det være maksimert. Nedenfor beskrives framgangsmåten for å endre egenskapene for en
snarvei slik at programmet den leder til, starter maksimert. Dessuten settes
det en hurtigtast til programmet. Vær oppmerksom på at en naturlig hurtigtast for et program kan være
opptatt til en hurtigtast for en skjermleserfunksjon. Kollisjoner bør unngå=
s. I standardoppsettet for Word er autokorrigerin=
g
slått på. Dette fører til store problemer for mange synshemmede. Et eksempe=
l er
når en elev/lærer skriver "1 <skråstrek> 2" (1/2), og så gj=
ør
Word dette om til tegnet œ. På en leselist vil =
dette
vises som ett tegn, og dette tegnet vil være ukjent for de fleste. Andre innstillinger i Word som har en viss betydning for
tilgjengelighet, og som vi endrer, er: Det er mulig å bestemme hvilke verktøylinjer som skal vises/skjules=
. Vi
anbefaler at det utøves et skjønn i forhold til dette, og at verktøylinjer =
det
ikke er behov for, fjernes. 4.2.1. Framgangs=
måte
for Word 2007 og 2010 Autokorrektur Linjal Ctrl+klikk
enter.
Vannrett og loddrett rullefelt
Kladdevisning
Redusere tomrom i avsnitt
4.2.2. Framgangs=
måte
for Word 2003
Autokorrektur
Oppgaverute ved oppstart, smartflagg og rullefelt
Vis fullstendige menyer
Skjul Office-hjelperen
Normalvisning
Hvis Outlook skal brukes av en som bruker skjermleser, anbefaler vi=
å
slå av følgende valg på vis-menyen:
Hvis kalenderen skal brukes, anbefales det å prøve ut de ulike
visningsalternativene sammen med den aktuelle skjermleseren; månedsvisningen
vil ofte fungere. Se forøvrig manualen til skjermleseren.
Som i Word, er det også i Excel viktig å slå av autokorrigering.
Hvis Excel skal brukes med leselist, og
programmet skal brukes til utregning, anbefaler vi å gjøre om en innstilling
for redigering av celler. Det er mest hensiktsmessig at markøren, etter en
utregning, blir stående på samme linje som resultatet.
4.4.1. Framgangs=
måte
i Excel 2010
Autokorrektur
Redigering i celler
Ved oppsett av en skjermleser, er det viktig å ha brukeren i tanken=
e.
Talemengde (ordrikhet), talehastighet og riktig
punkttabell på leselisten er eksempler på vikti=
ge parametre som det er nødvendig å ha et bevisst forhol=
d til.
Skal skjermleseren brukes sammen med en leseli=
st,
anbefales det å undersøke om leselistprodusenten har oppdateringer til
leselistdriveren for den aktuelle skjermleseren. Har den det, bør denne
installeres. Videre er det viktig å forsikre seg om at riktig punkttabell er
valgt. Norsk datapunktskrift vil vanligvis være korrekt. De fleste skjermle=
sere
kan presentere data på ulike måter på en leselist. Vi
anbefaler vanligvis å bruke "linjemodus", siden dette vil gjengi =
data
mest mulig slik de vises på skjermen.
For alle skjermleserne er det mulig å gjøre en rekke innstillinger.=
Som
oftest kan innstillinger settes enten globalt eller lokalt (for et bestemt
program). Den som setter opp utstyret for en skjermleserbruker, må sette seg
inn i hvordan innstillingsfilene for skjermlese=
ren
fungerer. Hvis riktig innstillingsfil f.eks. fo=
r Internet Explorer ikke lastes, vil heller ikke
skjermleseren fungere som den skal på nettet.
Alle skjermleserne kan justere talemengden. Som oftest vil det være
behov for å få mer informasjon når et nytt program skal tas i bruk, eller v=
ed
redigering av et dokument med ulike formateringer. På den annen side vil
unødvendig informasjon skape irritasjon og virke trøttende på brukeren=
. Vi
anbefaler derfor at brukeren etterhvert selv tar hånd om disse innstillinge=
ne.
For alle skjermleserne er det mulig å bestemme hvordan tastetrykk s=
kal
håndteres; standardinnstillingen er som oftest at hvert enkelt tegn eller
tastetrykk leses. Mange liker imidlertid å høre ordet når det er ferdigskre=
vet,
mens andre foretrekker å ha det stille under innskriving.
Vi anbefaler vanligvis å slå av "Opplæringsmeldinger" og
"Lesing av hurtigtaster". Mange foretrekker også å få opplest tek=
st
uten at alle skilletegn også leses.
JAWS har en leselistinnstilling som kalles "Flashmeldinger&quo=
t;.
Er dette valget på, vil meldinger som talen annonseres, vises på leselisten i x antall millisekunder. Leselisten
er låst så lenge meldingen vises. Derfor anbefaler vi å slå valget av, eller
sette perioden meldingen skal vises til laveste verdi.
Valget "Automatisk språkdetektering" (har effekt på Inter=
nett
og i Word) fungerer dårlig, og vi anbefaler å slå dette av.
"Opplæringsmeldinger" og "Lesing av hurtigtaster&quo=
t;
Opplesing av tegn
"Flashmeldinger"
Automatisk språkdetektering
Tastaturekko
5.2. Window-Eyes
I Window-Eyes anbefaler vi å gjøre følg=
ende
endringer i forhold til standardoppsettet:
I forhold til Internett anbefales det å gjøre følgende endringer:
For leselistbrukere er det viktig å ha klart for seg at informasjon=
kan
presenteres på flere ulike måter. For det første kan l=
eselisten
settes i struktur- (standard), taleboks- eller
linjemodus. Dette kan ikke gjøres i kontrollpanelet, men må bestemmes ved å
trykke en tastekombinasjon på leselisten. Det v=
il
variere hvilken modus som er mest hensiktsmessig, og brukeren bør derfor væ=
re
klar over denne muligheten og velge dette avhengig av situasjonen. Generelt
anbefales strukturmodus for Window-Eyes.
I standardoppsettet vises type felt til venstre på leselisten
i form av bestemte tegnkombinasjoner. "kn&=
quot;
er f.eks. symbolet for knapp, mens "[x]" betyr at leselisten
viser en avkryssingsboks som er avkrysset. Informasjon om felttype kan
deaktiveres fra kontrollpanelet i Window-Eyes u=
nder
"Punkt" > "Feltinfo". Imidlertid anbefaler vi at
brukeren ev. slår dette av eller på med en tastekombinasjon på leselisten, siden denne informasjonen i mange tilfell=
er er
svært nyttig.
Enkelte misliker at det kommer et lydsignal hver gang leselisten bytter til ny linje på skjermen. Funksjone=
n kan
slås av ved å velge "Punkt" > "Flyttevalg" >
"Lydsignal ved ny linje".
Få tilgang til alle valg i Window-Eyes<= o:p>
Kjøre Window-Eyes fra systemkurven
Lese ord for ord ved innskriving
Annonsering når musepeker endrer utseende
Skru av opplesing av innhold når en nettside er lastet
Innstillinger for kommandoen "Neste tekst"
5.3. HAL/SuperNova=
I standardoppsettet for HAL/SuperNova er
punkttabellen satt til litterær 6-punkts punktskrift. Vanligvis vil vi bruke
8-punkts datapunktskrift. Hurtigtasten for å bytte mellom disse er ctrl-=
shift-8.
I enkelte versjoner av HAL/SuperNova er
visningsmodus på leselisten satt til
"Logisk", og ikke "Fysisk". Med "Fysisk modus"
framstår en linje på skjermen mer i samsvar med den visuelle presentasjonen=
. Vi
anbefaler vanligvis å bruke "Fysisk modus", selv om "Logisk =
modus"
fungerer best i mange dialoger. Hurtigtasten for å bytte mellom disse er ctrl-shift-9,
og vi anbefaler at brukeren gjør dette etter behov.
Nedenfor viser vi hvordan disse valgene kan gjøres fra kontrollpane=
let
i HAL/SuperNova.
8-punktvisning
Fysisk modus