På den lille videregående Steinerskolen i Trondheim sitter Sondre dypt konsentrert tett oppi en pc-skjerm. Han jobber entusiastisk med særoppgaven sin i norsk. Det byr på langt større barrierer enn det fleste kan forestille seg å lese en tekst eller bevege seg rundt. Det er et lite hav av utfordringer som møter en ung gutt som opplever at synet svikter. Men for Sondre ligger det naturlig å se muligheter heller enn begrensinger. Han er en gutt med glimt i øyet. Latteren sitter løst.
Sondre er født med grønn stær og har hatt dårlig syn hele livet. Det er krevende å leve med uvissheten om hvordan synet utvikler seg, men han har lært seg å leve med det. De siste årene har synet blitt dårligere. Nå har han valgt å forberede seg på at synet kan bli ytterligere svekket.
– For meg var det en terskel å komme over for å begynne å gå med hvit stokk, trene på mobilitetsruter og lære punktskrift. Jeg ble minnet om en tilstand jeg lenge håpet ikke skulle forverre seg, forklarer den unge gutten.
– Det satt langt inne å forberede seg på endringer.Sondre Paalson Nordland (19)
En ny verden åpnet seg
Men da barrieren først ble brutt, åpnet det seg en ny verden for ham.
– Jeg gikk lenge uten den hvite stokken. Det opplevdes litt stigmatiserende, men når jeg først tok skrittet, var det rett og slett befriende og litt som «å komme ut av skapet», forklarer han.
Skolen pushet og foreslo ruter å trene på i tett dialog med Statped. Sondre fikk jobbe med mobilitet i skoletida, og ting gikk plutselig veldig raskt framover.
– Vi trente på ruta til skolen og til kulturhuset der jeg er aktiv. Det var en stor frihetsfølelse å slippe å være avhengig av andre, forklarer Sondre.
Mer likestilt
Før var det komplisert for Sondre å skifte buss. Nå tar han den hele veien hjem, og har lært ruta til kulturhuset og til skolen.
– Jeg er veldig glad for høyttalerne på bussen – de er til stor hjelp. Jeg våger mye mer nå, og der jeg brukte taxi før, kan jeg nå reise kollektivt. Dette gjør at jeg føler meg mer likestilt. Jeg trenger ikke alltid å ha med meg ledsager og føler meg litt mer fri, forteller han.
Punktskrift og teknologi
– Jeg sa bestemt nei i mange år. Jeg klare jo å lese. Men til slutt innså jeg at det var lurt å begynne tidlig. Nå er jeg glad for at jeg tok det valget, og at jeg bøyde av for maset fra skolen og Statped, sier Sondre med et smil.
Og da han først begynte, var han både målrettet og ivrig. Han hadde stor framgang, og det gikk raskere enn fagfolkene trodde. Han har fremdeles mye å lære og låner punktskriftbøker og skriver ut tekster om temaer han er interessert i på punktskriveren.
Skolen og Statped hadde fokus på at Sondre skulle jobbe med teknologi og hurtigtaster. Han gikk fra å bruke en skjermleser for forstørring til skjermleser for leselist
– Det har blitt en ny verden. Statped har hjulpet til med å lære meg enda flere hurtigkommandoer. Det hjelper også veldig, forklarer han.
Varierende kompetanse
Sondre kan fortelle en historie om en skolegang der kompetanse i skoleverket om synshemming har vært varierende. I mange år brukte han hele ettermiddagen og kvelden til lekser på grunn av synshemmingen. Tida til andre ting ble borte. Nå råder han alle lærere til å kutte ned på leksemengden til elever som er sterkt svaksynte, og heller legge vekt på det muntlige.
På barneskolen fikk han lese–TV med tavlekamera og lydbøker, men lydbøkene kom ikke på plass til skolestart. Han skulle gjerne også hatt hjelp tidligere til å lære seg flere hurtigtaster på pc-en. Dette bidro til at han ble hengende etter de andre i skolefagene.
Da Sondre begynte på videregående skole på Steinerskolen, ble det mer fokus på muntlig læring. På tross av at Steinerskolen aldri hadde hatt noen med synshemming før, kom ting i et bedre spor.
– Lærerne er veldig imøtekommende. De prøver å møte mine behov alt de kan hele tiden. Kontaktlæreren min fikk tidlig på plass alt utstyr og har fått god kompetanse med støtte fra Statped, sier han.
Han går nå et fjerde år for å fullføre videregående. Da han kom i ny klasse, fikk han støtte fra Statped til å holde et introduksjonskurs for elevene. Der fortalte han om og viste hvordan det er å ha en synshemming. De andre elevene fikk oppleve hvordan det er å være synshemmet, og Sondre forklarte hvordan det er å være en god ledsager.
– Det var nyttig, men samtidig opplever jeg rart og tenker jeg noen ganger; hvorfor må jeg gjøre dette når alle andre unge bare kan møtes i en ny klasse? reflekterer 19–åringen.
Aktiv ungdom
Nå er Sondre en aktiv gutt med verv i Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU). Han er også aktiv i teatermiljøet i Trondheim og elsker å drive med goalball. Det er et lagballspill der deltakerne enten er synshemmede eller har bind for øyene, og der det er lyd i ballen.
– Goalball er verdens beste sport! Jeg har holdt på med mye idrett, men goalball gir meg en følelse av å få ut mitt potensial, sier Sondre. Og da han skulle skrive særoppgave på skolen, måtte det selvsagt bli om goalball.
Hun hadde ingen erfaring med synshemmede elever fra før og var litt skrekkslagen da hun fikk tildelt ansvaret.
Ble kastet inn i det
– Jeg hadde jo ingen kunnskap om synshemming, men kastet meg ut i det. Jeg fikk et kurs av Statped og jobbet iherdig for å skaffe meg oversikt. Jeg ble etter hvert veldig klar over de sosiale og psykologiske sidene ved å ha en synshemming – det handler ikke bare om hjelpemidler.
Hun oppdaget raskt at Sondre hadde en del kunnskapshull. Derfor la hun vekt på det muntlige. Steinerskolen har også tradisjon for dette. Hun jobbet også mye med å ta i bruk det taktile og flere sanser, og hun skaffet mye materiell til seg selv og laget rundt Sondre.
Mestring er nøkkelen
De kom i gode spor, og Sondre fikk raskt framgang. Hun skjønte at mobilitet var et viktig område og så etter hvert betydningen det hadde for det pedagogiske arbeidet. De la vekt på at treningen skulle ta utgangspunkt i Sondres behov. Derfor trente de på ruter som var viktige for ham, og som ga ham mestringsfølelse og trygghet.
Framgangen var oppsiktsvekkende. Etter kort tid kunne han bevege seg til og fra fritidsaktiviteter der han før hadde vært avhengig av taxi. Snart turte Sondre mer og ble tryggere på seg selv. Dermed ble det også fart i punktopplæring, IKT og trening på aktiviteter i dagliglivet (ADL).
Statped ble redningen
– For meg ble Statped redningen. De har høy kompetanse, og for meg var det veldig verdifullt. Hadde jeg ikke fått denne veiledningen, kunne jeg fort gått på en smell, forteller den engasjerte spesialpedagogen.
I noen situasjoner skulle hun gjerne hatt konkrete råd. Samtidig opplever hun at Statped er lett tilgjengelige. Etter hvert har hun opparbeidet seg mer og mer kompetanse, og hun er motivert for å lære mer.
– Det at jeg ikke står alene, men har en samtalepartner som forstår hva jeg står i, er viktig. Det å ha en lagspiller å spille ball med, ble avgjørende.Antje LemanskiSpesialpedagog ved Skansen videregående Steinerskole
Hun blir litt fortvilet når hun ser hvor stort frafallet er i videregående skole, og håper at andre lærere tar ansvaret om de får en elev med synshemming.
– Å være delaktig i samfunnet er avgjørende. Det er med på å bygge mestringsfølelse at skolen bidrar til å gjøre disse elevene selvstendige, sier hun.
Signe-Line Mjøen har, sammen med kollega Paal Morten Petersen, vært rådgivere i saken fra Statped.
De har jobbet sammen og trukket inn andre rådgivere ved behov. Statped går inn i slike saker ved ta i bruk bredden av synspedagogisk kompetanse. Det gir best mulig støtte.
Det byr både på utfordringer og muligheter å lære punktskrift for en voksen gutt som fremdeles har en synsrest. Det å ha noe syn gjør en del ting enklere. Samtidig er det krevende å skulle lære en helt ny måte å lese på og beherske mye ny teknologi i voksen alder. Statped startet med en grundig kartlegging, kurset læreren og spilte på lag med Sondre og foreldrene hans.
Normalisere punktskrift
– Mange venter for lenge med å lære seg punktskrift. De kan oppleve at det er flaut og stigmatiserende. Det emosjonelle kan også være vanskelig. Derfor er det viktig å normalisere at det finnes mange måter å lese på. Du kan lese med øyene (forstørret tekst), med fingrene eller med lyd, forklarer de to rådgiverne.
Fordelen med å lære seg punktskrift mens du ser, er at du leser punktskrift visuelt. Det letter innlæringen. Men for mange er det å gå i gang, en terskel å komme over.
Mye teknologi
Paal Morten forklarer hvordan Sondre gikk fra å bruke hjelpemidler med forstørrelse på barneskolen og over til skjermleserprogram, leselist og også smartteknologi i videregående.
– Bare det å finne riktig leselistmodell er en stor jobb. Så skal vi sette opp alle hjelpemidler på pc, tilpasse dem individuelt og lære Sondre å bruke dem; skjermleserprogram, driver for leselist og punktskriftskriver, forklarer rådgiveren.
Først fikk Sondre lære seg Office-programmer med hurtigkommandoer, deretter å navigere i nettleser, videre å bruke lydbøker (Daisy-bøker) og parallelt bruke smartteknologi.
Han har også veiledet Sondre i å bruke ulike apper og voiceover-funksjon på mobile enheter. Nøkkelen er å forenkle og tilpasse slik at elever med nedsatt syn kan bruke hjelpemidlene raskt og effektivt.
Det er mange detaljer som skal på plass for å optimalisere for hver enkelt elev med nedsatt syn.Paal Morten Petersen og Signe-Line Mjøen Rådgivere i Statped
Når hjelpemidlene er på plass, må Statped følge opp laget rundt eleven med tett rådgivning.
Nye skritt
Tilbake i klasserommet på Skansen videregående Steinerskole sitter en gutt som har gjort en iherdig innsats for å lære i en ny verden av punktskrift, teknologi og mobilitet. Han tar hele tiden nye skritt – både bokstavelig og i overført betydning. Til neste år blir det folkehøyskole. Han er spent, men opplever at han har fått langt større selvtillit de siste årene.