Matematikkvansker og inkludering

Alle elever må være en del av et læringsfellesskap, uavhengig av hvilke matematiske kompetansemål de arbeider mot.

Matematikk er til for alle mennesker. Det er derfor et samfunnsansvar å legge til rette for matematikklæring. Alle elever

  • har rett til å møte en undervisning og et skolemiljø som kan ta vare på individers ulikheter og muligheter
  • kan på ulike måter utvikle en personlig matematisk kunnskap som kan bidra til et godt liv

Det er mange grunner til at eleven skal være en del av klassen.

Forskning viser at opplæringsinstitusjoner som legger vekt på å tilrettelegge for flest mulig innenfor den ordinære opplæringen, oppnår størst utbytte også for elever med matematikkvansker.

Dette begrunnes både ut fra sosiale forhold og pedagogiske prinsipper. Undervisning som rommer alle elever, innebærer at skolen må ha kompetanse på ulike former for tilrettelegging. Det kan handle om: 

  • å arbeide for trygge og inkluderende læringsmiljø.
  • å ha høye realistiske forventninger til alle.
  • å gjøre aktivitetene utfordrende for elever med ulike kompetanser.
  • å ta i bruk medeleveffekten når elever lærer av hverandre.
  • å gjøre visuelt og konkret materiell tilgjengelig som støtte til læring.

Det handler med andre ord om å arbeide med holdninger, verdier, innhold, organisering og ressurser på en slik måte at tilbudet rommer alle elever og deres behov.

Eksempler på relevante spørsmål når en tilrettelegger for inkludering:

  • Hvilke forkunnskaper (begreper, erfaringer, hverdagssituasjoner) har elevgruppen innenfor aktuelt tema?
  • Hvilken aktivitet/oppgave kan utfordre spennet av kunnskaper og kompetanser i elevgruppen?
  • Hvilket materiell skal være tilgjengelig (visuelt, taktilt, digitalt med mer)?
  • Hvordan skal alle ta i bruk og videreutvikle de matematiske ideene de allerede har?
  • Hvordan skal hver elev få presentert sitt arbeid for noen andre?

Et ledd i en inkluderende tenkning er at elever i enkelte tilfeller og i kortere perioder kan delta i intensivopplæring i mindre grupper. Slike perioder må være knyttet til avgrensede tema og matematiske ideer. Og for å bygge opp under inkludering er det viktig at innholdet legges så nært opp til den ordinære opplæringen som mulig. Formålet med intervensjonen er dermed å gjøre det enklere for eleven å delta i det ordinære når intensivperioden er over eller reduseres i omfang. Et tett samarbeid mellom intensivlærer og ordinær faglærer er dermed vesentlig.

For elever som har helt spesielle behov i matematikk er det likevel meningsfullt å delta i læringsfellesskap med andre elever. Dette forutsetter god tilrettelegging av undervisningen. Kompetansemålene i matematikk vil mest sannsynlig være ulike, men de matematiske temaene kan være de samme.


Det betyr at selv om barnet/eleven har en individuell opplæringsplan, så skal den henge tett sammen med klassen eller gruppens planer. Slik kan man kan få til opplæring innenfor fellesskapets rammer.

David Mitchell foreslår fire ulike tilpasningsmuligheter for å jobbe med tilpassede pedagogiske planer. 

Mer om Mitchells ti faktorer på statped.no, se spesielt faktor 5.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Takk for din tilbakemelding!