-
Man kan allerede i førskolealder observere ulikheter i språk- og tidlige leseferdigheter mellom barn med ulik sosial bakgrunn. Språkkartlegging og språkstimulering er derfor viktige ingredienser i arbeid med tidlig innsats på barnehagestadiet. Barn som har dårlige forutsetninger ved skolestart har høyest sannsynlighet for å komme inn i en negativ lærings- og motivasjonsspiral over tid.
-
Bredtvet kompetansesenter har ledig fast rådgiverstilling for en logoped som kan tenke seg å jobbe i et dynamisk og interessant fagmiljø
-
Nesten to barn på hvert klassetrinn strever med språkvansker. Det er syv prosent av alle barn. Psykolog Ernst Ottem hos Bredtvet kompetansesenter forteller at man har lett etter årsaken til språkvansker i mange år. Det å ha språkvansker er alvorlig, sier Ottem til Trønder-Avisa.
-
Namdalseid er en foregangskommune når det gjelder språkforståelse. De satset på leseforståelse i stedet for lesehastighet blant sine elever. Elevene får fokus på ord de selv ikke skjønner, de tør å spørre mer, sier lærer Tone Bendiksen til Trønder-avisa. Hun tror begrepslæringen får fram nysgjerrigheten hos barn.
-
For to år siden lå Namdalseid kommune svært dårlig an på Nasjonale prøver. De fleste elevene befant seg på nederste eller nest nederste mestringsnivå langt under ønsket resultat i lesing, skriving og regning. Siden den gang har hele kommunen hatt en omfattende kartlegging av språknivået til alle barn, samt kursing av fagansatte ved helsestasjoner, barnehager og skoler på hvordan de best kanlære bort kunsten å lese og hvordan forstå et ord.
-
Tidlig kartlegging er nøkkelen til en lettere skolegang for barn med språkvansker, mener Kristin Halvorsen.Ett av ti barn i småskolealder har problemer med det muntlige språket. De har en såkalt spesifikk språkvanske (SLI). Det betyr at de har problemer med å snakke rent eller med å forstå eller bruke ord og setninger riktig. Eller med å forstå hvordan en situasjon kan endre innholdet i ordene som blir brukt.
-
Foreldre av barn med spesifikke språkvansker opplever ikke å bli trodd i møte med skolen, sier Guro Bergseth, leder av Foreldreforeningen for barn med språkvansker, til Aftenposten. Foreldre ofte opplever at skolen ikke tar dem på alvor. Hun mener at skolene og PP-tjenesten ikke har gode nok kunnskaper om hvor omfattende problemene er.
-
Mange barn har problemer med å gjøre seg forstått, eller forstå andre viser kartleggingen av språkvansker blant barn i Norge. Logoped Unni Espenakk sier at dårlig kortidshukommelse ofte er en av årsakene til spesifikke språkvansker. De har ofte begrensing i arbeidsminne.
-
Begrepstrening og forsiktig læring av et annet språk er bra, både for barn som er svake og ikke svake i språk, sier psykolog Jan Mossige.