En oversikt over ulike IKT-baserte skrivehjelpemidler for personer med lese- og skrivevansker. Ulike forhold man bør være oppmerksom på når man tar tekstbehandlere i bruk som skrivehjelpemiddel.
Tekstbehandlere som skrivehjelpemiddel har vist seg å være nyttig for mange barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker (Føhrer og Magnusson 2003). Tekstbehandlere er programvare som gjør det mulig å arbeide med tekst på en datamaskin. Det finnes ulike tekstbehandlere som Word, Works og Word Perfect.
Tekstbehandlere fungerer på mange måter som en avansert skrivemaskin. De bidrar til et pent produkt, og de er arbeidsbesparende å bruke fordi man kan kladde og føre inn samtidig. For personer med lese- og skrivevansker fungerer tekstbehandlere imidlertid ikke bare som et avansert skriveredskap, som bidrar til et pent produkt og gir hjelp i arbeidet med ortografi (for eksempel finne og rette feil). Tekstbehandlere gir også unike muligheter til å arbeide med selve teksten, dvs. innhold, struktur, ordbruk og andre skriftspråklige aspekter. Tekstbehandlerne som benyttes i dag, gir dessuten lett tilgang til tale og bilder, samt mulighet for individuelle tilpasninger. Dette åpner for å ta tekstbehandlere i bruk som skrivehjelpemiddel også i småskolen. De kan fungere som et hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringen på begynnernivå (Tragethon 2003).
Etter hvert har det blitt utviklet ”moduler” som i kombinasjon med ulike tekstbehandlere, bidrar til at tekstbehandlere kan fungere som et enda bedre skrivehjelpemiddel for barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker og/eller språkvansker.
Les om:
Refleksjoner
Når det i ulike sammenhenger settes fokus på bruk av tekstbehandlere som skrivehjelpemiddel for barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker og/eller språkvansker, er det som oftest hjelpen til å finne og rette feil som fremheves. Mulighetene som ligger i tekstbehandlere til å endre, fjerne og flytte på tekstelementer, representerer også unike muligheter til arbeide med selve teksten som innhold, struktur, syntaks, grammatikk og ordbruk.
For å bli en bedre skriver, må man ved bruk av tekstbehandlere som når man benytter blyanten, tenke metode. Skal en tekstbehandler og eventuelle tilleggsmoduler være til nytte, må det vurderes hvordan de skal benyttes metodisk og hvilke tilpasninger som må gjøres, for at de skal kunne fungere på best mulig måte i forhold til den enkelte bruker.
De unike redigeringsmulighetene gjør at Prosessorientert skriveopplæring (POS) fungerer som hånd i hanske i kombinasjon med bruk av tekstbehandlere som skrivehjelpemiddel. Dysthe (1987b) hevder at man ikke bør ta tekstbehandling i bruk uten å samtidig innføre prosessorientert skriveopplæring. Ved å kombinere denne metoden med bruk av tekstbehandling har man unike muligheter for å arbeide med ulike språklige aspekter i teksten. Det gir mulighet for å oppleve skriving som en prosess og komme videre i skriveutvikling. Hjelpemidler som ”Tankekartprogram”, tekst-til-talesyntese, stavekontroll og presentasjonsverktøy bidrar til at POS nå fungerer enda bedre i kombinasjon med bruk av tekstbehandlere for barn, unge og voksne med lese- og skrivevansker og/eller språkvansker.
For å finne frem til gode skrivehjelpemidler for den enkelte elev, er det nødvendig med en kartlegging og utprøving. Man må tenke igjennom hva eleven har behov for sett i forhold til elevens vansker, motivasjon og relevant lese- og skrivemetodikk. Det kan eksempelvis være behov for tilleggsmoduler som retteprogram, som finner typiske dyslektiske feil, prediksjonsprogram eller tekst-til-talesyntese. Dette er komponenter som kan gjøre tekstbehandlere til et bedre skrivehjelpemiddel for mange. Har eleven behov for et skrivehjelpemiddel, er for eksempel Word tekstbehandler heller ikke alltid det beste alternativet. Alternative tekstbehandlere må vurderes.
Referanser
Aanderaa, D. (1992). Krav til skrifttype for dyslektikarar. Skolemagasinet, nr.5.
Dysthe, O. (1987b). Den nye skrivepedagogikken og datamaskinen. Norsklæreren, nr.2, s.59-62.
Dysthe, O. (1993). Ord på nye spor. Det norske Samlaget.
Föhrer, U. & Magnusson, E. (2003). Läsa och skriva fast man inte kan. Kompenserande hjälpmedel vid läs- og skrivsvårigheter. Studentlitteratur, Lund.
Trageton, A. (2003). Å skrive seg til lesing. IKT i småskolen. Universitetsforlaget.
Utgård, T. og Høigaard, B. (2005). Digital kompetanse for alle. Spesialpedagogikk, nr. 2, s.14-17.
Utgård, T. (2000). IKT som hjelpemiddel for personer med lese- og skrivevansker. Læringssenteret.