Prosjektet skulle øke leseferdighetene til elever i Skedsmo kommune, utvikle en organiseringsform for opplæring av elever som strevde med lesing og etterutdanne en leselærer på hver skole i kommunen.
Tittelen på prosjektet:
Skedsmoprosjektet
Kort beskrivelse av prosjektet:
Undervisningssektoren i Skedsmo kommune skisserte våren 2004 ”Leselærerprosjektet” for å sikre at flere elever fikk en god lesestart. Prosjektet var initiert og ledet av pedagogisk-psykologisk avdeling. Ressursene ble sikret ved at undervisningssektoren tilbød de deltakende skolene halvparten av de nødvendige timene, og skolene skulle selv stille med resten.
Målene med prosjektet var:
- Å øke leseferdigheten hos elevene som deltok i prosjektet til et slik nivå at de etterpå kunne fungere faglig tilfredsstillende i egen klasse
- Å utvikle en effektiv organiseringsform for og finne en egnet metodikk til bruk i opplæringen av elever som ikke har nådd en forventet leseferdighet ved avslutningen av årstrinn 2.
- Å etterutdanne en leselærer på hver skole til å ivareta denne opplæring i samarbeid med norsklærer.
På et tidlig tidspunkt i utviklingen av prosjektet ble det innledet et samarbeid med Bredtvet kompetansesenter om å bidra med kompetanseheving og med Institutt for Spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo om å gjennomføre den kvantitative evalueringen av prosjektet. Prosjektet ble igangsatt høsten 2004 på seks av barneskolene i kommunen. Intensjonen var at dersom prosjektet skulle vise seg å ha effekt, ville det fra og med skoleåret 2005 – 2006 bli utvidet til å omfatte alle barneskolene i Skedsmo.
På hver deltakerskole ble det valgt ut en lærer som gjennom skoleåret forpliktet seg til å følge et omfattende kompetansehevings- og veiledningsopplegg i lesing, og til å gjennomføre et systematisk leseutviklingstiltak på egen skole. Kriteriet for valg av leselærer var at dette skulle være en lærer med mye erfaring fra og god kunnskap om lese- og skriveopplæring. De aller fleste av de seks leselærerne, hadde forut for prosjektet deltatt i en kursrekke for kommunale ressurspersoner i lesing i regi av Bredtvet kompetansesenter.
Sentrale elementer i kompetansehevingsprogrammet for leselærerne i dette prosjektet, var innføring i det teoretiske grunnlaget for den lesemetodiske rammen som utgjør Helhetslesing (Frost, 1999), og veiledning i den praktiske bruken av denne arbeidsmåten. Hver leselærer fikk to timer pr. uke avsatt til deltaking i kompetansehevingsprogrammet. I perioder brukte leselærerne noen av disse timene til å veilede kontaktlærerne til elevene i målgruppen, i hvordan de best kunne følge opp prosjektelevenes leseutvikling når disse deltok i den vanlige opplæringen.
Målgruppen for prosjektet var de åtte elevene på hver av deltakerskolene som våren 2004 hadde de svakeste resultatene på følgende fem oppgaver fra Utdanningsdirektoratets kartlegging av leseferdighet for 2. trinn:
- Orddiktat
- Ordlesing: Fra ord til bilde
- Ordlesing: Fra bilde til ord
- Setningslesing
- Tekstlesing: Instruksjon.
Ikke alle deltakerskolene hadde et så stort antall som åtte elever med bekymringsfulle resultater på denne kartleggingen. Ved disse skolene fikk derfor også et antall lesesvake elever fra årstrinn 4 mulighet til å delta i prosjektet. Resultatene for prosjektet er imidlertid konsentrert om elevene fra årstrinn 3.
I løpet av skoleåret ble foreldrene til elevene i begge gruppene jevnlig informert om elevenes utvikling. Foreldrene fikk også veiledning i hvordan de som foreldre best kunne støtte leseutviklingen til eget barn. Både for å kunne følge elevenes leseutvikling over tid og som en hjelp til å tilpasse lesetekster og arbeidsoppgaver til det lesenivå den enkelte elev til en hver tid befant seg på, ble det i prosjektet gjennomført individuell kartlegging med følgende prøver: Deltester fra STAS (Klinkenberg & Skaar, 2001): X-leksikalitet, Lesing av meningsfylte nonsensord og Orddiktat (O-2), samt fra IL-basismateriellet: Språk og bokstav, Tekst og ord 1 og/eller 2 (Frost & Nielsen, 1999).
For å kunne vurdere effekten av tiltaket måtte det etableres en kontrollgruppe som også ble utsatt for en intensivering, men innen tilpasset opplæring innenfor årstrinnets rammer. Kontrollgruppen besto av elevene på årstrinn 3 med de svakeste resultatene på de fem utvalgte oppgavene på Utdanningsdirektoratets kartlegging for 2. trinn fra de barneskolene i kommunen som ikke deltok i leselærerprosjektet skoleåret 2004 – 2005. Ved oppstarten og avslutningen av skoleåret ble elevene i kontrollgruppen kartlagt med Utdanningsdirektoratets kartlegging i lesing for 2. trinn og med de tre delprøvene fra STAS som er nevnt ovenfor.
Les mer om prosjektet i Spesialpedagogikk nr. 9 (2005) s. 45-59.
Samarbeidspartnere:
Skedsmo kommune og UiO. Institutt for spesialpedagogikk
Startdato: 2004
Antatt sluttdato: 2006
Emneord:
Språk og lesing, balansert lesemetodikk, forebygging, intensive lesekurs