Barn med spesifikke språkvansker følger ikke det normale mønsteret for språkutvikling. Spesifikke språkvansker har ukjente årsaker, og finnes bare hos barn som ellers er normalt utviklet.
Spesifikke språkvansker hos barn er forholdsvis utbredt, men det er likevel et lite kjent område for mange. Det å tilegne seg språk vil være en del av vanskene for de fleste som er mentalt retardert, for eksempel på grunn av et syndrom eller en tidlig hjerneskade, men det finnes også en gruppe barn som ikke er mentalt retardert, men som likevel har problemer med å snakke og/eller å forstå språk. Disse barna har normal hørsel, normal intelligens, ingen anatomiske eller fysiologiske skader eller misdannelser som påvirker talen, og de kommer fra vanlige hjem og har fått tilstrekkelig språklig stimulering. En regner med at ca 5-7% av alle barn har språkvansker.
Årsaken til spesifikke språkvansker
Årsaken til spesifikke språkvansker er ikke klar, og det er heller ikke sikkert at det er samme årsak i alle tilfeller. Det kan være en arvelighetsfaktor inne i bildet; en stor andel av barna med språkvansker har nære slektninger med liknende vansker. Det kan se ut som vansken i en del tilfeller skyldes nedsatt evne til fonologisk prosessering, altså til å oppfatte små lydmessige detaljer i språket. Barn med språkvansker har også ofte nedsatt korttidsminne. Et dårlig korttidsminne får følger for språkforståelsen, fordi man ikke klarer å holde fast ved det man hører lenge nok til å bearbeide og forstå det. Dette får konsekvenser for all læring der språklige instrukser inngår.
Tre hovedgrupper av språkvansker
Barn med språkvansker kan deles i tre hovedgrupper etter hva det er de har størst problemer med.
- Fonologiske vansker: Fonologi er studiet av lydsystemet i språket. Disse barna har problemer med å tilegne seg lydsystemet, det vil si at de har problemer med å uttale ord riktig. Barna vil ofte være vanskelig å forstå, men de har ikke selv problemer med å forstå andre. De har et aldersadekvat ordforråd og god setningsoppbygning. Prognosene for disse barna er gode. De fleste får fonologien ”på plass” i løpet av tidlig skolealder, og mange har ikke noen vansker utover dette. Det er imidlertid noen som har lese- og skrivevansker.
- Ekspressive språkvansker: Dette er en større vanske enn rene fonologiske vansker, for disse barna har problemer med hele språksystemet, og ikke bare lydene. De har vansker med å tilegne seg bøyningssystemet og syntaksen (setningsoppbygningen), og de har oftest et dårlig ordforråd.
- Ekspressive og reseptive språkvansker: Dette er den mest alvorlige formen for språkvansker. Disse barna har ikke bare problemer med å uttrykke seg, men de har også problemer med å forstå hva andre sier. Mange i denne gruppen får også lese- og skrivevansker, og selv når de har tilegnet seg det rent lesetekniske, vil de ha problemer med å forstå innholdet i det de leser. Dette er som oftest ikke en vanske som går over; de som er rammet kan slite med språkforståelsesproblemer hele livet. Men vansken kan avhjelpes dersom forholdene legges til rette og barna får den nødvendige hjelp og støtte fra barnehagen og opp gjennom skolegangen.
I tillegg til disse tre gruppene, er det også en gruppe barn som har pragmatiske vansker. Deres hovedproblem er å forstå sosiale koder og bruk av språket i samvær med andre. Disse barna har også behov for spesiell tilrettelegging i skolen og barnehagen, men vi kommer ikke tilbake til denne gruppens behov i det følgende.