- Jeg skulle gjerne tatt dere med på innsiden av hodet for å ta del i den kampen det er med de enkleste former for tallbehandling i hverdagen. For meg er PIN-koder, mobilnumre, datoer og postnumre daglige utfordringer, fortalte Line Bergram Aas da hun åpnet landskonferansen om matematikkmestring i regi av Sørlandet kompetansesenter.
Hun er en av 3-5% av den voksne befolkningen som sliter med matematikkvansker. Line er en oppegående og ressurssterk jente som til daglig jobber ved Agder Teater. For å håndtere tall har hun laget sitt eget fargesystem i hodet. På den måten klarer hun å mestre alle de daglige møtene med tall.
- Jeg kunne lese lenge før jeg begynte på skolen, men gangetabellen lærte jeg aldri. På skolen klarte jeg meg bra i alle fag – bortsett fra i matematikk, fortale hun, mens hun leste fra merknadsboken sin fra grunnskolen.
På bakgrunn av dette fikk jeg fort stempel som dum, på tross av gode karakterer i alle andre fag. Nå håper hun at matematikkvansker får samme fokus i skolen som lese- og skrivevansker har hatt, og at andre kan få den hjelpen hun ikke fikk. Line deltar nå i et filmprosjekt om matematikkvansker som produseres av Sørlandet kompetansesenter.
I tre dager fikk ansatte i PP-tjenesten og matematikklærere tilført ny kunnskap og innblikk i hvordan en kan møte elever med matematikkvansker. Konferansen er den tredje i rekken og temaet for årets konferanse var "Hvis det ikke er dyskalkuli, hva er det da?" En rekke internasjonale og nasjonale ressurser på området deltok i drøftingene rundt utredning og kartlegging av matematikkvansker.
Må være nysgjerrige
- Vi må tone ned dyskalkuli-begrepet – i alle fall nyansere det. I stedet bør vi ha en nysgjerrig tilnærming til diagnostisering, mener forsker på matematikkvansker
Gunnar Sjøberg. Han pekte på at mengden diagnoser øker sterkt. For mange er det knyttet en bekreftelse og trygghet til det å få en diagnose, men han stilte spørsmål ved når problemet er så stort at det er nødvendig å sette en diagnose. Han viste til det store det store antallet elever i svensk grunnskole som mislykkes med matematikken. En forklaring som har stort gjennomslag er at elevene har dyskalkuli.
- Gode lærere, altså lærere som kan forklare, sette grenser og som kan oppmuntre, viser seg å være betydningsfulle faktorer for å snu en negativ trend. Også positive erfaringer med skolebytte, samarbeid med kamerater samt det at elevene selv bestemmer seg for å ta tak i problemet kan ha en stor betydning.
Multifaktorelt fenomen
Professor Snorre Ostad ga et innblikk i de siste års forskningsresultater. Han var opptatt av matematikkvansker som et multifaktorelt fenomen og viste at forskningen peker både på vanskenes grad og vanskenes art.
- Nyere kunnskap har aktualisert debatten om uttrykket ”matematikkvansker” er et hensiktsmessig uttrykk. Hvilke kriterier bør legges til grunn for de definisjonene som anvendes? Han pekte på hvordan ulike avgrensningsmåter får konsekvenser for hvordan vi ser på matematikkvanskenes omfang og egenart.
Forum for matematikkmestring ved Sørlandet kompetansesenter, som arrangerte konferansen, understreker betydningen av at det multifaktorelle er sammensatt og mangfoldig. Det handler om å være bevisst både det matematiske innholdet som tilbys, hvordan det organiseres og hvilke forutsetninger for læring som er tilstede.
Link til abstracts fra konferansen