Mange skoler satser på deltidstiltak overfor ungdom som viser problematferd og lav skolemotivasjon. Hvordan fungerer denne praksisen for elevene og for skolen?
I kasusstudien Den ene dagen (pdf) undersøker forfatterne smågruppebaserte tiltak der elevene blir tatt ut av ordinær undervisning én til to dager pr uke, mens resten av skoletiden tilbringes på hjemmeskolen.
De har tatt for seg tre aspekter:
- begrunnelser for bruk av deltidstiltaket
- elevenes rolle og status
- samarbeid mellom tiltaket og hjemmeskolen og i forhold til foreldrene
Samarbeidet mellom tiltak og foreldre og mellom de tiltak og hjemmeskole, var uformelt og lite strukturert. Alle parter mente at dette kunne bli mye bedre.
Tiltakene hadde attraktive aktiviteter, men læringsmålene var for utydelige og tilfeldige. Mulighetene til å utnytte den alternative læringsarenaen til å arbeide med skolefaglige temaer ble dårlig utnyttet i de aller fleste tiltakene. Dette mener også de fleste informantene. Elever, foreldre, lærere i tiltaket, kontaktlærere og rektorer i elevenes hjemmeskole ble intervjuet.
Tiltakene la vekt på å være attraktive for alle elevene på hjemmeskolene. De fokuserte på at elevene skulle beholde tilhørighet til klassen i hjemmeskolen, at deltakelse skulle være basert på reell frivillighet, og at gruppene skulle settes sammen ut fra en tanke om heterogenitet. Andre elever enn tiltakets egentlige målgruppe deltok derfor. I den grad elevenes status og rolle ble endret som følge av deltakelse i tiltakene, var den positiv. Noen elever viste mer sosialt kompetent atferd på hjemmeskolen, de ble mer inkludert i klassen, fikk flere venner og bedre relasjoner til sine kontaktlærere.
Rapporten er bestilt av Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov (Midtlyngutvalget), og er skrevet av Svein Nergaard (prosjektleder), Hanne Jahnsen, Frank Rafaelsen, Arne Tveit. Sistnevnte er ansatt på Midt-norsk kompetansesenter for atferd, de øvrige jobber på Lillegården kompetansesenter.