Noen anbefalinger for god klasseledelse

Utdrag fra artikkelen:

"I denne artikkelen har jeg valgt ut og belyst - praktisk og teoretisk – tre sentrale aspekter ved klasseledelse:

1. For å kunne lede andre på en god måte er det nodvendig at du kan lede deg selv, det vil si bestreber deg på å ha god selvinnsikt.
2. For å kunne være en god leder for læring er nysgjerrighet på hvor elevene befinner seg følelsesmessig og faglig avgjørende.
3. For å være en tydelig leder kreves det formidling av tydelig rammer samtidig som du arbeider med utvikling av egen selvinnsikt (ounkt 1) og bruker undring (punkt 2)."

Klare rammer

"Det finnes mange situasjoner i skolehverdagen som krever at lærere tydelig formidler om det finnes rette svar/handlingsvalg, om det finnes forhandlingsrom eller om det rett og slett er helt i orden, kanskje ønskelig, at vi har forskjellige oppfatninger. Det er grunnleggende for å kunne være en tydelig leder i klasserommet, at lærere reflekterer over når det er nødvendig å formidle krav og når det er på sin plass å invitere til diskusjon.

Videre er det nødvendig å avklare hensikten med den enkelte diskusjonen. Dersom du som lærer avklarer hvordan forslag skal handteres før forslag innhentes, unngår mange elever å føle seg urettferdig behandlet dersom deres forslag ikke vinner fram. Det blir et spørsmål om å skape god balanse mellom individ og fellesskap. Til refleksjonsarbeidet kan den mangeårige forskningen til Diana Baumrind være et godt verktøy.

Behovsrespondering og grensesetting

Diana Baumrind deler oppdragerrollen i to hovedkategorier:

1. ”responsiveness” som omfatter empati, tilgjenglighet, lytting, varme og støtte.                                              
2. ”demandingness” som omfatter disiplin, atferdskontroll og forventninger. 

Den første kategorien, som kan oversettes med behovsrespondering, skal fremme individualitet og selvregulering ved at man forholder seg til barnets behov. Den andre kategorien, som kan oversettes med kravsetting/grensesetting, skal fremme barnets integrering i fellesskapet ved å tilpasse krav og forventninger til barnets modning. Det er Baumrind som på slutten av 60-tallet i noen meget siterte artikler, satte navn på og definerte 4 kategorier for oppdragelse:

Autoritær – for mye kravsetting/grensesetting, for lite behovsrespondering
Ettergiven – for lite kravsetting/grensesetting, for mye behovsrespondering
Likegyldig – for lite kravsetting/grensesetting, for lite behovsrespondering
Autoritativ – balanse mellom kravsetting/grensesetting og behovsrespondering

Det kan være interessant å knytte denne inndelingen opp mot nyutdannede lærere som slutter i skolen og finner seg annet type arbeid fordi de opplevde lærerhverdagen som ”for mye sosiallærer-virksomhet”. Denne bruken av ”sosiallærer” hentyder mot mye responsiveness og lite demandingness. Kanskje hadde en veiledning mot større balanse mellom behovsrespondering og kravsetting/grensesetting forhindret at disse lærerne forlot yrket?"

Denne nettartikkelen inneholder utdrag fra artikkelen "Noen anbefalinger for god klasseleledelse", som er skrevet av Monica K. Kristensen og sto i Bedre skole nr. 4(2009) side 44-50.

Dersom du ønsker en kopi av hele artikkelen, kan du ta kontakt med biblioteket på kompetansesentrene Bredtvet og Torshov på e-postadressen bibliotek.bredtvet@statped.no. Husk å oppgi postadresse.