Lesing
Elever med store lesevansker kan benytte seg av en datamaskinstemme, en syntetisk tale, som kan ”lese” all tekst på datamaskinen. De siste årene har det kommet flere gode stemmer, noe som er viktig for elever som bruker syntetisk tale. Skolebøker og skjønnlitteratur er som oftest lest inn av profesjonelle innlesere og er dermed gode å lytte til. Har man vansker med forståelsen av ord og begreper, eller et begrenset ordforråd, kan et elektronisk oppslagsverk være til hjelp og gi gode ordforklaringer, oversettelser og synonymer. Dagens lydbøker gir først og fremst hjelp til avkodingen, og muligheter til å slå opp ord, begreper og uttrykk i en lydbok er dessverre begrensede så lenge det ikke finnes fulltekstbøker. Men lettleste versjoner av skolebøkene kan være et alternativ for mange med språkvansker og finnes også i DAISY-format. Viktig er det derfor for skolene å sette seg inn i hva som finnes på skolelydbok.no og bestille i forkant. Før lytting bør også ukjente ord og begreper være forklart og bearbeidet.

Skriving
Prediksjonsverktøy eller utvidete stavekontroller er det de fleste forbinder med skrivehjelp, og mens enkelte verktøy har gode stemmer og kan benyttes stort sett i alle programmer hvor skriving er mulig, inneholder andre gode oppslagsverk.

En god, syntetisk stemme gir mange muligheter til å bedre skriveferdigheten. Man kan blant annet innstille programmet til å få bokstavens lyd lest opp, deretter ordet og hele setningen, mens man skriver, men det å markere den skrevne teksten og få den opplest med syntetisk tale kan være nyttig for elever på alle nivå.

Manglende ord- og begrepsforståelse kan ofte være grunnen til en senere lese- og skrivevanske. Muligheten finnes da til å arbeide systematisk med ord og begreper ved mer lærerstyrte begrepskart laget i tankekartprogram eller med tabeller i tekstbehandleren (Santa 1996, Ekstrøm m.fl. 2007, 2008). Men et tankekartprogram kan også være til hjelp til skrivingen gjennom en prosessorientert skrivemetodikk (Dysthe 1993). For andre igjen kan det å komme i gang med å skrive være vanskelig, da kan det å begynne med bilder i et tankekartprogram stimulere til videre skriving.

Muntlig
For noen barn og unge med språkvansker kan det å stå foran en forsamling være vanskelig. Kanskje kan det være at man ikke ”finner” de rette ordene eller man kan glemme hva man skal si, i likhet med alle andre, når man er satt under press. IKT kan derimot benyttes for å støtte opp om den muntlige ferdighet ved at eleven kan ta i bruk fremvisningsverktøy som PhotoStory, PowerPoint eller Inspiration. En interaktiv tavle kan fungere som en støtte, og elever kan da ha lest inn alt på forhånd, fortelle ut fra bilder eller vise sammensatte tekster. Vissheten om at programmer ”husker”, det vil si at alt er ferdig laget på forhånd og enkelt kan hentes fram igjen, kan være nok til at de likevel ikke trenger støtten.

Forståelse
Datamaskinens kalkulator eller regnearkprogrammet Excel kan være gode hjelpemidler for mange i for eksempel fag som matematikk. Elever som kun har vansker med tekststykkene i matematikk kan dessuten bruke en skannerpenn og få teksten opplest med en syntetisk tale. Tilgang til teksten gir i utgangspunktet kun hjelp til avkodingen, og ikke forståelsen. Nyttig kan det da være å arbeide med matematisk forståelse på lik linje som man arbeider med ord- og begrepsforståelse: Gjennom å forklare, gi eksempler, sammenligne og utdype gjennom figurer eller bilder. Faste begrepskart i elektroniske tankekart er også her velegnet.

Et annet felt som Kunnskapsløftet også framhever er fokus på læringsstrategier. Elever med en språk-, lese- og eller skrivevanske tar ofte ikke i bruk optimale metoder for å lære. Læreren kan modellere hvordan man benytter et tankekartprogram i læringsarbeidet, og med det være med på å gi elevene gode arbeidsmåter. Når man benytter seg av lydbøker er det også viktig at man gjør noe aktivt med det man lytter til, for å sikre at kunnskapen oppnår flere muligheter til å bli værende, dvs. huskes og forstås på en personlig måte. Grunnleggende kunnskap om Windows og Office, gjør at man enklere kan dele skjerm, skrive eller lese inn notater, og dermed legge til rette for at gode læringsstrategier blir tatt i bruk på en effektiv måte (Ekstrøm m.fl. 2008 og 2009).

Avslutning
Gjennom IKT kan elever som tradisjonelt har gjort det svakt i utdanningsløpet få nye muligheter. Blant annet åpner Kunnskapsløftet opp for innlevering av sammensatte tekster, en god PhotoStory kan derfor gjerne sidestilles med en lengre stil.

Særbehandling kan virke stigmatiserende for mange, men legger man forholdene til rette for at elevene får benytte IKT i læringsarbeidet kan flere få være i klassen. Men det forutsetter at lærerne kjenner til verktøyene, noe som ikke er tilfelle i dag (Landmark og Refsahl 2009). Det er også viktig at det å bruke pc i klasserommet normaliseres. ITU-monitor (2009) viser dessverre at det er langt fram på dette feltet. Men hvis dette blir områder som vektlegges mer i fremtiden vil i det minste elever som har behov for disse verktøyene ha en høy digital ferdighet. Forhåpentligvis vil de også gjøre det bedre på de andre grunnleggende ferdighetene.

Artikkelen er publisert i Afasiposten nr.4 (2009)

Referanser:

 Dysthe, Olga (1999): Ord på nye spor. Innføring i prosessorientert skrivepedagogikk. Det Norske Samlaget. Oslo

Ekstrøm, Hedda m.fl (2008, 2009): Tast Lurt. Statped skriftserie nr 64 og 79.

ITU-monitor URL: http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/ITU_monitor09_web.pdf

Kunnskapsløftet: URL: http://www.udir.no/grep

Landmark, Einar og Tone Finne (2007): IKT – et tiltak for dem med språk-, lese- og skrivevansker. Skolepsykologi nr. 6/07.

Landmark, Einar og Vigdis Refsahl (2009): Systemrettet arbeid – å følge sine spor. Skolepsykologi 03/2009.

Nlb.no URL: http://nlb.no

Santa, Carol og Liv Engen (1996): Lære å lære. Stiftelsen dysleksiforsking.

Skolelydbok.no. URL: http://skolelydbok.no