StatpedMagasinet 1–2017

Et speilvendt blikk på undervisningen

Ved hjelp av video og et speilvendt blikk på undervisningen klarte Cecilie Bye, lærer ved Lenvik ungdomsskole i Troms, bokstavelig talt å snu undervisningen. Samtidig snudde karakterutviklingen for sju elever som stod i fare for å stryke.

Tekst: Sveinung Wiig Andersen

Cecilie Bye. Foto: Lena Sørensen

Omvendt undervisning

Engelsk: Flipped Classroom

Omvendt undervisning går ut på at lærerens undervisning spilles inn på video slik at elevene kan se på denne utenfor skoletiden. Dermed frigjøres det tid til mer elevaktive og problemløsende oppgaver i skoletimene, samtidig som læreren får mer tid til å veilede elevene. I tillegg kan det legges opp til mer samarbeid og gruppearbeid i skoletiden.

– For elever som sliter, har jeg erfart at omvendt undervisning har snudd helt opp ned på ting. I min klasse hadde jeg mange elever som strevde og som hadde ulike utfordringer. Sju av elevene hadde karakteren 1 i matematikk. I løpet av kort tid med omvendt undervisning har alle disse løftet seg to og tre karakterer. Plutselig løsner det og de opplever å mestre et fag! De synes plutselig det er gøy! forteller den engasjerte læreren.

Frigjør tid til dem som trenger mest hjelp

Hun er ikke i tvil om hva som er nøkkelen.

– Omvendt undervisning er en unik måte å ta i bruk teknologi for å kunne tilpasse opplæringen. Det frigjør tid på skolen som jeg kan bruke til å følge opp individuelt og i grupper i stedet for å bruke opp mesteparten av timene på gjennomgang av stoff. I tillegg får elevene mer tid til å samhandle og drive med problemløsning, sier Bye.

Hjemme får elevene bruke den tida de trenger på å se videoer med demonstrasjon og gjennomgang av nytt stoff. På skolen disponerer de tida til jobbing og veiledning.

– Dette gir et helt annet rom for både individuell tilpasning og individuell oppfølging. Det øker rett og slett kvaliteten på undervisningen, sier Bye.

Dette har slått særlig positivt ut for de elevene som strever og som trenger en annen tilnærming enn tradisjonell tavleundervisning. Bye har gjennom de tre–fire siste årene testet ut ulike måter å drive omvendt undervisning. Hun har laget egne videoer, der hun forklarer og konkretiserer det faglige innholdet. Nå benytter hun læringsplattformen Campus Inkrement som er utviklet spesielt for omvendt undervisning. Der ligger det mange videoer som kan benyttes. Det er også mulig å lage egne presentasjonsvideoer selv.

– Før hadde jeg alltid dårlig samvittighet etter hver time for alle jeg ikke rakk å følge skikkelig opp. Det er befriende å kunne kjenne at jeg får tid til å drive tilpasset opplæring og være den veilederen jeg ønsker å være, sier Bye.

Video gir mulighet for repetisjon og konkretisering

I tillegg til at omvendt undervisning frigjør tid, har Bye erfart at gjennomgang av stoffet på video kan gi en viktig støtte   for elever som faller ut av tradisjonell tavleundervisning. – De kan nå se gjennomgangen flere ganger, de kan stoppe opp og spole tilbake. Dette har vært til stor hjelp for de elevene som trenger repetisjon 

og har nytte av å ta ting i biter. I tillegg gir video muligheten for å visualisere og konkretisere stoffet. Dette kan være en fin måte å støtte innlæringen for en del elever som trenger dette. I tillegg ligger det muligheter i verktøyet for å melde tilbake til lærer etter at elevene har sett videogjennomgangen.

– Denne muligheten for tilbakemelding bruker vi hele tiden. Elevene setter ord på ting de ikke forstår. Da har jeg et godt utgangspunkt for å ta opp disse tingene på skolen dagen etter. Verktøyet inneholder også muligheter for å legge inn kartleggings- prøver og vurderinger underveis.

Bye har så gode erfaringer med omvendt undervisning at hun nå har fått nesten alle lærerne til å ta metoden i bruk ved Lenvik ungdomsskole.

– For elever som sliter, er det også et viktig poeng at alle bruker samme verktøy og de samme videoene, men på forskjellig måte. Dette får elever som strever til å føle seg mer som alle andre, sier Bye.

Mulighet for kommunikasjon

For at omvendt undervisning skal gi god læringseffekt, er det viktig at elevene selv reflekterer rundt videoforelesningen de har sett. Sammen med videoen bør det derfor finnes en kommunikasjonsmulighet, hvor eleven kan svare på spørsmål fra lærer og selv melde spørsmål eller problemstillinger til oppgaven/temaet. Dette gir læreren en oversikt før neste time, slik at han vet hva det er behov for å ta opp og hvilke elever som trenger mer oppfølging i temaet.

Aktivere forkunnskaper

Det er viktig at elevene er forberedt på hva leksa skal handle om. Cecilie Bye legger stor vekt på å aktivere forkunnskaper når elevene skal lære noe nytt. Det å ha noen knagger å feste den nye kunnskapen på, er ofte avgjørende for at utvikling og læring skal skje. Dette kan gjøres ved at læreren bruker fem til ti minutter på slutten av dagen til å presentere temaet i videoen som inneholder hjemmeleksa. I tillegg er det lurt med en idémyldring i klassen, som får frem hva elevene vet om temaet fra før.

Læreren kan også stille noen reflekterende spørsmål som avslutning på denne økta. Et elektronisk tankekart hvor punktene fra gjennomgangen settes inn, kan også sendes til elevene, og elevene kan selv fylle inn mer informasjon i tankekartet.

Forskning på omvendt undervisning

En amerikansk studie av omvendt undervisning (Nouri, 2015) viser at elever opplever økt motivasjon og engasjement ved bruk av omvendt undervisning. I tillegg viser studien at elever som presterer lavt responderer mer positivt på omvendt undervisning enn dem som presterer høyt. Elever som presterer lavt opplever økt læringsutbytte og mer effektiv læring. Disse er også mer positive til videoformatets muligheter for fleksibel og tilpasset læring.

En annen studie (Foldnes, 2016) viser at omvendt undervisning bare gir et økt læringsutbytte hvis det samtidig legges til rette for at elevene kan samarbeide om temaet. Dette gjelder både for høyt- og lavtpresterende elever. Gruppeoppgaver bør utgå fra problemstillinger som elevene skal prøve å løse i fellesskap. Læreren bør også åpne for felles diskusjon rundt mulige fallgruver, og til slutt vise riktige løsninger av oppgavene. Hvis elevene kun blir overlatt til å gå gjennom videomaterialet på egenhånd, og skoletimene bare brukes til individuell oppgaveløsning under lærers veiledning, kan det ikke påvises økt læringseffekt.

Side 21 av 28