StatpedMagasinet 1–2015

Mest mulig inkludering

Erna Solberg går ikke med på at Kunnskapsløftet er skyld i økt segregering i skolen. – Kunnskapsløftet skal ikke stå i veien for en inkluderende skole, sier landets statsminister. Hun mener vi fortsatt kan tilrettelegge bedre i klasserommet. I Norge er det bred politisk enighet om at alle barn i utgangspunktet skal få et tilbud i den ordinære skolen. Likevel ser vi at segregeringen øker. Tall viser at rundt 3000 elever hadde segregerte tilbud i 2002. Ti år senere hadde dette tallet økt til 5000.

– Noe av det viktigste vi gjør er å sørge for at skolene får større kontroll over de ressursene som gis, slik at de kan lage gode, inkluderende skolemiljøer. Blant utfordringene som ligger i den rettsliggjøringen vi har hatt, hvor elever får vedtak etter vedtak, er at de får tildelt et viss antall timer med spesialundervisning. Så sitter eleven på et rom alene og får undervisning der i stedet for at ressursene brukes i klasserommet, konstaterer Solberg.

– Det er vanskelig å reversere rettigheter som allerede er gitt, og jeg forstår at mange foreldre føler stor trygghet ved at man for eksempel har fått ekstra tiltak. Men vi vet jo at bare halvparten av de timene som gis til ekstra tiltak, blir utført av kvalifisert, pedagogisk personale. Så det er nok litt falsk trygghet knyttet til hvor bra dette er, sier hun.

Alene i skolegården

Solberg kaller seg en praktisk skolepolitiker, og har selv jobbet som lærervikar i sin tid. Hun tror ikke på full integrering for enhver pris. – Jeg hører foreldre til barn som er utviklingshemmet sier at det går så fint med barna i barneskolen. Og så går det så dårlig etter hvert. Jeg er for at vi skal ha mest mulig integrering i skolen. Jeg tror vi kan gjøre mer i klasserommet ved å organisere oss bedre. Men jeg mener vi skal være varsomme når det gjelder barn som føler at de blir stående alene i skolegården fordi avstanden til andre blir for stor med årene.

Mye synsing i skolen

Solberg er godt kjent med debatten om hvorvidt Kunnskapsløftet kan ha skyld i den økte segregeringen vi ser i norsk skole. Hun etterlyser fakta. – Det har jeg aldri sett dokumentert noe sted. Det er mange synsinger og enkelthistorier. Men jeg vil se dokumentasjon. Og så må vi også spørre: Skyldes den økte segregeringen alle enkeltvedtakene, eller har det skjedd endringer i skolen? Kunnskapsløftet skal ikke være til hinder for en inkluderende skole i det hele tatt.

Luksusdysleksi

Erna Solberg har selv vært i kontakt med spesialpedagogikken som dyslektiker, en diagnose hun fikk som 16-åring. – Jeg har det jeg kaller «luksusvarianten» av dysleksi, såkalt visuelt betinget dysleksi. Det vil si at jeg reproduserer lydbilder, men ikke skriftbilder. Jeg hadde derfor først og fremst utfordringer med å skrive. Lesingen gikk bra, og jeg leste mye. Har du problemer med lesing, blir utfordringen straks større fordi lesingen er så grunnleggende i alle fag, mener Solberg.

Likevel innrømmer hun at skoletiden ikke bare var enkel.– Jeg stavet mye feil, men jeg var flink på skolen ellers. Derfor var det ingen som brydde seg, bortsett fra at det ble mange røde streker og beskjeder om å «ta seg sammen». Det var først da jeg startet på videregående at jeg fikk diagnosen. Jeg var i ferd med å stryke i fransk skriftlig, men det gikk bra muntlig. Derfor lurte fransklæreren på om jeg hadde blitt testet for dysleksi siden avstanden mellom skriftlig og muntlig var så stor. Så ble jeg testet, og det skjedde på en «spesialskole for evneveike». Et oppmuntrende skolenavn, sier Erna og ler hjertelig før hun fortsetter:

– Jeg pleier å si at jeg var en av dem som tjente på innføringen av flere karakterer. På ungdomsskolen fikk vi én, sammenholdt karakter i fransk, og forskjellen mellom skriftlig og muntlig kom ikke frem. Jeg er glad for at jeg fikk en diagnose, men jeg skulle ønske at det ble oppdaget tidligere. Tidlig innsats, det er nøkkelen til å hjelpe alle barn med vansker og få til en god inkludering, mener Erna Solberg. Tekst: Lene Fjellstad

Side 6 av 22