StatpedMagasinet 1–2015

Å bruke nettbrett motiverer, engasjerer og inkluderer

På Myrene skole i Porsgrunn er klasserommet blitt digitalt. Alle har nettbrett og tavla er byttet ut med smartboard. Resultatet er større aktivitet, engasjement og deltakelse blant alle elevene – og økt læringsutbytte. Det er naturfagtime på 7. trinn ved Myrene skole i Porsgrunn. Frida og Celine jobber sammen med å koble lysdioder. Med batteri, ledning og lyspære skal de få lyktene på en bil til å lyse. Ved siden av seg har de hvert sitt nettbrett. Her ligger læreboka i naturfag. – Vi begynte å bruke iPad i femte klasse, sier Celine. – Vi lærer raskere. Når vi gjør lekser, er det fort gjort å lete etter svar om vi lurer på noe, sier Frida. – Dessuten er iPaden morsom å bruke og den er lettere å bære enn bøker, legger de til. Begge foretrekker å lese læreboka på brett og sier at de gjerne skulle hatt flere av lærebøkene digitalt.

Rask respons på oppgaveløsningen

Når den praktiske delen av oppgaven er løst, er det tid for å svare på de teoretiske spørsmålene. Hva vet du om en lysdiode? Hva er en leder? Hva er en isolator? Forklar hva en lukket krets er. Elevene bøyer seg over nettbrettene sine, logger seg på og skriver. Svarene tikker inn på smartboarden og lærer Cecilie leser opp og kommenterer svarene.

– Jeg ser hvem som svarer, men ikke hvem som svarer hva. Jeg pusher alle til å svare og det er lov å svare at man ikke vet eller ikke skjønner, sier Cecilie Slettene, kontaktlærer på 7. trinn og pedagogisk IKT-ansvarlig på skolen. – Jeg får oversikt ganske fort. Jeg ser hva elevene ikke har fått med seg og tar utgangspunkt i svarene i undervisningen videre. Elevene får rask respons på svarene sine, selv om jeg ikke kommenterer alle, forteller hun. I klassen er det 41 elever, flere med ulike språk- og lærevansker. I tillegg sliter noen med konsentrasjonen og er i utgangspunktet lite motiverte for læring.

– Med nettbrett og anonyme besvarelser på smartboarden blir følelsen av ikke å mestre mindre. Alle sitter i klasserommet på lik linje og gjør det samme. De bruker samme app og får samme oppgaver, men løser oppgavene på forskjellige nivåer. Med disse verktøyene ser vi at elevene holder konsentrasjonen sin mye lenger enn før. De er mer aktive i å finne løsninger selv fordi det er lett å søke på nettet. Motivasjon og engasjement er blitt større hos alle. De som har særskilte behov deltar mer på linje med de andre og føler seg ikke annerledes.

Jevner ut forskjeller

Nettbrettet er et nyttig verktøy i én-til-én-undervisningen også. Gøril Malmanger Berg er spesialpedagog og iPadansvarlig ved skolen. Hun forklarer: – Tema er substantiv. Vi finner for eksempel en sykkel og tar bilde med iPaden. Så bøyer vi ordet sykkel. Den er rød, så har vi et eksempel på adjektiv også. Det er læring ut fra det helt konkrete, og utbyttet av læringen blir større, sier hun.

Det er like mange som får spesialpedagogisk hjelp i dag som før klassen tok i bruk digitale verktøy, men de får mer av hjelpen inne i klasserommet. – Metoden jevner ut forskjeller. Alle mestrer å lage presentasjoner som ser bra ut, selv om innholdet ikke er på samme nivå. De som tidligere vegret seg for å fremføre i klassen, gjør det helt glatt nå. Alle får vist frem noe de er stolte av, sier Gøril.

Fokuserer mer på faglig innhold

Det var få foresatte som hadde motforestillinger da skolen startet for drøyt to år siden med å utvikle det digitale klasserommet. Først med smartboard, så i kombinasjon med bruk av nettbrett. Noen mente at håndskriften kanskje ville stagnere når nettbrett skulle få så stor plass i undervisningen. – Bruken av nettbrett har nok gått ut over håndskriften, men vi skriver fortsatt mye med hånd. Elevene har lekser som må skrives med hånd og de skriver med hånd i enkelte fag hver dag. Med iPaden kan vi konsentrere oss om det faglige innholdet, rettskrivning, sammenheng og flyt i tekstene. Elevene produserer langt mer tekst enn før. I noen sammenhenger synes jeg det er viktigere enn å bruke energi på en pen håndskrift, sier Cecilie.

Spørsmål fra hjertet

Elevene liker helt klart anonymiteten. For ikke lenge siden hadde klassen besøk fra ungdomsskolen der de skal begynne til høsten. Mot slutten av besøket var det anledning til å stille spørsmål. Cecilie forteller: – Noe dere lurer på, spurte rådgiveren fra ungdomsskolen. Ingen rakk opp hånda. Han spurte flere ganger. Er det virkelig ikke noe dere lurer på? Da kom ryggmargrefleksen hos meg. Ta frem iPaden, koble dere på, sa jeg. Og det eksploderte med spørsmål på smartboarden. Det samme hendte da undervisningen handlet om pubertet og seksualitet. Da kom spørsmålene på løpende bånd, ikke verbalt, men fra iPad til smartboarden!

Litt etter litt, skap trygghet

– Det er mye å hente på å bruke digitale verktøy, mener lærerne. Deres råd er å ikke gape over for mye i starten, men ta det litt etter litt, så elevene blir trygge. – Til å begynne med prøvde vi ut mange apper, nå har vi landet på noen som passer oss og som alle mestrer. Det er likevel viktig å holde seg oppdatert, vi har fremdeles mye å lære, sier Cecilie. Hun fremhever rektors rolle i satsingen på digitale verktøy. – Han har vært helt sentral i å få dette opp å gå. Han tok alt det administrative ansvaret i starten, slik at vi lærerne fikk fokusere på det pedagogiske. I likhet med elevene Frida og Celine, ønsker læreren seg flere lærebøker digitalt. – En digital lærebok kan både leses og høres på. Å få inn stoffet på flere måter har jeg stor tro på, sier Cecilie.

Nulltoleranse mot mobbing

Ifølge Elevundersøkelsen blir ingen på 7. trinn mobbet. Elevene oppfører seg inkluderende. – Selvpålagt inkluderende, presiserer Cecilie. – Vi ser at de hjelper hverandre, det er en fantastisk gjeng, sier hun. Skolen som helhet skårer også lavt på mobbing. Skolen jobber med å forebygge mobbing ved blant annet å delta i kampanjer mot mobbing og ta opp mobbing knyttet til sosiale medier. Skolen er bygget i 2006 og er universelt utformet med for eksempel parkett som er tilpasset hørselshemmede og ledelinjer og lystilpassing for synshemmede. – Elevene hos oss er vant til at barn er forskjellige. Vi har en egen avdeling for elever som er døve og tunghørte og derfor lærer alle litt tegn til tale de første skoleårene. De er vant til å se tolker i aksjon og vant til å ta hensyn. Alt bidrar til et mer inkluderende miljø, mener Cecilie.

Tekst: Gerd Vidje

Side 13 av 22