StatpedMagasinet 1–2015

En bedre skole for alle!

– Inkludering er ikke noe hokus-pokus, sier rektor Sveinung Aagård, her i munter lek med Hans-Kristian. 

Rektor var skeptisk til om de ville klare å gi den nye eleven med multifunksjonshemming det han hadde krav på. – Vi har fått et skolemiljø som er helt unikt, mener rektor Sveinung Aagård ved Lauvsnes skole i dag.

Ytterst i havgapet langt nord i Trøndelag ligger Flatanger, omgitt av 1084 øyer og skjær. Her finner du Lauvsnes skole med 75 elever fra første til tiende trinn. Skolens visjon er at den skal være et godt sted å være og lære – for alle. Denne visjonen ble satt på prøve da familien Dølvik kom flyttende til kommunen med en multifunksjonshemmet sønn.

– Hans-Kristians ankomst var en helt ny situasjon for oss, og jeg må innrømme at jeg ble litt skeptisk, forteller rektor Sveinung Aagård. – Hvordan skulle vi klare å gi ham det han hadde krav på? Det tenkte jeg mye på, og det er lett å tenke negativt. Og hva med alle de funksjonsfriske i klassen? Skulle det av hensyn til Hans-Kristian nå bli slutt på uteskole og skogsturer?

Tett samarbeid med Statped

Snart så rektoren og hans team at det lå mange muligheter der også. Skolen var nyrenovert og godt universelt utformet uten en eneste dørstokk. Hans-Kristian kunne lett ta seg frem i bygget med rullestol. Et klasserom ble delt i to slik at Hans-Kristian fikk et kombinert stelle- og hvilerom, og med det var de fysiske utfordringene løst. Så startet resten av jobben.

– Vi var heldige og fikk hjelp fra Statped, og ble etter hvert pilotskole i prosjektet «Vi sprenger grenser». Det har betydd mye for oss, fastslår Aagård. Rektoren deltar fast på møter med Statped hvor også PP- tjenesten og foreldrene er med. – Å delta på møtene er viktig slik at jeg blir kjent med situasjonen og eleven, og vet hvilke ressurser som er nødvendig. Det viktigste Statped gjør er å støtte oss i at vi er på riktig vei, og det har gjort oss mye tryggere. Vi har også deltatt på kurs, for eksempel SPOT-konferansen i Oslo, Statpeds egen konferanse om bruk av teknologi i spesialundervisningen. Det er fint å møte andre som jobber med det samme, for Flatanger er jo ikke verdens navle selv om vi liker å tro det, sier Aagård og ler hjertelig.

Ledelsen må engasjere seg

Aagård er overbevist om at skoleledelsen må engasjere seg dersom man skal lykkes med inkluderingsarbeid. – Det hjelper ikke hvor flink resten skolen er dersom ikke ledelsen er med. Det handler blant annet om økonomi. Det er jeg som sitter med et budsjett som i utgangspunktet er stramt, og som har ansvaret for å finne gode løsninger. Men når det er sagt, – inkludering blir fort en diskusjon om pengebruk. Jeg kunne hatt hundre tusenvis av kroner mer til rådighet, men det hadde ikke hjulpet uten dyktige medarbeidere. Som rektor trekker jeg i noen tråder, men det er de som jobber sammen med Hans-Kristian som skal ha skryt, slår rektoren bestemt fast. – Vi har et godt samarbeid på skolen med fagarbeider, vernepleier og ikke minst kontaktlæreren som fungerer som en viktig brobygger mellom Hans-Kristian og resten av klassen. De tre i lag – det er dynamitt!

Fikk opp øynene

Aagård er opptatt av at hensynet til Hans-Kristian ikke skal gå på bekostning av de andre elevene. – Det er en balansegang der som er mitt ansvar. For eksempel har vi lagt kunst- og håndverkstimene samt musikktimene til tidspunkt der Hans-Kristian er våken og opplagt fordi han elsker disse timene. Vi har også uteskole nede i fjæra eller ved andre områder hvor Hans-Kristian stort sett er med. Men det er noen ganger han ikke kan delta, for eksempel når vi skal på fjelltur. Hans-Kristian er jo blitt for stor til å bli båret, men vi kan ikke nekte resten av klassen å dra. Disse turene legges derfor til en tid hvor Hans-Kristian for eksempel er på avlastning eller er ute på andre ting. Aagård mener Hans-Kristians inntog på skolen har vært en skikkelig vekker. – Jeg har fått opp øynene, det må jeg innrømme. Det er mye enklere å planlegge en skole for elever som kan løpe rundt og være akkurat som alle andre. Men vi har investert, og fått tilbake et skolemiljø som er helt uunnværlig. Barnetrinnet har blitt mye mer inkluderende. Jeg har lært at inkludering er noe av det viktigste vi holder på med, og jeg er sikker på at elevene på barnetrinnet tar med seg denne lærdommen når de blir eldre. Og vi skal snu hver en stein før vi sier at vi ikke får det til videre fremover også, lover rektoren.

Åpenhet og god informasjonsflyt

Aagård mener åpenhet og god informasjonsflyt er viktige nøkler i inkluderingsarbeidet. – Jeg er opptatt av å snakke åpent både om det som er bra og det som er utfordrende. Hans-Kristians foreldre har dessuten ufarliggjort situasjonen ved å fortelle om sønnen sin på skolen. Åpenheten har feid bort mye frykt og mistenksomhet, og ført til at alle elevene hjelper til og tar i et tak.

Informasjonsflyten på skolen er også viktig, og der har jeg som rektor et spesielt ansvar. Gjennom god informasjon skaper vi forståelse blant de ansatte for hvordan vi bruker ressursene. Ellers er ikke inkludering noe hokus pokus. Med sunn fornuft kommer du langt, hevder Aagård.

Rektoren priser seg lykkelig for at de bor på et lite sted uten alternativer, som spesialklasser. Hadde vi hatt det, ville kanskje mine ledere lagt press på at Hans-Kristian skulle flyttes dit av økonomiske årsaker. Det er heldigvis ikke noe tema her på Flatanger. Og Hans-Kristian bytter vi ikke bort for alt i verden. Vi har vokst på dette alle sammen og vi er blitt en mye mer inkluderende skole på grunn av ham, sier Sveinung Aagård. Et resultat helt i tråd med skolens visjon.

Tekst: Lene Fjellstad

Arbeidslag med rektor i front

– For meg er god inkludering enkelt og greit at alle får delta og ha sin plass i fellesskapet, slik vi ser på Lauvsnes skole. Det er et felles ansvar å legge til rette slik at det kan skje, sier Herlaug Hjelmbrekke.

Hun er seniorrådgiver i Statped, hvor hun i en årrekke har jobbet med inkludering av barn med store, sammensatte behov. Hjelmbrekke er full av lovord om hvordan Lauvsnes skole har tatt utfordringene på strak arm.

– Da Hans-Kristian skulle begynne på skolen, var det forståelig nok knyttet en viss usikkerhet til hva innholdet i skolehverdagen hans skulle være. Likevel var det stor grad av åpenhet og entusiasme for å ta tak i utfordringene med å legge til rette for en mangfoldig elevgruppe. Det var ingen tvil om at Hans-Kristian var velkommen til skolen. Statped kom inn i samarbeidet allerede da han gikk i barnehagen. Vi lovet å gi støtte i arbeidet med overgangen til skolen, og senere til å nå målet om å skape et inkluderende klassemiljø.

Velfungerende arbeidslag

Hjelmbrekke mener det er mange grunner til at det har gått så bra. – Det har fra starten av vært vilje og entusiasme til å tilpasse skolen til et mangfold av barn. På skolen er Hans-Kristian en naturlig del av fellesskapet.

Han har like stor glede og nytte av de ordinære rammene for opplæring som medelevene, og er mest motivert når han er sammen med de andre. Han har egen opplæringsplan, og hans behov for spesialundervisning legges inn i den ordinære undervisningen, sier hun. Seniorrådgiveren fra Statped mener også at arbeidslaget rundt Hans-Kristian fungerer godt.

– Her deltar alle som har en rolle i arbeidet med å få Hans-Kristians hverdag til å fungere; PP-tjenesten, helsetjenesten i kommunen, skolens folk og vi fra Statped. Mor til Hans-Kristian er også med, og det hever kvaliteten og gir foreldrene god informasjon.

Rektor har en viktig rolle

Hjelmbrekke er veldig glad for rektors store engasjement i prosjektet.– Verdsetting betyr mye på alle plan, både for elevene og for de ansatte. Her har rektor en viktig rolle. Hans deltakelse i arbeidet gir viktige signaler til alle. Som skoleleder vil han være med å forme det inkludering handler om, inkluderende skolekultur, strategier og praksis som både ivaretar mangfoldet og fremmer deltakelse for den enkelte. Ved denne skolen har de bidratt med nyttige erfaringer som kan vise hvordan intensjonene skissert i Meld. St. 18. «Fellesskap og læring» kan utføres i praksis, mener Herlaug Hjelmbrekke.

Tekst: Lene Fjellstad

Side 8 av 22