StatpedMagasinet 1–2015

Hvordan kan vi sikre inkluderende praksis?

– Vi er mange som arbeider for å sikre god inkludering i både opplæring, samfunns- og arbeidsliv. Hvorfor får vi det likevel ikke bedre til, spør Tone Mørk, direktør i Statped. Hun etterspør mer systematisk samhandling mellom offentlige etater.

Statpeds samfunnsoppdrag er «å bidra til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov gis muligheter til å være aktive deltakere i utdanning, arbeid og samfunnsliv». – Klart det er ambisiøst, men vi skal være ambisiøse. Særlig på vegne av de barna som har krevende utgangspunkt. De fleste av oss ønsker å bli møtt med forventninger, sier Tone Mørk. Grunnlaget for å delta i opplæring og arbeidsliv legges svært tidlig i livet.

– Vi vet alle sammen at tidlig innsats er viktig. Vi snakker om at miljøet må legges til rette for utvikling og læring. Vi snakker om betydningen av inkludering, at alle skal være en del av fellesskapet. Likevel ser vi at altfor mange faller utenfor både opplæring, samfunns- og arbeidsliv. Da må også vi og andre offentlige institusjoner og etater spørre oss hvorfor vi ikke får bedre resultater. Hva kan vi gjøre annerledes og bedre for å sikre at flest mulig får tatt ut sitt potensiale?

Inkludering – et ord med ulikt innhold?

På tross av at inkludering har stått på den politiske dagsorden i flere år, er realiteten at flere får undervisning utenfor klasserommet. Patrick Kermit, forsker ved NTNU, forteller i en artikkel i denne utgaven av magasinet (side 49) at så mye som en fjerdedel av elevene med sansetap får undervisning helt eller delvis utenfor klasserommet.

Brukerorganisasjonene forteller i Statpeds brukerråd at eksempelvis blinde elever opplever å bli unntatt fra eksamen i matematikk. – Uten avgangseksamen er det vanskeligere å komme videre i opplæringsløpet. Er det opp til utdanningssektoren selv å definere innholdet i inkludering? Er det for store ulikheter i hvordan elevene får tilpasset opplæring, i klassen eller utenfor, alene eller i mindre grupper, spør hun.

Statpeds brukere er barn, unge og voksne med behov for tilrettelegging i opplæringen. En kritisk faktor for mange er overgangene mellom barnehage og skole, og deretter skole og arbeidsliv. – Vi vet at overgangene er vanskelige. For mange er det her utfordringene for alvor kommer. Jeg tror vi trenger nye måter å jobbe på og nye samarbeidsformer etatene imellom for å sikre mer smidige overganger.

Teknologi gir muligheter og utfordringer

I Kunnskapsløftet er digital kompetanse definert som basiskompetanse på linje med lesing, skriving, regning og det å kunne uttrykke seg muntlig. I dag ligger mange skoler langt etter i arbeidet med å ta i bruk digital teknologi. Mørk mener at dette har konsekvenser for elever med behov for tilpasning. – Vår elevgruppe får nye muligheter om de tar teknologi i bruk. Settes de utenfor denne utviklingen vil ekskluderingen kunne bli enda sterkere. Hun utdyper: – Teknologien gir gode muligheter for individuell tilpasning. Den gir elever med særskilte opplæringsbehov nye muligheter for å dele, samhandle, utforske og kommunisere – noe som kan bidra til å øke elevenes muligheter til å møte de krav som stilles i et fremtidig samfunn og arbeidsliv. Å ta i bruk teknologien setter også krav til digital kompetanse hos fagpersoner både i Statped, i PP-tjenesten og i skolen. Spørsmålet er hvordan vi i fellesskap kan sikre at teknologi tas mer systematisk i bruk, sier Mørk.

Kort eller lang sikt?

– Kanskje vi alle, både statlige og kommunale virksomheter, må trene oss på å se ansvarsområdene våre i større perspektiv. Fokusere mer på konkrete effekter og resultater av arbeidet vi gjør. Etterspørre om tiltakene som vi setter i verk eller gir kommunene råd om, fører til aktive liv for brukerne som voksne. Har vi verktøy og metoder for å se om brukerne når målene sine om økt mestring eller deltakelse i videre utdanning eller arbeid?

Mørk påpeker at svært mye av arbeidet i Statped krysser sektorgrenser. – Samfunnsmandatet vårt skiller ikke på etater, sektorer og ansvarsområder. For brukerne er det samarbeid på tvers og mellom ulike instanser som kan være en kritisk faktor for om man når målene sine. I dag er det prinsippet om sektoransvaret som gjelder, og det er få forpliktelser på tvers av etatsgrensene. Systemene våre legger ikke opp til en systematisk samhandling etatene imellom. Her har vi mye arbeid å gjøre og nettopp derfor er inkludering løftet som et viktig tema i StatpedMagasinet, sier Tone Mørk. Hun håper offentlig sektor i større grad kan ta utfordringen om å arbeide mer på tvers.

– Jeg synes departementene kan kreve det av oss! Vi trenger noen grep for å komme videre. I de ulike sektorene er planer og kunnskap på plass, det er den systematiske samhandlingen som er mangelvare. Spørsmålet er hvordan vi kan få dette til. I dette arbeidet trenger vi gode innspill og synspunkter, avslutter Mørk.

Tekst: Marit H. Meyer og Ged Vidje

Side 14 av 22