StatpedMagasinet 1–2015

Sammen – for elevers psykososiale miljø

En datter med epilepsi og skolens behov for kunnskap inspirerte Mirjam Harkestad Olsen til boken «Sammen». Den handler om hvordan barn med ADHD og epilepsi påvirker og blir påvirket av det psykososiale miljøet. – Jeg har en datter som plutselig fikk epilepsi og som ble veldig syk. Hun fikk mange anfall og ble lagt inn på sykehus flere ganger i uka. Skolen strevde med å finne materiale om epilepsi og om tilrettelegging av hverdagen hennes, og hun mistet mye undervisning. Medisinering gjorde også at evnen til å konsentrere seg og være oppmerksom, ble dårligere. Hun er frisk igjen nå, men den gangen tenkte jeg at dette er en type bok vi trenger. Siden slapp ikke tanken taket, forteller Olsen.

Læreren er sentral

Olsen har i samarbeid med Rigmor Mikkelsen nylig gitt ut boken «Sammen for elevers psykososiale miljø». Bokens første del ser på sammenhengen mellom hjerne og atferd og på elevenes rett til et godt psykososialt miljø. Det relasjonelle møtet mellom læreren og elevene, og mellom lærere og foresatte er temaet i andre del av boken. Den gir også konkrete råd om hvordan lærerne kan tilrettelegge for en god læringssituasjon.

Læreren er en nøkkelperson i å tilrettelegge for et godt psykososialt miljø. Hvordan læreren klarer å møte elevenes ulike behov og fremstå som en god leder i klasserommet, har stor betydning for elevenes trivsel og læring. Tilrettelegging for elevenes helse, trivsel og læring har derfor en sentral plass i boken. Samarbeidet mellom forfatterne har gjort boken spesielt matnyttig for lærere, men også for foreldre.

Kunnskap og holdninger

Boken begynte som et forskningsprosjekt hvor Olsen intervjuet lærere som hadde elever med epilepsi. Hva gjør læreren når en elev får anfall og hva medfører det for resten av klassen? Under arbeidet ble Olsen nysgjerrig på om de samme prosessene skjedde med det psykososiale miljøet når barn med ADHD var involvert. I begge gruppene er det en sterk kobling mellom hjerne og atferd.

– I boken prøver vi å vise sammenhengen mellom hjerne og atferd. Den sammenhengen trenger man å forstå for å kunne tilrettelegge for den enkelte elev. Har du kunnskap om hjernens funksjon og de kognitive prosessene om hvordan ting henger sammen, er du godt skodd i arbeidet med barn, mener Olsen. Likevel er kunnskap om tilrettelegging ikke nok. Olsen mener at lærernes holdning spiller en stor rolle.

– Hvordan barna blir møtt, gjenspeiles ofte i kvaliteten på tilretteleggingen. Det handler om å se og forstå det du ser. Og for å forstå det du ser, må du ha en kunnskap. Og for å se, må du ha en vilje til å møte individet der individet er. Det handler om holdninger, sier Olsen.

Forsket lite på området

I intervjuene i det ene forskningsprosjektet opplevde Olsen at flere mødre var bekymret for hvordan deres barn med ADHD påvirket de andre elevene i klassen. De var bekymret for at de forstyrret læringsprosessen og at de andre elevene kunne bli redde og føle seg truet. De var også bekymret for hvilken rolle deres barn fikk i klassen.

– Det er viktig å snakke om dette og skape forståelse. Budskapet i boken er kjempeviktig, spesielt når det er skrevet så lite om denne koblingen. Barn påvirker og blir også påvirket. Vi er i et samspill med hverandre og i det samspillet er det viktig å bygge opp gode relasjoner. Skolen er forpliktet til å fremme et godt psykososialt miljø og elevene har et sterkt rettsvern når det gjelder dette, avslutter Olsen.

Side 11 av 22