StatpedMagasinet 1–2015

Vær vaktbikkjer – til barnets beste

– Å snakke med barna er en forutsetning for å beskytte barn, gi dem et godt opplæringstilbud og sikre en forsvarlig pedagogisk praksis som fremmer inkludering, sier Anne Lindboe, barneombudet. Hun mener at Statped bør være barnekonvensjonens vaktbikkje, alltid med barnets beste for øye.

– Jeg tror at Statped har mye å gå på når det gjelder å utfordre kommunene dere samarbeider med og gir tjenester til. Selv om Statped verken kan overstyre kommunale vedtak eller instruere kommunene om hvordan tjenester skal ytes, har dere full anledning til å stille spørsmål. Hvordan mener kommunen at dette vedtaket eller denne prioriteringen samsvarer med prinsippet om barnets beste? Hvordan mener kommunen at bemanningen og kompetansen til ansatte ivaretar barns rett til god kvalitet i opplæringstilbudet? Anne Lindboe fyrer løs om det hun brenner for.

Det er nemlig grunn til bekymring. I 2010 kom FNs barnekomité med en merknad til Norge. Den slo fast at det er stor variasjon i hvordan kommunene i Norge implementerer barns rettigheter i tjenestene sine. Komiteen var bekymret for at dette skal føre til at rettighetene til særlig utsatte grupper av barn, blir oversett og at barna og ikke får den bistanden de har behov for.

Vurdering av barnets beste

– Statpeds ansatte kan være vaktbikkjer, oppfordrer Lindboe. – Spør PP-tjenesten eller lærerne på skolen når de har satt i gang et tiltak: Er dette tiltaket faglig forsvarlig, er det godt nok, vil det hjelpe barnet tilstrekkelig? Er barnets beste vurdert? Statped kan som kompetent faginstans ha en rolle i å si ifra, og da mener jeg både oppover og nedover i systemet. Oppover for å si ifra at her må det flere ressurser til og mer kompetanse. Nedover ved å stille kritiske spørsmål. Jeg er redd det er for få som gjør en barnets-beste-vurdering. Det å spørre og høre på barn er det få som har i ryggmargen. Og mange er også usikre på hvordan man spør, sier hun.

Et svar fra hjertet

Hvordan spør du barn uten å være ledende? Hvordan får du frem det svaret som barnet ønsker å gi? Ikke et svar som barnet tror vi voksne vil ha, men et svar fra deres hjerte? Lindboe spør og svarer selv: – Spør eleven hva han tenker på i timen før han skal ut av klassen og på enerom med spesialpedagogen. Hvis eleven forteller om stress- og angsttanker er det grunn til å stille spørsmål til tiltaket. Eller rettere: Har eleven blitt hørt og medvirket til denne løsningen? Og neste spørsmål: Hvordan er læringsutbyttet for eleven som opplever dette? Veldig lite, tror jeg. Medvirkning fører til mer treffsikre tiltak, tiltak som bidrar til at eleven lærer, og det er jo meningen!

FNs barnekonvensjon

Barnekonvensjonen kan deles inn i tre grupper av rettigheter som alle henger nøye sammen: rettigheter om beskyttelse, om tilgang på tjenester, for eksempel skole og helse, og rettigheter om deltakelse og å bli hørt. 

Faglige plikter og barnefaglige plikter

Artikkel 4 sier at staten skal «treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som følger konvensjonen». Lindboe har en mening om hvordan Statped kan bidra til å følge opp artikkelen. – I praksis er det fylkeskommunen og kommunen som skal følge opp artikkel 4 på statens vegne. Likevel har Staten hovedansvaret og er forpliktet til å sikre barns rettigheter på alle nivåer. Statens virksomheter, for eksempel Statpeds ansatte, har både faglige plikter og barnefaglige plikter, inkludert en plikt til å følge opp statens ansvar for å sikre rettigheter i barnekonvensjonen.

Å bli hørt og tatt på alvor

– Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor, sier artikkel 12. Noen stiller seg uforstående til at medbestemmelse er viktig for barn, de er jo bare barn og de voksne vet alltid best. Det er barneombudet helt uenig i. – Barna er involvert i skole og familie og kan ikke skjermes mot virkeligheten, sier Lindboe. – Barna må få informasjon om prosessene som foregår. Det er viktig å høre på deres tanker og ønsker og forklare hvorfor ting skjer. Jeg mener ikke at barna nødvendigvis skal bestemme. Å bli hørt og forstå hva som skjer gjør at barna føler at de har kontroll over situasjonen. En slags aksept, og det blir mindre stress og angst for barnet. Det kan for eksempel være i saker med mobbing på skolen eller ved konfliktfylte samlivsbrudd.

Hvordan skal barn bli hørt?

Lindboe har mye på hjertet, og vil gjerne gi noen tips om hvordan barn skal høres. Hun trekker særlig frem at det må legges en plan for hvordan barnets mening skal vektlegges, ikke OM den skal vektlegges. At det må legges til rette for at barnet skal bli hørt og at det må tas stilling til hvilke form for medvirkning som passer det enkelte barnet. Alt avhengig av barnets alder og modenhet. – Det grunnleggende hensynet skal alltid være hva som er til barnets beste, sier hun.

Se hele barnet

Mange av barna som Statped møter hører med til de gruppene av barn som er særlig utsatt. Barnehuset i Oslo erfarer blant annet at barn med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for vold og overgrep enn andre barn. Noen kan ha overgrepserfaringer uten at det kommer frem i søknadspapirene. – Både PP-tjenesten og Statped bør ha kompetanse til å fange opp overgrepssymptomer. Kanskje er det noe helt annet enn spesialpedagogisk hjelp barnet trenger. Dette handler om samarbeid mellom instansene som arbeider med barn og det handler om å se hele barnet. Jeg vil minne om: Har du en grunn til å tro at et barn er utsatt for vold, mishandling eller overgrep kan du ikke la være å melde fra. Det er et personlig ansvar vi har alle sammen, enten vi er nabo eller jobber i nærbutikken.

Forankring i ledelsen

Forpliktelsen til å la barn delta og bli hørt vil Lindboe forankre på ledelsesnivå i Statped, selv om den allerede ligger i Barnekonvensjonen og i norsk lov. – Forpliktelse må forankres i ledelsen og hos alle ansatte. Det handler om å organisere for at barn skal komme til orde. Og det igjen handler om å avsette tid, det må forberedes, det må utvikles ferdigheter i organisasjonen og prosedyrer for arbeidet. Det må settes av ressurser. Det er ikke nok at det står i metodehåndboka som mange organisasjoner har. Konkret betyr dette at Statpeds ansatte må få opplæring i hvordan barn kan involveres i hele prosessen, fra utredning til samarbeid med foresatte, barnehage, skole og til utforming av tiltak og rådgivning. Ledelsen i Statped må sørge for at organisasjonen totalt er i takt med kravene i Barnekonvensjonen og norsk lov.

Hva trenger barn og unge av Statped?

  • Barn og unge trenger et Statped som tar dem med på råd om egen livssituasjon og behov, helst direkte, men også gjennom en voksenrepresentant. De trenger at Statped gjør dette til sitt fag. 
  • Barn og unge trenger et Statped som tør å stille kritiske og krevende spørsmål til kommunene om barnets-beste-vurderinger og kvalitet på tjenestene. 
  • Barn og unge trenger et Statped som gjør aktive grep for å sikre samarbeid mellom alle som bidrar i barnets liv, til barnets beste og for at kvaliteten på tjenestene skal være høy. 
  • Barn og unge trenger et Statped som gjør barnets-beste-vurderinger i alt de gjør. 
 Tekst: Gerd Vidje

Side 15 av 22