StatpedMagasinet 1–2015

– Som å komme til himmelen

Slik beskriver Toralf Ringsø sin opplevelse av å komme til døveskolen i begynnelsen av 1950-årene. Ungdommene som går på dagens A. C. Møller skole, roser også skolen. I år er det 190 år siden Norges første døveskole ble grunnlagt i Trondheim. Det var Andreas Christian Møller som sørget for at døve i Norge også skulle få utdanning og 1. april 1825 ble Møller den første læreren ved Døvstummeinstitutet i Trondhjem. Gjennom årene har skolen både skiftet navn og lokaler og i dag heter skolen A. C. Møller og drives av Statped.

Gledet seg til skolen

Toralf Ringsø gikk på døveskolen fra 1953–57. Den gangen var det 107 elever på skolen og de hadde skole fra mandag til lørdag. Ringsø mistet hørselen da han var fire år, men heldigvis hadde foreldrene hørt om døveskolen.

– For meg var det som å komme til himmelen. Jeg kom til en skole hvor jeg kunne forstå og etter hvert utvikle meg videre i livet. Det skyldtes uten tvil at jeg kom inn i et tegnspråklig miljø. Siden jeg er helt døv er det kun øynene mine som kan gi meg kunnskap og utvikling, forteller han. På den tiden Toralf gikk på døveskolen måtte elevene lære seg norsk og munnavlesning. Tegnspråk som et fag fantes ikke den gangen. Tanken var at de skulle lære seg å snakke og dermed var artikulasjonstrening en viktig del av undervisningen. Likevel brukte og utviklet elevene tegnspråk i fritiden og hjalp hverandre med tolking hver gang læreren snudde ryggen til.

Det er nettopp det han husker best fra sin tid, at de alltid hadde så mye å snakke om. – Det var ikke like morsomt å komme hjem igjen, for der kunne ingen snakke tegnspråk. Jeg gledet meg alltid til å komme tilbake til skolen, minnes Ringsø.

Herlig med flere venner

Kine (11) fra Hitra har deltidsundervisning på A. C. Møller skole omtrent åtte uker i året og får tegnspråktimer via fjernundervisning én gang i uken. Hun er glad for skolegangen på Møller hvor hun får utviklet tegnspråket. Hun kjenner seg igjen i be-skrivelsene til Ringsø og roser de flinke lærerne på skolen. – Her får jeg erfaring med tegnspråket. En dag blir jeg kanskje døv og da er det fint å lære mer tegnspråk enn vanlig. Det er flaks at jeg har to skoler for det er herlig å ha venner både hjemme i Hitra og her på Møller, sier hun.

Viktig miljø

Døveskolen hadde sitt høydepunkt i 1950-årene med over hundre elever i skolen. I dag får rundt 70 elever i uken en form for undervisning fra A. C. Møller skole. Et flertall får det enten gjennom fjernundervisning eller ukesopphold som en del av deltidsopplæring. Rektor Odd Morten Mjøen forklarer nedgangen i elevtallet med teknologisk utvikling og at man i dag har endret fokuset til å inkludere eleven i nærskolen. – Med ny teknologi kan flere utnytte hørselsresten og lettere utvikle tospråklighet. Men mange faller igjennom, fordi man tror at elevene hører bedre enn de faktisk gjør. Derfor er det viktig å få et grunnlag for tegnspråk når de går i grunnskolen, sier Mjøen.

Må tenke nytt

I følge Mjøen har tegnspråk aldri stått så sterkt som i dag. Likevel gjør endringene i elevtallene at man må jobbe for å ivareta de tegnspråkmiljøene som finnes. Samtidig er det få som kan tenke seg å sende førsteklassingen alene fra Finnmark til Trøndelag for å gå på skole. Vi må finne ut hvordan vi skal organisere for å sikre og utvikle det tegnspråklige miljøet vi har i dag. Da må vi se på hva som gir et godt læringsmiljø og finne ut hva elever og foreldre har behov for. Vi må ha fagpersoner som behersker tegnspråk og kan knytte heltids- og deltidselevene sterkere sammen. Vi må også benytte oss av de andre tegnspråkmiljøene som vi har rundt oss, som for eksempel døveforeningene, sier Mjøen. Tekst: Ante Siri

Side 20 av 22