StatpedMagasinet 2–2014

Anna vil ha med seg alt

Tekst: Gerd Vidje.

Det er mye å holde styr på for Anna. Lese-TV og lupe som forstørrer teksten i læreboka, skjerm som viser skriften på tavla og PC som hun skriver på selv. Lyd og ulyd rett i øret. Skolehverdagen skal legges til rette ut fra hennes nedsatte syn og hørsel. Anna vil ha med seg alt.

Anna er 12 år og går på sjuende trinn ved Saksvik barneskole i Malvik i Sør-Trøndelag. Hun er født blind og med nedsatt hørsel. Etter mange øyeoperasjoner har Anna i dag sterkt nedsatt syn og bruker briller og høreapparat. Det hindrer ikke Anna i å delta. – Jeg vil bli sett som den jeg er, og ønsker å delta på skolen på lik linje med de andre. Og jeg vet at det krever tilrettelegging, sier den målbevisste ungjenta.

Alle bruker mikrofon

I klasserommet er det fem grupper, hver gruppe med fire elever som har pultene plassert mot hverandre. Rommet har teleslynge, og det er to mikrofoner i hver gruppe. Når den som snakker, bruker mikrofon, får Anna med seg det som blir sagt, både fra lærer og medelever. Det krever disiplin, men det funker, ifølge læreren. Et kamera som henger i taket, overfører skriften fra tavla til en skjerm ved Annas plass. I tillegg bruker hun forstørrende lese-TV og lupe, både til læreboka og for å se det hun skriver selv. Anna bruker touchmetoden når hun skriver på PC-en sin. Det lærte alle i klassen hennes allerede på første trinn.

Innsikt motiverer

Kameraet i taket kan dreies og på den måten zoome inn alt mulig i rommet og gjøre det synlig på skjermen hos Anna. Det betyr at kameraet kan dreies mot den eleven som har ordet og snakker i mikrofon, slik at Anna både kan se og høre den som snakker. Foreløpig står kameraet stort sett i posisjon mot tavla og der læreren underviser. Full utnyttelse av utstyret krever mer teknisk bistand fra NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag og opplæring av personalet og Anna. Så langt håndterer Anna det tekniske utstyret selv.

Anna tåler ikke sterkt lys, og belysningen i rommet er tilpasset. Det er også lysskjerming foran vinduene. Fargene i rommet er valgt for å gi maks kontrast. Det er matter på pultene og tennisballer på stol- og bordbein som demper støy. For å skape forståelse av hvordan Anna opplever støy har klassen hatt besøk av rådgivere fra Statped midt (tidligere Møller-Trøndelag kompetansesenter), og med hodetelefoner har de fått erfare hvordan lyd og ulyd høres ut for Anna. Det motiverer for å ta hensyn.

Ikke skyggeredd

Anna forteller med begeistring om leir- og kursopphold for barn med nedsatt syn på Beitostølen helsesportsenter.

– Det er godt for meg å møte andre som ikke får til alt, og at det er meg som ser best og kan gå foran å vise vei, sier hun, og legger ikke skjul på at det er en god følelse. Ikke misforstå, for Anna er ikke skyggeredd hjemme i Malvik heller. I fjor tok hun video av seg selv og fikk dermed et møte med deltakerne i Melodi Grand Prix Junior i Olavshallen. Hun velger bort biltransport til og fra skolen for å gå sammen med venner og er opptatt av å være selvstendig. Når hun blir spurt om fremtiden, har hun svar på rede hånd.

– Jeg kunne tenke meg å jobbe på Beitostølen helsesportsenter som idrettspedagog eller fysioterapeut. Eller bo og jobbe på gård, men det kan by på problemer fordi jeg ikke vil kunne kjøre bil selv. Jeg synes også det ser veldig morsomt ut å jobbe i NRK. Ikke fordi jeg føler meg tiltrukket av kjendiser, men fordi jeg tror det er morsomt å produsere film og møte så mye folk – det er veldig sosialt.

Så legger hun til, som sant er, at det er lenge til hun skal velge yrke, for det er fire år til hun begynner på videregående.
– Foreløpig liker jeg mye forskjellig, sier Anna. Først og fremst å være sammen med venner, og drive med musikk, idrett og speideren. 

Alltid et øye på Anna

På skolen har Anna ofte assistenten sin, Bente Drotninghaug, ved siden av seg, men ikke så mye som før. De kjenner hverandre godt, for Bente har vært tett på Anna siden første klasse. I barnehagen klarte ikke Anna å bruke høreapparat; det var altfor mye støy der. Den første tiden på skolen brukte hun tegn i tillegg til talespråk. – Anna og vi som jobber her har fått god oppfølging hele veien. Vi har godt samarbeid internt og lokalt – og med Statped. Vi har meldt behov, funnet løsninger sammen og tilrettelagt for at Anna skal ha så gode læringsmuligheter som mulig, sier Bente.

Hun trekker spesielt frem bruken av mikrofoner og kameraet i taket.

– Disse hjelpemidlene har gjort undervisningen bedre og hverdagen mye enklere. Før satt jeg ved siden av Anna i hver time og skrev for hånd det som læreren skrev på tavla, så Anna kunne lese teksten med lese-TV. Og jeg gjenfortalte det de andre barna sa.

Noen fag krever mer assistanse fra min side. Særlig fag som foregår utenfor klasserommet hvor elevene ikke bruker mikrofon, for eksempel i «mat og helse». Det kan være mye støy, og da hender det at Anna må slå av høreapparatet. I gymmen er jeg også tett på, forteller Bente.

For mye og for lite

– Du er opptatt av ikke å få for mye hjelp, Anna? – Ja, men jeg vil ikke ha for lite heller. Når jeg ikke får ting med meg, får jeg undervisning og hjelp i grupperommet som ligger vegg-i-vegg, svarer Anna.

– Vi må vurdere hvor mye hjelp Anna skal og vil ha. Det henger blant annet sammen med hvor godt vi kommuniserer underveis i timen. Får Anna stoffet med seg eller ikke? Det er en avveiing hele tiden, sier Bente.

Hun forteller om tett og godt samarbeid med foreldrene til Anna. – Det er viktig at foreldrene er sikre og trygge på at vi tar hensyn til Annas behov og gir Anna en god skolehverdag. Vi har hyppig kontakt via tekstmeldinger, e-post og møter hvor vi forteller hva vi gjør og arbeider med, hvordan vi har tenkt å organisere aktiviteter, hvordan dagen har forløpt, om faglige opplegg og hva Anna kan forberede seg på og øve på hjemmet.

En skole med trivselsleder

Saksvik skole har en ordning med trivselsleder. Trivselsledere er omgjengelige gutter eller jenter som blir nominert av elevene selv og pekt ut av skoleledelsen for et halvt år om gangen. Den utvalgte får kurs i forskjellige aktiviteter og kan gjenvelges.

– Et godt tiltak for å inkludere alle, mener Bente. Hun passer på at Anna deltar i det sosiale samspillet på skolen, og ved behov hjelper hun Anna med på aktivitetene som trivselslederen setter i gang.

Tidligere gikk ofte kontakten mellom Anna og vennene hennes gjennom oss voksne. Vi gjorde avtaler på vegne av Anna og sørget for at det sosiale fungerte. Det er helt annerledes nå, selv om Anna fortsatt liker å få bekreftelse på avtaler. Anna har gode venninner og har det bra sosialt. Hun har lært å stole på folk, tør å vise følelser og si det hun mener. Jeg synes Anna stadig blomstrer og har en god utvikling, sier Bente Drotninghaug. 

Side 9 av 40