StatpedMagasinet 3–2015

Mobbing og ekskludering av barn med spesielle opplæringsbehov

Det er behov for mer forskning om mobbing og ekskludering av barn med spesielle opplæringsbehov. 

Forskning om mobbing er i hovedsak rettet mot å beskrive forekomst og etablere forklaringsmodeller for typisk utviklede barn. Disse resultatene kan ikke uten videre overføres til barn med spesielle opplæringsbehov, hvor mange har kognitive og sosiale vansker som gjør at de forstår og reagerer annerledes på krenkelser.

Det er ingen tvil om at mobbing er et stort samfunnsproblem (1). Forekomst av barn som opplever mobbing i skandinaviske land er på 5–20 prosent (2). Det er ikke kjent hvor mange av disse elevene som har spesielle opplæringsbehov. Barn som utsettes for mobbing utvikler oftere depresjon, angst, lavt selvbilde og selvskading sammenlignet med barn som ikke blir mobbet (3). Mobbing kan være en traumatisk opplevelse hvor grunnleggende forståelser av seg selv og mennesker i ens omverden trues.

Inkluderende praksis tidlig

Hva som kan forårsake mobbing og forhold ved den enkelte som gjør at noen er spesielt utsatt har vi lite kunnskap om. Langtidseffekter av mobbing er også lite problematisert. Forskning viser blant annet at typisk utviklede elever som opplever mobbing når de er ni år, har større sannsynlighet for å slutte på skolen når de er 15–16 år. Frafallet er enda høyere for barn med spesielle opplæringsbehov som opplever mobbing (4). Tidlig innsats for å fremme inkludering kan ha store konsekvenser for elevenes senere skolegang og sysselsetting. Dette har stor betydning for utvikling av sosialt nettverk, psykososial helse og livskvalitet.

Vi har derimot begrenset kunnskap om hvor tidlig mobbing oppstår. Vi vet at mobbing forekommer allerede i barnehagen, men vi vet lite om omfang og form (5). Vi vet heller ikke om barn med spesielle opplæringsbehov er mer utsatt for mobbing i barnehagen, og om mobbingen vedvarer når barna begynner på skolen. Dette er viktig kunnskap for å drive målrettet virksomhet i førskolealder og fremme inkluderende praksis så tidlig som mulig.

Definisjon av mobbing

Roland (6) og Olweus (7) definerer mobbing som en aggressiv handling utført av en eller flere. Krenkelsene kan utøves ved blant annet kontaktmobbing, verbalmobbing eller ved å bli utestengt fra fellesskapet. For å kvalifisere som mobbing, må handlingen være ondsinnet og utført med overlegg. Definisjonen kan være godt egnet for eldre barn. For førskolebarn, barn i småskolen, og barn med lavere kognitiv forståelse er definisjonen lite egnet. Det skyldes at definisjonen krever at mobberen vet hvordan offeret opplever situasjonen eller kommer til å reagere. Små barn evner i liten grad å ta andres perspektiv.

Definisjonen har også vært kritisert fordi den er avgrenset til individuelle faktorer hos barnet, og ikke tar nok hensyn til innvirkning fra gruppa, klasseledelse og kultur (8). Dette kan føre til at krenkelser og mobbing ikke oppdages eller får en annen merkelapp. Fra praksis vet vi at mange barn som henvises til Statped får mye av undervisningen sin utenfor klasserommet, og mange opplever at det gjøres lite for å fremme tilhørighet i gruppa, både faglig og sosialt. Samtidig viser forskning at mange barn med spesielle opplæringsbehov har færre venner og opplever mindre tilknytning til skolen (4, 9). Mange barn med spesielle opplæringsbehov mangler derfor viktige beskyttelsesfaktorer mot mobbing.

Foreldre og skole har ulik forståelse

Mange foreldre opplever ikke å bli ivaretatt når de er bekymret for barna sine. Dette gjelder særlig når barn strever faglig og sosialt, og ved bekymring om mobbing (10).

I mobbesaker har foreldre og skole ofte ulik forståelse av situasjonen. Foreldre kommer lett i en avmaktsposisjon hvor de må tilpasse seg to ulike oppfatninger, elevens erfaringer og skolens forståelse (11). Foreldrene til barn med spesielle opplæringsbehov er ekstra sårbare fordi deres barn kan ha sosiale og faglige vansker, og i tillegg oppleve mobbing på skolen. Foreldre som opplever at deres barn har få venner, sjelden får delta i leken, og samtidig har sosiale vansker, kan være usikre på om barnet utsettes for mobbing og lar være å ta bekymringen opp med skolen. Dette kan føre til at mobbing underrapporteres og vedvarer. Forskning viser at foreldres forståelse påvirker hvordan de håndterer situasjonen i hjemmet og også hvordan barnet påvirkes. Foreldres opplevelse av hvordan mobbingen påvirker situasjonen hjemme er sjelden undersøkt (12).

For barn med spesielle opplæringsbehov har foreldre og andre nære voksne en helt særegen rolle i å forebygge og avdekke mobbing. Foreldres engasjement henger sammen med hvor effektivt og raskt mobbing oppdages og håndteres (13). Barn som utsettes for mobbing, og samtidig opplever støtte fra foreldrene sine, opplever mindre depresjon sammenlignet med barn som ikke opplever denne støtten. Samtidig kan foreldre gi råd som gjør situasjonen verre for barnet og fører til mer mobbing. Mange trenger veiledning i hvordan de skal håndtere situasjonen (12). I dag har vi ikke nok kunnskap til å vite hvordan foreldre kan håndtere denne situasjonen på en best mulig måte hjemme.

Anti-mobbeprogrammer utviklet for typisk utviklede barn

Fra praksis ser vi at tiltak for å inkludere barn med spesielle behov ofte avgrenses til sosial ferdighetstrening. Dette er et viktig tiltak når det gjelder forebygging, men nytter lite hvis miljøet i utgangspunktet ekskluderer eleven sosialt. Samtidig vet vi at skoleomfattende mobbeprogrammer som har dokumentert effekt, er utviklet for typiske barn (7, 6).

Det er derfor ikke gitt at pedagoger vet hva de skal gjøre hvis en av deres elever med spesielle opplæringsbehov opplever mobbing. Flere forskere poengterer at dagens anti-mobbe-programmer bør tilpasses flere nivåer av sosial kompetanse og sosial forståelse for å inkludere elever med spesielle opplæringsbehov (14). I tillegg trenger vi mer forskningsbasert kunnskap om hvordan foreldresamarbeidet i barnehagen og skolen kan brukes som en ressurs i dette arbeidet (1).

Stort behov for forskning

Internasjonal forskning viser at barn med spesielle opplæringsbehov generelt er mer utsatt for mobbing sammenlignet med typisk utviklede barn. Barn med autismespektervansker, barn med språk- og kommunikasjonsvansker og barn med atferdsvansker har betydelig høyere sannsynlighet for å oppleve mobbing (4). Likevel er dette ikke et prioritert forskningsområde.

Barn kan ha flere vansker som virker sammen slik at sannsynligheten for å oppleve mobbing øker for den enkelte. Mange forskere finner at jenter med ulike typer funksjonsnedsettelser er mer utsatt for mobbing sammenlignet med gutter som har lignende vansker (15, 3, 16). En forklaring kan være at jenter med kommunikasjonsvansker og sosiale vansker er mer utsatt for mobbing fordi tilhørighet og relasjoner har større betydning i samhandling med andre jenter, men dette er ikke kjent. For å kunne drive tidlig innsats og målrettet forebyggende virksomhet, er det viktig at vi vet mer om hvordan kjønn påvirker mobbeforekomst for barn med rapporterte vansker.

Vi trenger en helhetlig tilnærming til problematikken hvor tiltakene mot mobbing også tilpasses elever med kognitive og sosiale vansker. Mer kunnskap om dette feltet er viktig for foreldre, lærere, barnehagelærere og spesialpedagoger som jobber direkte med barnet. I tillegg er det viktig for skoleeiere og fylkesmenn i kommunene som står ansvarlig for å tilse at opplæringslovens § 9A følges for alle elever.

Definisjon av når atferd blir mobbing

Tre hovedkriterier definerer når en atferd karakteriseres som mobbing:

1. Negativ/ondsinnet atferd

2. Gjentagelse over tid

3. Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold

Referanser

1. NOU 2015: 2 Å høre til – virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø. Avgitt til Kunnskapsdepartementet 18.03.2015

2. Solberg ME, Olweus D (2003): Prevalence Estimation of School Bullying with the Olweus Bully/Victim Questionnaire. Aggressive Behavior 29 (3): 239–268

3. Torn P, Petterson E, Lichtenstein P, Anckarsater H, Lundstrøm S, Gumpert C.H, Larsson H, Kollberg L, Långstrøm N, Halldner L (2015): Childhood Neurodevelopmental Problems and Adolescent Bully Victimization: Population-based, Prospective Twin Study in Sweden.

4. Naylor P, Dawson J, Emerson E, Tantam D (2011): Prevalence of Bullying in Secondary School by SEN type: Analyses of Combined NPD and LSYPE Data Files. End of Reward Report to ESRC. ESRC: Swindon.

5. Helgesen M (Red.) (2014): Mobbing i barnehagen – et sosialt fenomen. Universitetsforlaget

6. Roland E, (2014) Mobbingens psykologi – Hva kan skolen gjøre? Universitetsforlaget.

7. Olweus D, (1993): Bullying in School: What we know and what we can do. Oxford: Blackwell.

8. Schott, R.M (2014): The social concept of bullying: Philosophical reflections on definitions. I Schott, R.M & Søndergaard, D.M (red) (2014) School Bullying: New Theories in Context. Cambridge University Press.

9. Tøssebro, J., & Ytterhus, B. (Eds.). (2006). Funksjonshemmete barn i skole og familie. Oslo: Gyldendal Akademisk

10. Westergård, E and Galloway, D (2004): Parental Disillusionment with school. Prevalence and Relationship with Demographic variables phase, size and location in School. Scandinavian Journal of Education Research, 48 (2) 189 – 204.

11. Hein, N (2009): Forældreopsitioner i elevmobning – afmagtsprokuktion i skole/hjem samarbeidet. In Kofoed and D.M Søndergaard (2009) Mobning – Sociale processer på afveje. Hans Reitzels forlag.

12. Sawyer, J. L., Mishna, F., Pepler, Dog Wiener, J. (2011): The Missing Voice: Parents Perspectives of bullying. Children and Youth Services Rewiew 33, 1795 – 803.

13. Heborn, J & Humpfrey, N (2014): Exposure to bullying among students with autism spectrum conditions: A multiinformant analysis of risk and protective factors (2014) Autism, Aug; 18(6) 618–30.

14. Klostermann P, Kelley E.A, Wendy M.C, Parker J, Javier C (2013): Types and Experiences of Bullying in Adolescents with an Autism Spectrum Disorder. (7) 842 – 832

15. Rose C, Monda-Amaya L, Espelage D (2010): Bullying Perpetration and Victimization in Special Education: A Review of the Literature. Remedial and Special Education. 18 (2) 1 – 17.

16. Haavind S, Bergin I, Brubakk A-M (2007): Liten for alderen ved fødselen – mental helse, skolesituasjon og fritid som ungdom Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127:1933 – 7

Tekst: Elise Øksendal, seniorrådgiver i Statped

Side 19 av 28