StatpedMagasinet 3–2015

Tidlig innsats i barnehagen – hva er ikke det?

Hva i all verden betyr «tidlig innsats»? «Tidlig» er et relativt begrep – det må stå i forhold til noe. Barnehagen starter tidlig i barnas liv, så all innsats i barnehagen er vel tidlig innsats. En måte å forstå tidlig innsats på, er som en kapasitet til å avdekke barns behov for spesialpedagogisk hjelp på et tidlig tidspunkt. Er barnehagelærere i stand til å avdekke de barna som trenger noe ekstra, eller finnes det en vente-og-se- holdning i barnehagene? Jeg har ikke sett noen pålitelig forskning på dette området, og svaret er nok avhengig av hvem du spør. 

Hva er problemet?

Både politikere og andre hevder at barnehagene ikke i tilstrekkelig grad oppdager barn som trenger hjelp, og mange steder lanseres ulike vurderingsverktøy som en løsning. Barnehagelærere kan derimot hevde at problemet ikke er å avdekke hvem som trenger hjelp – problemet er snarere å få hjelp til disse barna. Det er sannsynlig at både vurderingsarbeidet i barnehagen og oppfølgingen av barn med spesielle behov kan bli bedre.

Styrere kan fortelle at det er ulik praksis i kommunene på hva slags rutiner og møteplasser som finnes for å drive godt vurderingsarbeid. Et eksempel på ulik kvalitet er hvordan kommunen legger til rette for tverrfaglige fora hvor barnehagene kan drøfte sine bekymringer og legge fram observasjoner. I noen kommuner er dette et tilbud to ganger i måneden, mens andre kanskje tilbyr mulighet for konsultasjon to ganger i halvåret. Når slike fora fungerer som en silingsmekanisme for meldinger til PP-tjenesten, er det lett å se at dette ikke bidrar til tidlig innsats.

Innsats HVER dag

Den aller viktigste jobben barnehagelærere må gjøre for barn med spesielle behov, er den daglige innsatsen som bidrar til å integrere barnet i et meningsfullt fellesskap i barnehagen. Barnehagelærere må hele tiden jobbe med å gi barna tilgang til barnehagebarns viktigste lærings- og sosialiseringsarena – nemlig leken. Og barn med spesielle behov har den samme rett til medvirkning, deltagelse og ytring som alle barn i barnehagen. Derfor må barnehagens vurderingsarbeid ikke først og fremst rette seg mot barnas eventuelle vansker eller smale utviklingsområder. Barnehagelærere må «se» barnets trivsel, interesser og brede utvikling. Skal man klare dette i barnehagene er bemanning og kompetanse viktigste nøkkel.

Kvalitetskrav i barnehagen

Norske barnehager har lavere dekning av barnehagelærere enn de fleste land vi ønsker å sammenlikne oss med. Siden 2012 har det ligget et fiks ferdig lovforslag i skuffen til kunnskapsministeren. Forslaget ble levert av et bredt sammensatt utvalg (Øie-utvalget), som pekte på hva som skal til for å sikre kvaliteten i norske barnehager.

En smakebit av innholdet:

  • Lovfesting av bestemmelse om barns rett til å tilhøre en barnegruppe og om barnegruppenes størrelse.
  • Regulering av grunnbemanningen.
  • Regulering av den pedagogiske bemanningen.

Å imøtekomme slike kvalitetskrav ville bidra til å øke innsatsen for barn i barnehagen. Det ville også gi PP-tjenesten og andre hjelpeinstanser rundt barna atskillig mer å spille på i det tverrfaglige samarbeidet.

Den tidlige innsatsen foregår jevnt og trutt, den er ikke avhengig av enkeltstående tiltak eller verktøy, men av solid og godt arbeid både tidlig og sent.

Tekst: Turi Pålerud, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet, barnehagelærer og fagpedagog

Side 5 av 28