StatpedMagasinet 3–2015

Flerfaglig samarbeid fremmer inkludering og tidlig innsats

Flerfaglig samarbeid er sentralt for å få til tidlig innsats og inkludering for barn med læringsutfordringer. Det gjelder både innad i barnehagen og skolen, og med faggrupper og instanser utenfor – i tillegg til barnets foresatte.

Tidlig innsats, inkludering og samarbeid er sentrale temaer for å fremme læring og sosial tilhørighet i barnehage og skole. I St.meld.nr.16 (1) står det at «tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemene oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen eller i voksen alder». De som ikke har tilfredsstillende utvikling og læring skal oppdages, og tiltak for utvikling av språk, kunnskap og sosiale ferdigheter skal raskt igangsettes. Stortingsmeldingen er klar på at man raskt må identifisere barn som kan trenge noe ekstra og sette i gang tiltak. En holdning om å vente og se er normalt ikke akseptabelt. Mange barn kan unngå større vansker senere når man setter inn tidlige og riktige tiltak.

Inkludering gjelder både barn, unge og voksne, i barnehage, skole, arbeidsliv og i samfunnet ellers. Det innebærer deltakelse sosialt i læringsfellesskapet på lik linje med andre.

Et viktig læringsmål er å kunne fungere godt sammen med andre mennesker, og da bør også ferdigheter og kunnskap læres i en sosial sammenheng. I løpet av grunnopplæringen skal elevene utvikle den kompetansen de trenger for å mestre videreutdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse (1). Slik jeg forstår det, er myndighetene opptatt av at faglig og sosial læring skal skje i stimulerende læringsmiljøer enten det er i barnehage, i skolen eller i livet ellers. Og at det er miljøet som har ansvar for nødvendig tilrettelegging, ikke barnet.

Erfaringer fra praksis

Som rådgiver i Statped kommer jeg ofte inn i saker der barn har vært utredet av mange instanser, og det følger gjerne med rapporter som gir gode råd fra både medisinsk hold og opplæringsinstanser. Rapportene inneholder ofte ganske like råd, men det kan være vanskelig å se dette for dem som arbeider med barna. Tiltakene kan også ha fokus på isolerte ferdigheter og i verste fall kan det ene tiltaket hindre det andre eller oppfattes motsetningsfullt av pedagogene som arbeider med barna. Ofte har den ene fagpersonen forsvunnet før den andre kommer inn, noe som kan føre til lite samarbeid og sammenheng mellom tiltakene. Mange møter med forskjellige fagpersoner kan ta mye tid, og det oppleves ofte som lite nyttig hvis et tiltak ikke kan brukes i hele barnegruppen eller klassen.

Samordnet innsats lønner seg

Et barn med sammensatte vansker følges for eksempel opp av spesialpedagog, assistent, fysioterapeut og logoped. I dag samordner disse sjelden arbeidet sitt i oppfølging av barnet eller i samarbeidet med pedagogisk leder i barnehagen eller kontaktlæreren i skolen. Et samarbeid her vil gjøre det lettere å inkludere tiltakene i det allmenne pedagogiske arbeidet sammen med andre barn. Formøter og samarbeid mellom ulike fagpersoner før de skal gi veiledning i barnehager og skoler vil spare mye tid for pedagogene, og samtidig gi bedre muligheter for å integrere tiltakene i felles pedagogiske aktiviteter. Det er altfor sjelden fokus på muligheter og læring i det ordinære læringsmiljøet, og hvordan miljøet kan legge til rette for læring og deltakelse sammen med andre barn. Å være sammen med andre barn er motiverende både for læring av kunnskap og sosiale ferdigheter.

I arbeidet med sammensatte saker er det viktig å raskt få instansene som har eller har hatt oppgaver med barnet og familien til å treffes. Det må avklares hva hver og en har gjort, hvilke oppgaver de har i dag og hvordan opplæringen kan gi gode læringsmuligheter i sosiale aktiviteter med andre barn. Hvordan man kan tilrettelegge aktuelle aktiviteter og tiltak for at barnet skal kunne delta i gruppen eller i klassen, er viktig å avtale. Jeg har gode erfaringer med å involvere barnets foresatte i det pedagogiske arbeidet. Det å lytte til dem og samtidig gi nyttig og nødvendig kunnskap om barnets muligheter og utfordringer skaper felles forståelse.

La hele personalet delta

Barnehagen er et viktig miljø for små barn, og tiltak inkludert i felles pedagogiske aktiviteter er ofte den viktigste grunnen til at barn med utfordringer har prioritert rett til barnehageplass. Hvis for mange spesialister deltar i arbeidet med barnet kan det gjøre barnet fremmed for personalet, og kanskje også for de andre barna. Det kan føre til at barnet ikke i samme grad blir tatt med i planer og aktiviteter.

Det er viktig å la hele personalet delta i planlegging og veiledning, slik at alle får mulighet til å arbeide med en helhetlig og inkluderende pedagogikk. Mye av arbeidet som tradisjonelt gjøres utenfor barnegruppen med enkelte barn, lar seg godt integrere i det pedagogiske arbeidet. Slik kan også støttepersonalet som følger opp barnet bli mer inkludert i det pedagogiske arbeidet og kunne bidra med sin kompetanse i barnegruppen. Å sette av tid til dette samarbeidet skaper felles forståelse og større ansvarsfølelse for det enkelte barn. Det gir også større muligheter for god pedagogikk og læringsutbytte for alle barna, enten det er i barnehagen eller i skolen. Like viktig: det styrker sosial læring hos alle.

Meningsfull og inkluderende skolestart

For barn med spesialpedagogiske behov betyr det mye å forberede en meningsfull og inkluderende skolestart (2). Et teamsamarbeid med aktuelle fagpersoner kan styrke gode overganger, tidlig innsats og inkludering i overgangen fra barnehagen til skolen. Slike samarbeidsteam gir også muligheter for å skape en felles forståelse av nødvendige tiltak og læringsinnhold, og å inkludere tiltak raskt og mest mulig i ordinære grupper og klasser. Hvem som skal delta i teamet kan variere, men en viktig oppgave for teamet er å koordinere de pedagogiske og spesialpedagogiske tiltakene for å sikre tidlig innsats og inkludering både faglig og sosialt.

Trenger mer kunnskap

For å oppnå intensjonene i barnehage og grunnskoleloven må lærerutdanningene fokusere på inkluderende arbeidsmetoder. Inkludering handler også om å se verdien som ligger i forskjellighet og mangfold. Inkludering skal både ivareta barnets individuelle behov for læring, tilpasninger av opplæringen i gruppen og sosial deltakelse, noe som kan være krevende. Det trengs gjerne nytenkning for å se muligheter, god organisering, kunnskap, planlegging og samarbeid internt på skolen for å få dette til. I arbeidet med en individuell opplæringsplan ligger det mange muligheter for å prøve ut ny og spennende metodikk innenfor det vanlige klasserommet, med utgangspunkt i kompetansemålene for opplæringen. Lærere må få erfaring og kunnskap om felles, inkluderende undervisning, blant annet hvordan det er mulig å tilpasse språkbruk og kontekststøtte, bruk av visuell støtte eller bruk av digitale hjelpemidler i opplæringen.

I tråd med opplæringsloven bør PP-tjenesten ha en sentral rolle i å «hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggja opplæringa betre til rette for

elevar med særlege behov» (3). Loven presiserer også retten hver enkelt elev har til et godt fysisk og psykososialt miljø i skolen (4).

Referanser

1. Meld. St. 16 (2006–2007): … og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring.

2. Scheving, Finnborg og Espen Egeberg: «Overgang fra barnehage til skole for barn med spesialpedagogiske behov»,  Spesialpedagogikk nr. 4, 2015

3. Opplæringsloven § 5–6, andre ledd 4. Opplæringsloven, §9 A

Tekst: Finnborg Scheving, seniorrådgiver i Statped

Fakta: «Fokus på tidlig innsats»

En nettbasert ressurs for barnehagelærere og PPT som arbeider med barn med bekymringsatferd. Hovedmålgruppene er barnehagelærere og PP-tjenesten. Andre fagmiljøer som lærer- og barnehagelærerutdanningen, helse- og sosialfaglige miljøer og habiliteringstjenester kan også ha nytte av dette informasjons- og kartleggingsverktøyet.
Kartleggingsverktøyet er enkelt å bruke, og er tilpasset barnehagekonteksten for å avdekke vanskeområder innenfor konsentrasjon, oppmerksomhet og sosialt samspill. Intensjonen med tidlig identifisering av vansker er å forebygge tilleggsvansker og komme raskt i gang med tiltak.
Nettressursen finner du på www.statped.no/fokus

www.statped.no/fokus

En nettbasert ressurs for barnehagelærere og PPT som arbeider med barn med bekymringsatferd. Hovedmålgruppene er barnehagelærere og PP-tjenesten. Andre fagmiljøer som lærer- og barnehagelærerutdanningen, helse- og sosialfaglige miljøer og habiliteringstjenester kan også ha nytte av dette informasjons- og kartleggingsverktøyet. Kartleggingsverktøyet er enkelt å bruke, og er tilpasset barnehagekonteksten for å avdekke vanskeområder innenfor konsentrasjon, oppmerksomhet og sosialt samspill. Intensjonen med tidlig identifisering av vansker er å forebygge tilleggsvansker og komme raskt i gang med tiltak.

Side 13 av 28