StatpedMagasinet 3–2015

Nedsatt hørsel – strakstilbud for nyfødte

Matheo fra Høylandet i Nord-Trøndelag er født med nedsatt hørsel. Gjennom Statpeds strakstilbud fikk Matheo og familien hans hjelp raskt. Å veilede og gi råd til fagfolk lokalt for å sikre god oppfølging videre, er en viktig del av tilbudet.

Matheo ble født på Namsos sykehus i januar 2014. Noen dager gammel ble han, i likhet med alle andre nyfødte barn i Norge, hørselsscreenet. Resultatene viste at det kunne være noe galt med hørselen. Etter tre måneder hadde flere brikker falt på plass og Matheo fikk sine første høreapparater. – Hvor mye han egentlig hører med apparatene er det ingen som vet. Det er vel en av de tingene vi må vente med å få svar på, sier Morten Rosendal, faren til Matheo.

Kort tid etterpå stod Anne Sollie, logoped og audiopedagog fra Statped, utenfor døra til familien på Høylandet i Nord-Trøndelag.

– Dette er helt i tråd med våre rutiner i strakstilbudet, sier hun. – Det første besøket går ut på å finne ut hvilke ønsker og behov familien har. Så snakker vi med foreldrene om hva de har i vente, og forteller om Statpeds tilbud. Noe av det viktigste i strakstilbudet er å møte foreldrene der de er, forteller Anne Sollie.

– Vi hadde ikke fått noe informasjon før Anne kom, så dette møtet var svært viktig og positivt for oss. Vi var selvfølgelig usikre og hadde tusen spørsmål. Anne svarte oss etter beste evne, sier Morten.

Mange tiltak – til beste for alle

– Vi ser godt at Matheos språk er tegn. Han har mange flere tegn enn ord, sier Siri Aune Halbostad, spesialpedagog i Høylandet barnehage.

Siri Aune Halbostad, spesialpedagog i Høylandet barnehage, sitter midt på gulvet og ser på Matheo som kryper baklengs rundt henne, runde på runde. – Det skjer utrolig mye på det motoriske planet akkurat nå. Han kan gå altså, forsikrer hun.

Halbostad har hatt tett kontakt med Sollie helt siden de fikk høre at Matheo skulle begynne i barnehagen. Sammen har de diskutert tilrettelegging av det pedagogiske tilbudet, alt fra kompetanseheving av de ansatte til endringer i det fysiske miljøet for å skape best mulig rom for læring. – Det oppstår alltid nye situasjoner og utfordringer hvor det er viktig å ha noen å diskutere med. Statped har vært alfa og omega for oss, mener Halbostad.

Mange av tiltakene som er gjort er til det beste for alle i barnehagen, ikke bare Matheo: Det er lagt lyddempende isolasjon i bunnen av lekekassene, belysningen er forbedret og det er satt inn runde bord slik at alle kan se hverandre bedre under samlingsstunder og måltider. Det viktigste tiltaket er likevel å heve kompetansen hos de ansatte.

– Alle ansatte på Matheos avdeling lærer tegnspråk av Morten og Monica, faren og moren til Matheo, via data og tegnspråkbok, og flere bruker fritiden til å lære mer. Engasjementet for å få hverdagen til Matheo til å fungere best mulig er stor blant de ansatte. Det er vi stolte av, sier Halbostad.

Kom raskt i gang

Da Matheo ble født, tok det bare en ukes tid før hele bygda visste at det var noe med hørselen til gutten til Monica og Morten. Sånn er det gjerne på små plasser.

– Med en gang vi fikk vite at det var født en gutt med nedsatt hørsel, begynte vi å tenke på forberedelsene og tilretteleggingen, forteller Tove Vang, styrer i Høylandet barnehage.

Kommunen har et stort engasjement for oppvekstmiljøet, noe som blant annet har resultert i ansettelsen av Siri Aune Halbostad i 60 prosent stilling i barnehagen.

– Vi hadde gode forutsetninger for å få til en god og tidlig innsats. Siri hadde en spesiell rolle da vi startet arbeidet med å tilrettelegge for Matheo, ikke minst gjennom den tette kontakten med Statped, sier Vang.

Lytt og gjenta

Det er samlingsstund og personalet gjør seg klare til å synge. De setter opp et stativ med bildekort og stiller seg bak, hvor de kan se alle tegnene for ordene i sangen. Matheos pekefingre formes som horn i panna og peker rett oppover. Han levner ingen tvil: Det er noe med ei ku på gang. De andre barna er like ivrige – noen traller med, andre bruker bare tegn.

– Vi ser godt at Matheos språk er tegn. Han har mange flere tegn enn ord, forteller Siri Aune Halbostad. Anne Sollie følger med på det som skjer rundt bordet under samlingsstunden. Hun observerer hvordan de voksne bruker forskjellige pedagogiske grep, og hvordan de andre barna kommuniserer med Matheo og med hverandre.

– Hør! Det er kanskje Matheos måte å si«hei» på? Prøv å gjenta den for ham, igjen og igjen, og vent og se om dere får respons fra ham, oppfordrer Sollie.

Repetisjon er særdeles viktig for at barn med hørselstap skal utvikle et språk. Det handler om å oppfatte et hensiktsmessig forhold mellom lyd, ord og tegn, og dermed knekke språkkoden.

– God kvalitet inn betyr god kvalitet ut, forklarer Sollie.

Lærer å bruke tegn

– Vi prøver å bruke tegn-til-tale, spesielt i situasjoner preget av rutine, som ved matbordet, forteller Morten Rosendal.

Begge foreldrene har hittil vært på tegnspråkkurs tre ganger hos Statped i Trondheim. Tegnspråkkurset er en del av opplæringsprogrammet God start. God start er en tjeneste etter strakstilbudet som alle foreldre med barn med hørselsproblematikk får tilbud om. Etterpå kan de velge å fortsette med opplæring. De får i alt tilbud om 40 ukers opplæring i tegnspråk, fordelt etter en plan som strekker seg frem til barnet er 16 år. Mens foreldrene er på kurs, er Matheo og søster Mina i barnehagen hos Statped i Trondheim.

– Det er mye å lære, og for å få best mulig utbytte bruker vi tegnspråk mest mulig. Storesøsteren på fem år er flinkest, uten tvil, smiler far.

Det å få et barn med hørselstap kan være krevende på flere måter. Når sjokket etter å få vite at barnet har et funksjonstap har lagt seg, kommer alle møtene, alle telefonsamtalene, alle papirene. 
– Vi har hatt enorm støtte hele veien, og vi ser at Matheo har det veldig bra og at tiltakene fungerer. Det påvirker selvfølgelig det hele i positiv forstand, sier Morten Rosendal. 
– Den største utfordringen har vært «papirmølla».

Flerfaglig møte

– Repetisjon er viktig for at barn med hørselstap skal utvikle et språk. Det handler om å oppfatte forholdet mellom lyd, ord og tegn og å knekke språkkoden, sier Anne Sollie, logoped og audiopedagog i Statped.

PP-tjenesten har ansvar for de spesialpedagogiske tiltakene rundt Matheo. To ganger i året samles alle ressurspersonene rundt Matheo til et ansvarsgruppemøte. Hit kommer helsesøster, PPT i Indre Namdal, Lærings- og mestringssenteret i Nord-Trøndelag, barnehagen, Statped og foreldrene. Under samtalene måles og veies den tidlige innsatsen: Hvordan responderer Matheo på tegn-til-tale? Hvordan går det hjemme? Gikk oppstarten i barnehagen bra? Er de nye lysrørene i barnehagen på plass? Har foreldrene fått de riktige papirene? Her er det også rom for å ta opp helt konkrete problemer.

Er ikke de nye proppene i høreapparatene kommet ennå? Det var rart, konstaterer audiopedagogen fra Lærings- og mestringssenteret, og lover å sjekke hvorfor utstyret er forsinket. Far forklarer hvordan for små plugger får Matheo til å ville dra ut pluggene hele tiden, og at han virker irritert på grunn av dette.

– Hvordan kan vi jobbe for å få Matheo til å bli enda mer oppmerksom på oss når vi prater, spør barne- og ungdomsarbeideren, og henvender seg til Anne Sollie fra Statped.

– Du kan for eksempel legge mer variasjon i måten du uttaler ord. Slik: MA-THE-O, viser Anne, og nærmest synger den siste stavelsen i navnet.

Hold trykket oppe

Holde trykket oppe
– Historien fra Høylandet viser hvordan strakstilbudet kan fungere etter intensjonen, sier Anne Sollie. Det er ikke nødvendigvis slik for alle. Det henger ofte sammen med størrelsen på kommunen, penger i kommunekassa og kunnskap og kompetanse hos dem som skal jobbe med barna. 
– Om all fysisk tilrettelegging er på plass, hjelper det lite om det ikke finnes kompetanse eller nok ressurser til å gjennomføre tiltakene som kreves. Det ser vi klart og tydelig, sier Sollie. 
Hun legger også vekt på å holde trykket oppe. Tidlig innsats betyr ikke at det bare 
er å senke skuldene når alt ser ut til å være i orden. Fallgruvene kan være mange, store og små. Hvordan reagerer for eksempel barnet på overgang fra barnehage til skole, et bytte av en lærer eller små endringer som et nytt dataprogram eller nye uteområder?
– De voksne ressurspersonene skal helst være to steg foran barnet, være føre vár. Det er også et viktig prinsipp i Statpeds arbeid rundt strakstilbudet, og noe vi ser på som en viktig suksessfaktor, avslutter Sollie. 
Tekst: Beate H– Historien fra Høylandet viser hvordan strakstilbudet kan fungere etter intensjonen, sier Anne Sollie. Det er ikke nødvendigvis slik for alle. Det henger ofte sammen med størrelsen på kommunen, penger i kommunekassa og kunnskap og kompetanse hos dem som skal jobbe med barna. – Om all fysisk tilrettelegging er på plass, hjelper det lite om det ikke finnes kompetanse eller nok ressurser til å gjennomføre tiltakene som kreves. Det ser vi klart og tydelig, sier Sollie. Hun legger også vekt på å holde trykket oppe. Tidlig innsats betyr ikke at det bare er å senke skuldene når alt ser ut til å være i orden. Fallgruvene kan være mange, store og små. Hvordan reagerer for eksempel barnet på overgang fra barnehage til skole, et bytte av en lærer eller små endringer som et nytt dataprogram eller nye uteområder?– De voksne ressurspersonene skal helst være to steg foran barnet, være føre vár. Det er også et viktig prinsipp i Statpeds arbeid rundt strakstilbudet, og noe vi ser på som en viktig suksessfaktor, avslutter Sollie. 

– Historien fra Høylandet viser hvordan strakstilbudet kan fungere etter intensjonen, sier Anne Sollie. Det er ikke nødvendigvis slik for alle. Det henger ofte sammen med størrelsen på kommunen, penger i kommunekassa og kunnskap og kompetanse hos dem som skal jobbe med barna.

– Om all fysisk tilrettelegging er på plass, hjelper det lite om det ikke finnes kompetanse eller nok ressurser til å gjennomføre tiltakene som kreves. Det ser vi klart og tydelig, sier Sollie.

Hun legger også vekt på å holde trykket oppe. Tidlig innsats betyr ikke at det bare

er å senke skuldene når alt ser ut til å være i orden. Fallgruvene kan være mange, store og små. Hvordan reagerer for eksempel barnet på overgang fra barnehage til skole, et bytte av en lærer eller små endringer som et nytt dataprogram eller nye uteområder?

– De voksne ressurspersonene skal helst være to steg foran barnet, være føre vár. Det er også et viktig prinsipp i Statpeds arbeid rundt strakstilbudet, og noe vi ser på som en viktig suksessfaktor, avslutter Sollie.

Tekst: Beate Horg

Fakta: Statpeds strakstilbud når nyfødte har nedsatt hørsel

Et strakstilbud skal sikre at det iverksettes tiltak så tidlig som mulig før det sendes en søknad til Statped. Det er en målsetting for alle Statpeds tjenester at samarbeidet med kommunen, uansett om tjenesten gis i en barnehage, i skolen eller til PP- tjenesten, skal bidra til at den lokal kompetansen skal styrkes. Statpeds innsats er derfor aldri isolert fra kommunens egen kompetanse og deltakelse.

Artikkelen viser et eksempel på hvordan Statped gir et strakstilbud til Matheo, hans foresatte, personalet i barnehagen og PP- tjenesten.

Fakta: «God start», kurstilbud for foreldre til barn 0–3 år med nyoppdaget hørselstap

Kursprogrammet «God start» legger til rette for at foreldre skal få informasjon om konsekvenser av hørselstap, hvordan stimulere til utvikling av lytteferdigheter og talespråk samt begynneropplæring i tegnspråk.

Kurset inneholder ulike temaer knyttet til hørselstap, språk, samspill og kommunikasjon samt en grunnleggende innføring i tegnspråk. «God start» tar opp i seg og er en samordning av de første modulene i «Se mitt språk» og «Hør mitt språk» samt kurstilbud i norsk med tegnstøtte.

Kurset skal gi deltakerne grunnleggende kunnskap om:

  • nedsatt hørsel
  • språk og språkutvikling – tospråklighet, talespråk og tegnspråk
  • samspill og kommunikasjon
  • grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
  • muligheter for nettverksbygging og erfaringsutveksling med andre foreldre

Side 12 av 28