StatpedMagasinet 3–2015

Snur situasjonen for elever med nedsatt hørsel i Karasjok

Et sent oppdaget hørselstap, en uforberedt skole og få tilgjengelige læremidler på samisk skapte store utfordringer for Máret-Anneli og familien ved skolestart. Nå er Karasjok skole i ferd med å snu situasjonen for hørselshemmede elever. Det er bra for Anne-Ma, lillesøster i familien.

Søstrene Máret-Anneli (11) og Anne-Ma (5) har alvorlig hørselstap på begge ørene. Máret-Anneli går i sjette klasse, mens Anne-Ma begynte på skolen i høst. Selv om de går på samme skole har opplevelsen av å begynne på skolen vært ganske forskjellig for de to.

Skolen hadde lite kunnskap

Hørselstapet til Máret-Anneli ble ikke oppdaget før hun var to år, men først da hun var tre fikk hun høreapparater. Mens jevnaldrende barn hadde hørt språk og lært seg ord, lå Máret-Anneli tre år etter i språkutviklingen. Da hun skulle begynne på skolen, møtte hun og familien hennes en skole som bar preg av uvitenhet.

– Da Máret-Anneli skulle begynne på skolen ønsket vi at hun skulle få plass i en gruppe med få elever. Det handlet om å minimalisere støy i skolehverdagen. Vi ønsket også at hun skulle komme i gruppe med barn hun kjente fra før og som kunne litt tegnspråk fra barnehagen. Skolen gjorde akkurat det motsatte, forteller Anne Kristine Gaup Rikardsen, moren til jentene. Skolen hadde lite kunnskap om hvordan hørselstap påvirker barn og hvordan skolen kan tilrettelegge ved hørselshemning. Nå er situasjonen helt annerledes, og lillesøster Anne-Ma har hatt en god skolestart.

Tar grep og lærer

For selv om det gikk trått i begynnelsen og Máret-Anneli måtte bane vei, har skolen tatt grep for å endre situasjonen. Anne-Ma går i gruppe med elever hun kjenner fra barnehagen og alle sammen får en halvtimes tegnspråkopplæring hver dag. Søstrene deltar også på deltidsopplæring gjennom fjernundervisning og samlinger i regi av Statped.

I dag er det lydutjevningsanlegg i klasserommene og elevene bruker mikrofon. Det er gjennomført planleggingsdager for at alle ansatte skal få kunnskap om tilrettelegging og bevisstgjøre lærere på utfordringer knyttet til hørselstap. De ansatte bruker også tegn-til-tale som støtte i undervisningen.

– Nå har vi en plan for å styrke skolens kompetanse videre, sier Arnulf Soleng, rektor ved Karasjok skole. Han forteller at to lærere har begynt på tegnspråkutdanning. Skolen leter etter ytterligere to lærere med tegnspråkkompetanse til ungdomstrinnet. Rektor er også i kontakt med videregående skole slik at den kan forberede seg på å ta imot elever med nedsatt hørsel.

– Disse elevene har selvsagt de samme rettighetene som alle andre. Utfordringen vår er å gi elever med hørselstap og tegnspråk som opplæringsspråk den samme kunnskapen, sier Soleng.

Karasjok kommune deltar i et toårig utviklingsprosjekt for å styrke den hørselsfaglige kompetansen og tilrettelegge opplæringstilbudet for elever med hørselsvansker. Erfaringer fra prosjektet har allerede båret frukter.

Å kombinere samisk og tegnspråk er krevende

Máret-Anneli liker å være med til fjells og på merking av reinkalvene. Når hun kommer tilbake til skolen og skal på deltidsundervisning med andre hørselshemmede, vil hun så gjerne fortelle hva hun har gjort på fjellet. Det byr på utfordringer.

– For meg er det vanskeligere å snakke norsk enn samisk, og da er det lettere å bruke tegnspråk. Når det ikke finnes tegn for kalvmerking, må jeg bruke bilder i stedet, sier Máret-Anneli.

Samiske tegn er mangelvare og mange begreper som brukes for å beskrive natur og reindrift finnes ikke på norsk eller i norsk tegnspråk. Det er få samiske elever som bruker tegnspråk og derfor må familien Gaup Rikardsen ofte finne på tegn selv.

– På samisk heter for eksempel mai måned miessemánnu. Direkte oversatt til norsk betyr det kalvemåneden. Derfor har vi laget et tegn med små gevir slik som kalvene har, og lagt på tegnet for måned, forteller mor.

Savner det nære

Et par ganger i året deltar Máret-Anneli og Anne-Ma på deltidsundervisning i Statped midt. I tillegg har de én time i uken med fjernundervisning. All undervisning foregår på norsk og norsk tegnspråk og det er få tegnspråklige læringsressurser som tar utgangspunkt i samisk kultur. At alt foregår på norsk er utfordrende for søstrene. – Vi får ofte tips om å bruke ressurser som finnes på nettet, for eksempel små fortellinger på tegnspråk. Vi har en sterk tilhørighet til reindrifta og det finnes ikke historier om ting jentene mine kjenner til. De vil ikke se historier om de tre bukkene bruse, de vil ha historier fra sitt eget miljø, sier Rikardsen.

Flere språk er god ballast

Søstrene har samisk som morsmål. I tillegg har de norsk tegnspråk og norsk som fag på skolen. Máret-Anneli har samisk som opplæringsspråk. Anne-Ma har både norsk tegnspråk og samisk som opplæringsspråk. Å ha to opplæringsspråk ble mulig etter en justering av opplæringsloven i august i år.

– Samiske barn har en dobbel utfordring med norsk og norsk tegnspråk. Lærerne må oversette til samisk. Foreløpig vet ikke lærerne eller skolen hvordan de skal løse tegnspråkutfordringen, ingen har jo gjort dette før, sier Rikardsen. Selv om det er utfordrende i dag, mener mor det er god ballast for Anne-Ma å ha samisk og tegnspråk i tillegg til norsk og engelsk.

– Hvis du ikke begynner som barn, er det vanskeligere å få til dette senere. Vi bor på en sentral samisk plass hvor man må kunne samisk. Det handler om tilhørighet og samisk identitet. Morsmålet kommer rett fra hjertet. Tegnspråket kan gi flere muligheter og kanskje åpne flere veier når Anne-Ma blir voksen. Da kan hun selv velge om hun vil fortsette med tegnspråk, mener Anne Kristine Gaup Rikardsen. Tekst: Ánte Siri

Hørsel, samisk og deltidsopplæringstilbud fra Statped i Nord-Norge

I 2015 ble det satt i gang et toårig utviklingsprosjekt for å styrke den hørselsfaglige kompetansen og tilrettelegge opplæringstilbudet for elever med hørselsvansker i Nord-Norge (deltidsprosjektet). Karasjok kommune er valgt som pilotkommune. I pilotprosjektet skal elever, foreldre, lærere og andre ansatte i skolen og støttetjenester få kurs, oppfølging og kompetanseheving. Prosjektet i Karasjok har i tillegg et spesielt samisk fokus.

Samisk og tegnspråk som førstespråk

Hørselshemmede elever i samiske områder kan få både samisk og tegnspråk som førstespråk og slipper å velge bort samisk som førstespråk.

Frem til våren 2015 har det ikke vært mulig å ha både samisk og tegnspråk som førstespråk. Det har gjort det vanskelig for skoleverket å forvalte saker med døve samiske barn. Foresatte har måttet velge bort samisk som førstespråk mot tegnspråk.

Nå skriver Utdanningsdirektoratet i rundskrivet «Fag- og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir-1-2016» at elever kan få opplæring i både tegnspråk og samisk som førstespråk.

Utdanningsdirektoratet forklarer at endringen tar utgangspunkt i at eleven følger tegnspråkopplæring i grunnskolen, men med ekstra timer til opplæring i samisk. – Fordelen er at samiske og norske elever får samme rettigheter. Ulempen er at timetallet kan bli relativt høyt for elevene, sier Bente Heian, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet.

Imponert over Karasjok kommune

Hilde Sundve Jordheim leder prosjektet som skal styrke den hørselsfaglige kompetansen og tilrettelegge opplæringstilbudet for elever med hørselsvansker i Nord-Norge. Hun er imponert over innsatsen til Karasjok kommune.

Kommunen har etablert en egen styringsgruppe og opprettet arbeidslaget «Gullanváttut» (hørselsvansker) hvor ledere fra både skole, barnehager og PP-tjenesten deltar. – Arbeidet er krevende for barnehagene og skolene. De ansatte skal både tilegne seg hørselsfaglig kunnskap, lære seg tegn og tegnspråk, endre arbeidsmåter i elevgruppene, forbedre samarbeidsrutiner i kollegiet og ikke minst håndtere utfordringene i skjæringspunktene mellom samisk, norsk og norsk tegnspråk, sier Jordheim.

Stort behov for samiske tegn

Prosjektlederen peker på at språkarbeidet er svært utfordrende. Hun etterlyser et eget språkprosjekt for å utvikle tegn for samiske språkuttrykk som ikke dekkes av det norske tegnspråket. – Noe arbeid er gjort på dette området tidligere, men det er langt fra dekkende. Samiske døve tegnspråklige barn og unge og familiene deres har stort behov for egne tegnspråklige utrykk for samiske ord og begreper. Sametinget har nylig bevilget midler til å utvikle en samisk tegnspråkapp, så det er en forsiktig begynnelse til å imøtekomme de språklige behovene, mener Hilde Sundve Jorheim.

Side 9 av 28