StatpedMagasinet 3–2016

Gode barnehager fremmer gode utdanningsløp

Det er et langt tidsspenn mellom et barns liv i barnehagen og til ungdomstilværelsen i videregående skole. Like fullt er det en sammenheng mellom disse to arenaene. Kvaliteter ved den første har betydning for hvor godt du lykkes i den andre.

God oppfølging i barnehagen styrker mulighetene for et godt skoleløp og reduserer sannsynligheten for frafall i videregående skole. Denne sammenhengen er forholdsvis nylig drøftet og dokumentert i et stort EU-initiert forskningsprosjekt (EU, 2014).

En av de kvalitetene som kjennetegner en god barnehage, er godt språkarbeid. For det enkelte barn er språket en nøkkel til læring og sosial utfoldelse. Betydningen av å lære språklige og kommunikative ferdigheter kan knapt overvurderes. Språket gjør det mulig å mestre og å delta, og det gjør det lett å lære nye ting.

I den nye rammeplanen for barnehager, som nå er ute til høring, betones betydningen av språkarbeid enda sterkere enn tidligere. Det framheves at alle barn må involveres i språkstimulerende aktiviteter, at barn med særskilte språkutfordringer må fanges opp og at de yngste barna også må få god språklig oppfølging (Kunnskapsdepartementet, 2016).

Konkrete kvalitetstiltak i barnehager

I de seinere årene har betydningen av «tidlig innsats» blitt sterkere betonet i pedagogikken, og vi ser at mange kommuner og barnehager gjennomfører lokale utviklingsprosjekter for å få bedre grep om språkarbeidet med førskolebarn. Noen prosjekter har som mål å styrke personalets kunnskap om strategier som er allment gunstige for å styrke barns språklige utvikling, mens andre også inkluderer strategier rettet mot barn med spesielle språklige utfordringer. Der målet har vært skolering i allmenne strategier, har mange hatt nytte av å bruke de åtte strategiene for godt samspill som beskrives i det norskutviklede ICDP-programmet (Hundeide, 2005). ICDP står for International Child Development Program. Hvis førskolelærere og assistenter følger disse utviklingsstøttende strategiene og andre strategier i programmet, vil dette ha en gunstig effekt på barns språklige, kognitive og emosjonelle utvikling.

I Språkløft-prosjektet i Kapellveien barnehage, som er omtalt på side 8, fikk ansatte opplæring i ICDP-strategiene. Hensikten var å høyne interaksjonskvaliteten i hverdagslig samhandling med barna. I tillegg inneholdt Språkløft-prosjektet komponenter som rettet seg direkte mot språkutviklingen hos utvalgte barn.

Åtte temaer for godt samspill

  1. Vis positive følelser – vis at du er glad i barnet.
  2. Juster deg til barnet og følg dets initiativ.
  3. Snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale.
  4. Gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre.
  5. Hjelp barnet til å smale oppmerksomheten sin, slik at dere har en felles opplevelse av det som er rundt dere.
  6. Gi mening til det barnet opplever ved å sette ord på det, med følelser og entusiasme.
  7. Utdyp og gi forklaringer til det du opplever sammen med barnet.
  8. Hjelp barnet til å kontrollere seg selv ved å planlegge sammen og ved å sette grenser på en positiv måte.

Kilde: ICDP

Et eksempel på god kompetanseutvikling

«Språkløft-prosjektet» i Kapellveien barnehage er et eksempel på et personalrettet prosjekt som har språkutvikling hos barn med særskilte behov for øye. Kapellveien barnehage og PP-tjenesten så at det var mange barn i barnehagen som trengte «noe ekstra»: Barn med minoritetsspråklig bakgrunn, barn med spesielle språklige utfordringer og barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Målet var å finne en godt fundert arbeidsmetodikk som barnehagen kan bruke i møte med barn som språklig trenger «noe ekstra» i årene som kommer.

Særlig to innovative og metodisk interessante grep ved Kapellveiens tilnærming er verdt å merke seg. Det ene er opprettelsen av lekebaserte språkgrupper og det andre er bruk av videobasert veiledning.

Språkgruppene besto av to til fire barn som regelmessig ble samlet for å delta i aktiviteter som innholdsmessig inviterte til språklig utfoldelse. Ut fra barnas interesser og språklige ståsted fikk de leke, høre eventyr og dramatisere historier. Ved å begrense antall barn, skape et forståelig og interessant innhold, legge til rette for barn-barn-interaksjon og være sensitive voksenpersoner, lyktes de i å stimulere til mer språklig utfoldelse. De hjalp barna til å knytte konkrete erfaringer til språk og egen språkbruk, noe de fikk nytte av også i andre situasjoner i hverdagen.

Videoveiledningen tok utgangspunkt i det som skjedde i språkgruppene. Det handlet om å styrke personalets kompetanse som kommunikasjonspartnere og som fasilitører for barnas kommunikasjon seg imellom. Gjennom teambasert veiledning fra PP-tjenesten øvde de ansatte gradvis opp sine egne ferdigheter. Når videoveiledning ble valgt som metode, var det fordi det finnes mye dokumentert kunnskap om hvor kraftfullt dette verktøyet kan være for å styrke nærpersoners evne til å gå ta del i utviklingsstøttende samspill (Sollied, Kirkebæk og Christiansen, 2016).

Kapellveien barnehage opplevde å lykkes godt med sitt prosjekt og fant frem til en arbeidsform som godt lar seg integrere i ordinær virksomhet. En viktig suksessfaktor var en tydelig ledelse som definerte klare mål, involverte alle ansatte og samarbeidet tett med PP-tjenesten.

Tidlig språklig innsats og veien mot voksenlivet

Årene i barnehagen faller sammen med avgjørende faser i barns språklige utvikling. Det gir barnehagen et spesielt ansvar og en spesiell mulighet for å bidra til språklig kompetanse og til å forhindre skjevutvikling. Oppfølgingen barn får i tidlig barndom, både hjemme og i barnehage, har stor betydning for hvordan de vil håndtere utfordringene de senere vil møte på skolen. For barnehagens ansatte er det ikke hvordan barnet klarer seg i fremtiden som er hovedfokus, men at barnet her-og-nå kan ta del i en verden som byr på trygghet, glede, tilhørighet og læringsmuligheter. Barn som møtes med pedagogisk skikkelighet i barnehagen, vil ha et godt utgangspunkt for læring og trivsel når de blir skolelever.

Referanser

  • European Union. Study on the effective use of early childhood education and care in preventing early school leaving. Final Report. 2014
  • Hundeide, K., ICDP-programmet – et relasjonsorientert og empatibasert program rettet imot barns omsorgsgivere. Skolepsykologi nr. 7, 2005
  • Kunnskapsdepartementet. Løfter barnehagens arbeid med mangfold og de yngste. Pressemelding, 20.10.2016
  • Sollied, S., Kirkebæk, B. og Christensen, M. Videoanalyse i team. Dansk psykologisk forlag, 2016

Tekst: Knut Slåtta og Svein Lillestølen

Portrett av Knut Slåtta

Knut Slåtta er psykologspesialist i avdeling for sammensatte lærevansker i Statped. Han arbeider hovedsakelig innenfor fagfeltene alternativ og supplerende kommunikasjon og multifunksjonshemning.

Portrett av Svein Lillestølen

Svein Lillestølen er er seniorrådgiver i avdeling for sammensatte lærevaner i Statped. Han arbeider for tiden i hovedsak innen fagfeltet alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) og er særlig opptatt av tilrettelegging for språk- og begrepsutvikling for personer uten ekspressivt talespråk.

Side 10 av 31