StatpedMagasinet 2–2018

Andrea ved Lund skole lærte å lese med ASK

Andrea lærte å lese med ASK

 Andrea mangler talespråk, men har god erfaring i å kommunisere med PODD kommunikasjonsbok. I fjor lærte hun å lese.

Les saken i StatpedMagasinet

Leseopplæring gjennom ASK

På Lunden skole lærte ASK bruker Andrea (13) å lese. Her utdyper Gro Narten Markestad, seniorrådgiver i Statped, Andrea sin lese- og skriveopplæring.

Les saken

Verdien av ASK er uvurderlig

– Når du lever med så mange begrensninger som Andrea, er det å kunne ta egne valg helt uvurderlig, sier far til ASK bruker Andrea, Odd Erik Jakola.

Les saken

Andrea har lært å lese

Andrea sammen med Ragnhild Blystad, spesialpedagog og lederav den spesialpedagogiske avdelingen påLunden barneskole i Hamar. Foto: Morten Brun

 Andrea, 13 år, kommuniserer og spøker med Ragnhild Blystad, spesialpedagog på Lunden barneskole i Hamar. Andrea mangler talespråk, men har god erfaring i å kommunisere med PODD kommunikasjonsbok. I fjor lærte hun å lese.

Snakkesystemet

PODD er et snakkebok-system som er bygget opp som talespråket vårt. Snakkeboka gir Andrea mulighet til å uttrykke tanker og meninger. (Se faktaboks om PODD, side 14.)

– Vi er godt kjent, Andrea og jeg, vi begynte samtidig på Lunden for sju år siden. Siden femte trinn har jeg vært spesialpedagogen hennes. Det er vemodig å slippe Andrea videre til ungdomsskolen, men Andrea er klar. Helt klar, og hun gleder seg, akkurat som venninnene sine, forteller Ragnhild.

De første tre årene på barneskolen brukte Andrea talemaskinen My Tobii som hun styrte med øynene. Etter hvert som Andrea vokste og kroppen ble større, ble det vanskelig å kontrollere kroppen og treffe presist med øynene. Kommunikasjonen ble for tilfeldig. Andrea har begrenset motorikk, men et tydelig kroppsspråk. Armene opp og kroppen i spenn betyr som regel JA. Hun er passiv når hun mener NEI.

– Ellers kremter Andrea når hun sier JA. Mener hun NEI, får hun en rynke over nesa. Som oftest er det helt tydelig, men ikke alltid. Andrea er en glad og positiv person. Hun tar det meste med et smil. Hun er klar over situasjonen sin og gjør det beste ut av den selv. Det hender hun er frustrert, fordi vi ikke skjønner hva hun mener. Da hender det at hun gråter – men det er sjelden, sier Ragnhild.

Fikk bok til 13-årsdagen

Portrett av Ragnhild Blystad
– Vi voksne er opptatt av å være gode rollemodeller. Det vi gjør overfor Andrea smitter over på de andre elevene, sier Ragnhild Blystad, spesialpedagog og leder av den spesialpedagogiske avdelingen på Lunden barneskole i Hamar.

– Jeg kjente til PODD fra før og fikk anbefalt PODD av en rådgiver i Statped som gav meg lese- og skriveopplæring i ASK. Fra femte trinn har vi brukt PODD, forteller Ragnhild.

På femte trinn ble leseopplæringen intensivert, og i sjette klasse leste Andrea hele setninger. I begynnelsen av syvende trinn, for ett år siden, leste Andrea sin første bok.

– Det var fantastisk å oppleve Andreas iver og leseglede. Hun begynte med en bok som hadde én setning per side, men det syntes Andrea var kjedelig. På biblioteket valgte hun selv en bok med mye tekst. Jeg tilrettela lesingen, delte boka inn i kapitler og lagde spørsmål for å sjekke at hun hadde lest. Det gjorde vi på denne måten: Andrea leste ordet. Ferdig med å lese det? JA. Vi viste tavle med symboler hvor ett passet til ordet, og spurte: Hvilket symbol passer til ordet? Riktig! Jess, du kan det! Hun fikk bok i fødselsdagsgave, og det var stas. – Det var et tidkrevende tålmodighetsarbeid for både Andrea og oss, sier Ragnhild.

– Andrea overrasket oss alle, hun kunne lese ganske sammensatte tekster og begynte å lese fagtekster i blant annet naturfag. I alt faglig arbeid bruker vi spørsmål med multiple choice, flere svarmuligheter.

En stram skoledag

Andrea starter hver morgen i klassen sin. Minimum én time hver dag er satt av til trening i kommunikasjon. – Da kan Andrea fortelle om noe hun har opplevd eller ta opp noe hun lurer på, sier Ragnhild.

– Poenget er at Andrea ytrer seg. Med Andrea på laget må vi ha tid. Det er helt avgjørende for at kommunikasjonen skal fungere. I klassen deltar Andrea i de muntlige fagene KRLE, samfunnsfag og en del av naturfagtimene. Ved gruppearbeid og prosjektarbeid og i sosiale settinger er hun alltid med. I timene med matte, norsk og kommunikasjon er hun alene eller i en liten gruppe. Det siste året har hun begynt med engelsk. – Andrea ville gjerne lære engelsk så hun kunne få mer ut av engelske serier på TV og se filmer med engelsk tale på kino, forteller Ragnhild.

Andrea har to assistenter/fagarbeidere, en av dem er alltid med Andrea i klassen. – Andrea trenger ikke hjelp hele tiden og liker heller ikke å ha noen tett på seg hele tiden. Da er vi en ressurs for alle i klassen, sier Inger Lise Arnkværn. Hun har fulgt Andrea siden hun begynte i barnehagen som ettåring.

Porttrett Inger Lise Arnkværn
– Det hender vi tøyser med Andrea og sier, «du blir vel hos oss ett år til». Å nei du, Andrea gir klart uttrykk for at hun er klar for nye eventyr, akkurat som alle jentene i slutten av syvende klasse, sier Inger Lise Arnkværn, assistent som har fulgt Andrea siden ettårsalderen.

Ingen tid å miste

Selv om Andrea er kognitivt velfungerende, har hun huller i fagene. I matte har Andrea ingen mulighet til å telle på fingrene og bruke konkreter, det blir fort abstrakt. Hun må ta all regningen i hodet og ligger derfor bak de andre på trinnet i matte.

– Vi fokuserer på det hun har behov for i dagliglivet og er bevisst på hva vi bruker timene med pedagog til. Vi har ingen tid å miste. Selv under måltidene når Andrea får mat med sonde, jobber vi ved siden av. På Lunden har vi en velfungerende spesialpedagogisk avdeling. Vi har lang erfaring og tar gjennomtenkte valg. Vi holder faglig høyt trykk, og det meste av treningen er lagt til SFO-tid. Andrea bruker mye krefter på å sitte, posisjonere seg og holde seg oppreist gjennom skoledagen. Det skaper spenninger i kroppen, så hun må hvile en time hver dag.

En suksesshistorie

Andreas historie på skolen er en suksesshistorie. Det handler først og fremst om en skoleledelse som satser på ASK, som setter av tid og ressurser til opplæring av personalet. Ragnhild har blant annet tatt videreutdanningen i ASK på høgskolen i Vestfold med lønnet permisjon fra skolen. Ragnhild presiserer at skolen ikke bare satser på én enkelt pedagog, men på hele teamet.

Alle som jobber med ASK har fått ASK-kompetanse gjennom kursing, noe eksternt og mye internt på huset. Det har blitt satt av tid til trening og intern veiledning. Tidligere drev Statped et ASK-nettverk på Gjøvik med tre samlinger i året over en toårsperiode. Der deltok pedagoger, assistenter, fagarbeidere, foreldre og ansatte i PP-tjenesten.

– Vi delte erfaringer og lærte av hverandre. Skoleledelsen gir oss anledning til å skaffe oss ASK-kompetanse og utvikle oss videre, det er utrolig verdifullt, sier hun.

En annen suksessfaktor er stabilt personale og dedikerte assistenter/fagarbeidere. Det er de som driver mengdetreningen med Andrea. Det krever arbeid gjennom hele dagen. Ragnhild forteller også om kurs på NAV Hjelpemiddelsentral i Oslo, hvor leverandørene presenterer kommunikasjonshjelpemidler. – Veldig nyttig, sier hun.

En vi skole

Et barn peker på et symbol av en okse
PODD står for Pragmatic Organisation Dynamic Display og er et kommunikasjonssystem som er bygd opp med symboler eller ord kategorisert etter en fast struktur. PODD finnes i ulike versjoner.

– Lunden skole er en vi-skole, hvor alle er felles ansvarlig for opplæringen av barna. Mantraet vårt er at alle skal ha muligheten til å utrykke seg og kommunisere, sier Ragnhild.

Den spesialpedagogiske avdelingen på Lunden barneskole er en avdeling for hele Hamar kommune. 13 elever hører til avdelingen, men alle har tilhørighet i en klasse. De får tilpasset opplæring i klassen eller i nærheten av klassen. Mange er godt fungerende, og alle lærer på sitt nivå ut ifra egne forutsetninger. Alle skal få opplæring i sin kommunikasjonsform og få utrykke seg på sin kommunikasjonsmåte. Spesialavdelingen har til sammen 25 ansatte, hvorav syv er spesialpedagoger.

Ungdomsskolen neste

– I disse dager begynner Andrea på ungdomsskolen, og vi må slippe henne videre. – Sårt for oss, men godt å se at Andrea er klar. Hun gleder seg og forteller oss det i snakkeboka. Vi har forberedt overgangen til ungdomsskolen over lang tid, vært på besøk der, og lærerne fra ungdomsskolen har vært her. De har sett og lært hvordan vi driver opplæring, sier Ragnhild Blystad.

Lunden skole har filmet hvordan PODD kommunikasjonssystem brukes og hvordan de arbeider med å utvikle lese- og skriveferdigheter. I møter med ungdomsskolen har videoer blitt vist og gitt et godt bilde av Andreas lese- og skriveferdigheter og hennes motivasjon for å lese og lære.

TEKST: Gerd Vidje
FOTO: Morten Brun

Verdien av ASK er uvurderlig

– Når du lever med så mange begrensninger som Andrea, er det å kunne ta egne valg helt uvurderlig. Det å kunne bestemme selv, er en stor glede for Andrea – og selvsagt for oss, sier faren hennes, Odd Erik Jakola.

Andrea sitter på rullestolen og smiler

– Andrea er lett å lese, hun forstår alt som blir sagt og er nesten alltid smilende og glad, forteller Jakola.

En medfødt genfeil har ført til at Andrea er helt pleietrengende. Hun har ikke utviklet seg motorisk siden hun var spedbarn, men hun er kognitivt velfungerende.

Andrea begynte i barnehagen da hun var ett år gammel. Pedagogisk-psykologisk tjeneste kom raskt på banen sammen med en rådgiver i Statped. Jakola forteller at Andrea fikk intensiv trening i å kommunisere med symboler på Rikshospitalet. I barnehagen fortsatte treningen, ofte i lek sammen med de andre barna. Senere fikk Andrea talemaskin som hun styrte med blikket. Det åpnet for en verden med valgmuligheter.

– Det store gjennombruddet for Andrea var likevel da hun begynte med snakkeboka PODD på Lunden barneskole. Dette er det riktige verktøyet for å utnytte potensialet hennes, tenkte vi umiddelbart – og det mener vi ennå. Vi opplever at både pedagogene og assistentene ved den spesialpedagogiske avdelingen på Lunden er særdeles dyktige. Som foreldre har vi fått kunnskap om ASK etter hvert, men vi er helt avhengig av at systemene rundt Andrea fungerer. På mange måter har vi vært heldige. Lunden barneskole er vår nærskole. Vi bor i et lite miljø i utkanten av Hamar, hvor alle kjenner Andrea. Hun har venninner fra barnehagen som hun har gått sammen med gjennom hele barneskolen. Nå skal de begynne sammen på ungdomsskolen. Det blir spennende!

PODD brukernettverk

Brukernettverket var et tilbud Statped hadde til foreldre og fagpersoner rundt barn, unge og voksne som brukte kommunikasjonsboka PODD. Nettverket møttes på Gjøvik seks hele dager i løpet av en toårsperiode. På hver samling var det faglige temaer, praktiske oppgaver, erfaringsdeling og rom for å drøfte utfordringer i arbeidet med ASK og PODD. Deltakerne arbeidet i egne grupper og hadde drøftinger i plenum. Tilbakemeldingene fra deltakerne var positive. De opplevde det som nyttig å møte andre som hadde barn som brukte PODD og som arbeidet med ASK. Som rådgivere i Statped var den positive opplevelsen gjensidig. Det var en veiledningsform som var meningsfull for alle parter. Brukernettverket var et tilbud i tillegg til veiledning i den enkelte sak.

Hvordan lærte Andrea å lese?

På Lunden skole lærte Andrea å kommunisere med PODD-boka, og hun lærte å lese. Her utdyper Gro Narten Markestad, seniorrådgiver i Statped, Andrea sin lese- og skriveopplæring.

Andre kan lese:  Andrea leser bok. Inger Lise Arnkværn, assistenten hennes, holder boka. Andrea begynte med en bok som hadde én setning per side, men det syntes hun var kjedelig. På biblioteket valgte Andrea selv en bok med mye tekst. Spesialpedagogen tilrettela lesingen, delte boka inn i kapitler og lagde spørsmål for å sjekke at hun hadde lest. Det ble gjort på denne måten: Andrea leste ordet. Ferdig med å lese det?JA. Vi viste tavle med symboler  hvor ett passet til ordet, og spurte: Hvilket symbol passer til ordet? Riktig! Jess, du kan lese!

I opplæringstilbudet til Andrea ble det fokusert på språkets tre aspekter: innhold, form og bruk. Pedagogene jobbet gjennom barnehage og grunnskole med skriftspråkets struktur og bøkenes og historienes oppbygging. Samtidig ble det lagt stor vekt på sammenhengen mellom det talte og det skrevne språket.

Tid til å mestre

Tid var nøkkelordet i lese- og skriveopplæringen med Andrea; tid til forberedelser, til gjennomføring og etterarbeid. Det finnes ikke materiell som er tilpasset ASK-brukerens individuelle behov, derfor må alt materiell tilpasses. Det handlet blant annet om å rydde vekk alt som kunne forstyrre Andrea og velge skrifttype og skriftstørrelse som passet for henne.

Et annet poeng var å vurdere når på dagen lese- og skriveopplæring skulle foregå. Skulle det bli en god læringsøkt, var det avgjørende at Andrea var opplagt. Fleksibiliteten fra skolens side var gull verdt. Andrea var selv tydelig på at hun ikke ville arbeide med lese- og skriveopplæring når de andre på trinnet hadde aktiviteter hun ville være med på. Andrea måtte dessuten få tid på seg. Det var viktig å legge til rette for at hun fikk oppleve mestring og fullføre oppgaver i løpet av læringsøkten.

Denne boken vil jeg lese! 

Motivasjon, positiv atmosfære og gode relasjoner har vært viktig. Skolen fanget opp Andreas interesser og tok utgangspunkt i hennes sterke sider. En dag sa Andrea: «Nå vil jeg ha en ordentlig bok» og kom med konkrete forslag til hva slags bøker hun ville lese. Det var en milepæl! Nå ble bokvalgene hennes. Som barn flest trives Andrea svært godt sammen med gode venner. Å bruke lese- og skriveferdigheter i aktiv samhandling har hatt stor betydning.

Strukturert innhold og klar progresjon

Skolen utviklet opplæringsstrategier som tok hensyn til passelig mye hjelp av de voksne. De jobbet med språkets innholdsmessige, formmessige og bruksmessige sider. I arbeidet med fonologisk bevissthet fokuserte skolen først på å lytte ut første lyd, så siste og til slutt midterste lyd. Læreren visste at Andrea kjente til både små og store bokstaver og koplet de fleste lydene og bokstavene til hverandre.

Skolen har brukt og har god erfaring med det de kaller «klippehistorier». Da har Andrea lest en tekst, gitt tegn for «ferdig», og så har de arbeidet med leseforståelse, setningsoppbygging og andre elementer ved språket. For eksempel har pedagogen lest opp en setning og klippet den fra hverandre, så har Andrea satt den sammen igjen.

Tilpassing for å delta

Når Andrea for eksempel skulle lytte ut lyder, måtte læreren vise og forklare lyden slik at Andrea forestilte seg at hun lagde lyden inni eget hode. Hun «hørte» lyden inni seg. I tilpassingen for Andrea ble det viktig med multiple choice, der hun kunne svare ja eller nei. For både å se utvikling, kartlegge ferdigheter og observere hvilke arbeidsmåter som fungerte, valgte ofte læreren å filme arbeidsøkter. På film var det lettere å se om Andrea satt godt, om den voksne ordla seg forståelig osv. I den mellommenneskelige kommunikasjonen ble PODD-boka brukt. Gjennom den kunne Andrea si hva hun ville, når hun ville.

Tilrettelegging for lese- og skriveopplæring for en ASK-bruker som Andrea krever god kompetanse og en god porsjon kreativitet hos pedagogene. Det viktigste for Andrea er gleden og nytten av å lese. For skolen har det vært et mål om å opprettholde Andreas glede over å kunne lese og tilrettelegge for videre lese- og skriveutvikling.

TEKST: GRO NARTEN MARKESTAD

FOTO: MORTEN BRUN

Teamarbeid skaper resultater

Portrett av Gro Narten Markestad
Tekst: Gro Narten Markestad, seniorrådgiver i Statped. Foto: Helge Hansen, MONTAG

Ved Lunden skole valgte ledelsen å være delaktig i samarbeidet om ASK. Det er en suksessfaktor for inkluderende prosesser i arbeidet, en erfaring jeg tror er felles for rådgiverne i Statped.

Teamarbeidet bidrar til at skolen som virksomhet har fokus på alle elevers mulighet for å kunne samhandle med andre og være aktive deltakere i egne liv. Ved Lunden skole så ledelsen verdien av at personer rundt Andrea måtte lære seg hennes kommunikasjonsform. Det ble lagt til rette for at medelever så vel som de ansatte fikk lære hvordan de kan kommunisere med Andrea.

Kontaktlærer har ansvaret for innholdet i opplæringstilbudet til alle sine elever, og er en nøkkelperson i samarbeidet om å skape inkluderende læringsmiljøer. Kontaktlærer har solid kjennskap til skolens og trinnets planer og til hele elevgruppen på sitt trinn. Spesialpedagogen kan mye om eleven med behov for ASK og er den som har mest kompetanse om elevens kommunikasjonsform. Når kontaktlærer og spesialpedagog samarbeider ut fra sine kompetanser, sine roller og ansvarsområder, gir det muligheter for å skape et læringsmiljø preget av aktiv deltakelse for alle elever. Teamet rundt Andrea bestod av assistenter i tillegg til pedagoger.

Små grep i hverdagen

Spesialpedagogen ved Lunden laget tidlig flere eksemplarer av en PODD kommunikasjonsbok. Det gjorde at assistentene alltid hadde ha en bok tilgjengelig når de hadde en ledig stund for å øve litt. Det er slik engasjerte assistenter gjør; de finner rom for å utvikle egen kompetanse. Samtidig var det avsatt tid for å øve og tilbud om veiledning. Hver uke satt teamet samlet i noen få minutter og øvde på metoden. Etter hvert lærte flere ansatte ved skolen seg å bruke PODD-boka. Dermed ble Andreas måte å kommunisere på en naturlig del av miljøet.

Alle har bidratt

Vi ser også at foreldresamarbeid er av stor betydning for å lykkes i arbeidet med ASK. Andreas foreldre har vært aktivt deltakende i samarbeidet og stadig gitt skolen tilbakemeldinger. Det bidrar til å gjøre skolen enda bedre og det skapes trygge rammer for å si fra om noe ikke oppleves som greit. Avlastningsboligen til Andrea har vært aktivt med i brukernettverk og i samarbeid med Statped. Dette har vært avgjørende for at Andrea nå kan uttrykke egne tanker uansett hvor hun er. Hun har også hatt nære venninner helt fra barnehagen av. De har lært seg hennes kommunikasjonsløsning. I samarbeidet med Statped har PPtjenesten vært en god drøftingspartner. Det handler om å betrakte ASK som teamarbeid.

Forventninger til læring og vekst

Finger peker på et symbol av et sint ansikt

Når vi møter barn uten talespråk i rådgivningsarbeidet for Statped, erfarer vi ikke sjelden at barna blir undervurdert. De blir vurdert ut fra sine fysiske kjennetegn, hvordan de ser ut, mimikken og at de ikke har kontroll på armer og bein. 

Hvordan oppleves det for en elev som vrir på hodet og rekker tunge når hun egentlig vil smile? Eller som lager lyder som ingen forstår når hun vil snakke eller svare på et spørsmål? Det er enkelt å se hvordan elever med store motoriske vansker blir snakket med av de voksne gjennom å observere hvordan medelevene deres snakker med dem. De voksnes atferd avsløres gjennom barnas handlinger. Det er vi voksne som er modellene deres.

Ambisjoner på barnets vegne 

Det er ingen av oss som kan se hva som «bor» i et menneske ut fra hvordan de ser ut. Ikke om du har jobbet i Statped i mange, mange år en gang. Det blir vi stadig minnet på i rådgivningsarbeidet vårt. Vi snakker derfor mye om å se bak grimaser, bak armer og bein som går i alle retninger. Vi må snakke med og ha tid til å lytte til elevene. Vi må ha forventninger til læring og vekst, hos alle – på deres nivå. Vi må ha ambisjoner på barnets vegne.

Bare dersom vi tror på eleven, vil vi kunne legge opp en metodisk tilnærming som tar utgangspunkt i elevens forutsetninger. Elever har både en opplæringsrett og en opplæringsplikt. Vi skal legge til rette for læring, klassetilhørighet og et sosialt liv. Som pedagog skal du ha samme forventning til alle barn om å delta, bidra og lære på sitt nivå, uansett hvordan de ser ut.

Tekst: Anne-Merethe Kleppenes

Foto: Helge Hansen, Montag

Side 6 av 21