StatpedMagasinet 2–2018

Får frem barnets egen stemme

Med alternativ og supplerende kommunikasjon kan barn med medfødte kombinerte sansetap utvikle ulike individuelle former for kommunikasjon. Slik kan barnets «egen stemme» komme til uttrykk og mulighetene for kommunikasjon og deltakelse realiseres.

En mor ligger på rygg med barnet på magen.
Berøring, kroppskontakt og bevegelse er viktig når barnet har nedsatt syn og hørsel, og har stor betydning for utforskning, emosjonell kontakt og tilknytning. Foto: Colourbox

Mange barn med medfødte kombinerte sansetap utvikler tale og/eller visuelt tegnspråk, mens andre trenger supplerende støtte for å kommunisere. Det dreier seg om munnavlesning, tegn, bilder eller blandingsformer som også inkluderer gester, norsk med tegnstøtte, haptiske signaler (berøring), grafiske symboler og digitale kommunikasjonshjelpemidler. Hos et hørselshemmet barn kan selv små synsproblemer gi store utslag for kommunikasjon. Om barnet utvikler tegnspråklig kommunikasjon, kan et lite synsproblem gjøre det vanskelig å veksle mellom å se på ansikt og hender i bevegelse. Barnet klarer kanskje ikke de raske blikkskiftene og den simultane sanseoppfattelsen som er viktig for å få med seg meningen i kommunikasjonen. Mange barn kan da ha nytte av taktil støtte til tegnene i form av berøringsmessig kontakt med partnerens hender. For å vurdere behovet og nytten av alternativ og supplerende kommunikasjon kreves en kartlegging av barnets forutsetninger. En kartlegging bør omfatte grad av syns- og hørselstap, motoriske ferdigheter, kognitiv kapasitet, syndromspesifikke atferdsmønstre, interesser og personlighet, slik at mulighetene for kommunikasjon blir så gode som mulig.

Gestuell kommunikasjon som ASK

Medfødt døvblindhet hindrer tilgangen til kulturspråket gjennom syn og/eller hørsel, helt eller delvis. Vi kaller det ofte utenfra- og inn-språket, det som kommer fra kulturen. Innenfra- og ut-språket kommer fra barnet eller personen selv og bygger på spontane gestuelle uttrykk for hans eller hennes opplevde liv. Formene er kroppslig-manuelle gester, bevegelser, posisjoneringer i rommet og positurer. Gestene refererer til noe som personen tenker på eller føler. For mange barn med medfødt døvblindhet er kommunikasjonen som bygger på de kroppslige gestene mest autentisk. Autentisk betyr her at det er slik barnet spontant formulerer tankene sine. Utviklingen fra gester til tegn går ikke av seg selv, men krever planlagt og systematisk intervensjon. I slike intervensjonsprosesser brukes videoanalyse som utgangspunkt for diskusjon og dannelse av hypoteser.

Statpeds rådgiverpraksis

Manglende kompetanse i støtteapparatet rundt barn og unge med medfødt døvblindhet gjør at de ofte ikke lærer å bruke alternative eller supplerende kommunikasjonsformer. En av de viktigste oppgavene i Statpeds rådgiverpraksis er å bidra til å utvikle et sosialt og kommunikativt miljø rundt hvert enkelt barn. Det krever en flerfaglig, teoretisk og praktisk skolering i tillegg til egnede arbeidsformer som eksempelvis videoanalyse. Dette innebærer å

  • tilføre kunnskap om hvordan tap av fjernsanser påvirker kommunikasjon, mobilitet og tilgang til læring og informasjon.
  • hjelpe nærpersoner med å oppdage og forstå de gestuelle uttrykkene.
  • hjelpe nærpersoner med aktivt å forholde seg til de spontane kroppslige uttrykkene, slik at de blir henvendte og oppmerksomhetsrettede gestuelle ytringer.
  • hjelpe nærpersoner til å språksette det den døvblinde er oppmerksom på, uttrykker eller tenker på i øyeblikket, slik at de får muligheter til å svare på disse uttrykkene.

Statped prøver med dette å gi mennesker med atypiske kommunikative uttrykk samme utviklingsbetingelser for kommunikasjon og språk som for alle andre barn. For mennesker med komplekse kommunikasjonsutfordringer er det avgjørende at mangfoldet av ytringsformer, enten førspråklige, kroppslige eller atypiske ytringsformer, gjøres kjent og forstått blant fagpersoner og andre nærpersoner. Bare slik kan barnets «egen stemme» komme til uttrykk og muligheter og forutsetninger for kommunikasjon og deltakelse realiseres.

Gro Hallan Tønsberg

Gro Hallan Tønsberg er seniorrådgiver i den landsdekkende faglige enheten for kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet i Statped. Artikkelen er skrevet i samarbeid med enheten.

Litteratur

  • Costain. K. S., Gullvik. T., & Forsgren, G. (2017). The importance of the bodily- tactile modality for students with congenital deafblindness who use Augmentative and Alternative Communication (AAC). DbI Review Nr. 58. pp. 28–34.
  • Nafstad, A. V. I. B. (2013). Kommunikative relationer. Materialecentret
  • Nafstad, A.V. m.fl. (2014). Fra kroppslige uttrykk til taktil ytring. StatpedMagasinet Nr. 2 – 2014, ss 30–37
  • Rødbroe, I. B. & Jannssen, M. (2007). Kommunikation og medfødt døvblindhed, Bind 1: Medfødt døvblindhed og de grundlæggende principper for intervention. Materialecentret.
  • Rødbroe, I. B. & Jannssen, M. (2008). Kommunikation og medfødt døvblindhed. Bind 2: Kontakt og socialt samspil. Materialecentret.
  • Souriau, J. & Rødbroe, I. B. & Jannssen, M. (2008). Kommunikation og medfødt døvblindhed. Bind 3: At skabe mening. Materialecentret.

Side 11 av 21