StatpedMagasinet 2–2018

SPOT 2018

Den vanskelige superkraften

– Å leve med ADHD er både å leve med en superkraft og samtidig et ødeleggende kaos. Jeg kan være hyperfokusert, ekstremt utholdende og ha en utømmelig energi som ingen andre. Samtidig vet jeg at dette også har holdt på å ødelegge livet mitt, sier Georgios Karpathakis, gründeren av «Underbara ADHD».

Georgios står med åpne armer
Georgios Karpathakis forteller historien sin på Statpeds teknologikonferanse, SPOT,14.–15. november på Gardermoen. Foto: Per Häljestam

Det er dette paradokset Georgios Karpathakis er opptatt av. Den fargerike svenskgreske innovatøren er blitt et kjent ansikt i Sverige både som blogger, foreleser og utvikler av nye teknologiske løsninger. Målet er alltid å spre kunnskap om hvordan det er å leve med ADHD. – Jeg har alltid visst at jeg er annerledes. Jeg gikk derimot altfor lenge uten å vite hvorfor jeg er impulsiv, hyperaktiv, sliter med struktur og har så mye energi.

Ikke på skinner 

For livet har gått alt annet enn på skinner for den kreative gründeren, «Jojje», som han kaller seg. Allerede i barnehagen forstod de rundt ham at det var noe med Jojje, da han en dag bare bestemte seg for å rømme og ble borte. Da han begynte på skolen, var han i kontakt med psykolog. Han antydet at det kunne være ADHD, men ingenting ble gjort, selv om han hadde klare symptomer. Først da han var 17 år ble den første utredningen gjort. Den viste at han innfridde alle diagnosekriterier. Likevel skulle det ta ytterligere åtte år før han fikk en ADHD-diagnose. – Da var jeg seks selvmordsforsøk rikere og 100.000 kroner fattigere. Jeg fikk også med meg en fengselsdom, sier gründeren ettertenksomt. Psykiateren sa at jeg burde ha fått diagnose og hjelp for 20 år siden! Diagnosen ga meg svar på mange ting som hadde skjedd i livet mitt, men jeg kjente også på et sinne over at jeg ikke hadde fått disse svarene tidligere. Det var en blandet følelse å få den. Det ble rett og slett for mye å ta inn, og jeg falt tilbake i gamle mønstre.

Vendepunktet

Vendepunktet kom noen år senere, da han tilfeldig kom over informasjonsfilmen «Jag har ADHD». – Da kjente jeg for første gang i livet at jeg ikke var ensom. Personene i filmen snakket jo om meg – de var mine søsken. De snakket både om hvor vanskelig det kan være, men også om hvor bra det kan bli og hva du kan bli god på. Jeg kjente både på et sinne og en besluttsomhet, forklarer Georgios.

Der og da bestemte han seg for å bruke resten av livet og erfaringene sine for å øke kunnskapene om ADHD. Ingen andre skulle gå igjennom det samme som ham. Han startet bloggen «Underbara ADHD» som etter hvert fikk enorme besøkstall. Han ble invitert i radio og tv og ble en etterspurt foreleser. I 2017 kom boken med samme navn. – «Underbara ADHD» peker ikke bare på at det er fantastisk med ADHD. Det er også et litt ironisk navn, som peker på holdningene til ADHD. ADHD er en funksjonsnedsettelse og er på ingen måte en enkel diagnose å leve med. Samtidig har mange med ADHD noen helt unike ressurser, og da kan ADHD være en styrke. Dette ville jeg bruke min historie til å vise.

ADHD-boksen

– Kom, skal jeg vise deg ADHD-boksen, sier Georgios, og er allerede på vei før vi rekker å svare. I samarbeid med et av de store teknologiselskapene har han utviklet en «opplevelsesboks», der det er mulig å få en fornemmelse av hvordan livet med ADHD er. Idet vi setter oss inn i den svarte boksen, begynner ting å skje på skjermen foran oss. Vi blir med inn i en hverdagssituasjon på skolen. Etter kort tid hører vi lyder bakfra. På en skjerm på siden begynner en elev å spisse en blyant. På en annen skjerm er det samtaler mellom to andre elever. Det strømmer på med lyd og bilder fra skjermene rundt oss, og vi befinner oss i et kaos av inntrykk – eller midt inne i hodet på en person med ADHD.

– Ingen kan forstå fullt ut hvilke utfordringer det er å leve med oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker. Det trengs kunnskap – og det er nødvendig å skape rom for opplevelser både for lærere og andre nærpersoner. ADHD-boksen brukes på konferanser, kurs og andre steder der mennesker jobber med barn og unge med ADHD. Nå utvikler Georgios en VR-variant av ADHD-boksen, der en ved hjelp av et par VR-briller skal kunne få en fornemmelse av hvordan det er å leve med ADHD.

Teknologi endret livet

Og det er ikke tilfeldig at det er teknologi som er sentralt når Georgios skal spre kunnskap. For ham selv ble livet med ADHD totalt endret da han systematisk tok i bruk teknologi for å strukturere og organisere hverdagen sin.

– Denne mobiltelefonen er mitt liv. Her legger jeg inn alle ting jeg skal huske og gjøre. Uten den er jeg totalt hjelpeløs. Den er blitt mitt viktigste hjelpemiddel til et oversiktlig liv. Ved hjelp av en Google-kalender som han har tilgang til på telefon, nettbrett og pc, får han varsler på alle ting han skal gjøre og huske.

– Livet mitt er totalt endret etter dette. Jeg bruker ikke lengre energi på å gå rundt å huske eller være redd for å glemme. Den kreative gründeren har alltid vært interessert i teknologi, og i hans forelesninger inngår alltid tips og råd om konkrete løsninger som kan hjelpe. Det kan være å skape struktur gjennom kalender og varsling eller å bruke headset for å utestenge alle lydinntrykk som forstyrrer. Og det å skjerme seg for inntrykk, har vært viktig. Han forteller om hvordan han kom i krangel med lærere, fordi han gikk med kaps i klasserommet. For ham handlet det ikke bare om å være kul, men også om å kunne skjerme seg for synsinntrykk.

Kriminelle og bedriftsledere

Georgios kan være hyperfokusert når han liker noe. Det kan være en kjemperessurs, men det kan også slite ham ut. Han kan ha en utømmelig energi. Det kan være fantastisk, men også veldig utfordrende i mange sammenhenger.

– ADHD er overrepresentert blant kriminelle og folk som sitter i fengsel. Samtidig er ADHD også overrepresentert blant artister og fremgangsrike bedriftsledere. Dette illustrerer kontrastene. Alt som er bra med ADHD, har også en bakside som kan gjøre det til en svakhet. At jeg er rastløs, er en egenskap som jeg tenker har ført til at jeg gjør ting andre kanskje ikke ville ha satt i gang. Jeg er nysgjerrig og løsningsorientert. For meg finnes ingen problemer som er for store. Alt kan løses. Dette kan være gode egenskaper. Samtidig fører rastløsheten til at jeg gjør og har gjort en masse ting som jeg absolutt ikke burde ha gjort.

Slik er ADHD. Du har en masse egenskaper som du kan utnytte positivt, men disse sidene har også sin pris. ADHD er en funksjonsnedsettelse med de begrensningene og utfordringene det innebærer, forklarer den engasjerte gründeren. På Statpeds SPOT-konferanse i november kan du høre Georgios fortelle ærlig og åpent om en havarert skolegang, utenforskap, misbruk, politianmeldelser og familiens livsviktige støtte. Men også om hvordan livet tok en ny vending, da han som 25-åring endelig fikk rett støtte og hjelp og en ADHD-diagnose. Georgios forteller om hvordan han etter hvert så betydningen og verdien av å ta i bruk teknologi som hjelpemiddel for å minimere mange daglige utfordringer. Han vil fortelle om hvordan han har tatt i bruk ulike tekniske løsninger og en rekke hverdagsstrategier for å strukturere, planlegge, organisere og bli minnet på alt som skal gjøres og når og hvor det skal gjøres. På den måten klarer han å lage seg en mer oversiktlig hverdag.

TEKST: SVEINUNG WIIG ANDERSEN

Årets SPOT nyheter

Trenger du ideer om hvordan teknologi kan brukes for å redusere skolefravær? Er du nysgjerrig på hvordan du pedagogisk kan utnytte spill i undervisningen? Eller kanskje du trenger tips til nye verktøy for elever som strever med matematikk eller med lesing og skriving?

SPOT 2018, Statpeds teknologikonferanse, arrangeres fra onsdag 14. til torsdag 15. november. Konferansen arrangeres for femte gang og har de siste årene samlet om lag 500 engasjerte deltakere. Det innebærer at den flyttes til The Qube på Gardermoen.

Programmet for SPOT 2018 inneholder over 30 ulike foredrag i form av plenum, seminarer og praktiske workshops. Forelesere er hentet fra inn- og utland. Fra England kommer Dr. Nigel Newbutt, University of the West of England. Han er en av de fremste forskerne på bruk av VR-teknologi i spesialpedagogisk sammenheng. Fra Sverige kommer Georgios «Jojje» Karpathakis, daglig leder for Underbara ADHD. Han forteller om sitt liv med ADHD og teknologi, en sterk livshistorie der han også peker på teknologiske løsninger og utfordringer med struktur og forutsigbarhet (se egen sak side 60).

Fra Sverige kommer også forfatter og foreleser, Adam Palmquist. Han har jobbet mye med gamification for elever som strever med struktur og motivasjon. Fra Universitetet i Oslo kommer Øystein Gilje for å snakke om deltakelse og dialog i den digitale skolen. Han er opptatt av mulighetene for differensiering og adaptiv læring. Det blir også et spennende møte med professor Jan Grue, Institutt for spesialpedagogikk, som tar oss med inn i refleksjoner og egne erfaringer omkring det å være funksjonshemmet i en digital tid.

Emma Lindeblad fra Linnéuniversitetet i Sverige peker på hvordan nyere svensk forskning viser at digital støtte trolig har en positiv virkning på psykisk helse hos elever med lese- og skrivevansker. Vil du lære mer praktisk om ulike verktøy på lese- og skriveområdet, bør du melde deg på seminaret til den kjente danske kursholderen Christian Bock, som selv er dyslektiker.

Mange utstillere

I år utvides utstillingsområdet. Det er invitert nærmere 40 utstillere som viser og demonstrerer produkter og verktøy og holder utstillerseminarer. Målsettingen med SPOT er å inspirere, gi oversikt, øke kompetansen og mulighet for å dele erfaringer. SPOT skal være en praktisk konferanse med fokus på spesialpedagogikk og teknologi, der deltakerne skal oppleve at det som presenteres, er nyttig og anvendelig. Konferansen henvender seg særlig til personer som er interessert i bruk av teknologi til læring. Det kan være lærere, barnehagelærere, rådgivere i PP-tjenesten skoleledere, fagpersoner i universitet- og høgskolesektor eller helsesektor og foreldre.

TEKST: SVEINUNG WIIG ANDERSEN

Side 18 av 21