StatpedMagasinet 2–2016

En traust skolesektor må få fart på IKT-bruken

Mange skoleeiere og skoleledere går i spissen for å innføre ny teknologi i opplæringen. På landsbasis er det likevel få som har tatt skrittet fullt ut og systematisk tatt i bruk ny teknologi. Skolesektoren burde jo ligge i forkant! Hvorfor sliter skolesektoren med å ta i bruk ny teknologi ?

Vi retter spørsmålet til Kåre Hagen, leder ved Senter for velferds og arbeidslivsforskning, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Smilende Kåre Hagen i et kontorlandskap

– Jeg tror det er flere årsaker. Skolen har en tradisjonell oppfatning av hva læring er og hvordan læring skal foregå. At læringen skal være sentrert rundt læreren, sitter langt inne. Ny teknologi åpner for nye måter å lære på, og for mange handler dette om å snu opp ned på en lang tradisjon. Systemet er tregt. Dessuten er det lite debatt og få utredninger om teknologiens muligheter i opplæringen. Det er flott at Statped setter dette på dagsorden.

Vi trenger nemlig debatt for å få fart på IKT-bruken. Sånn var det også i omsorgssektoren. Alle husker vel debatten om de varme hendene som ville forsvinne om hjemmetjenesten tok i bruk IKT-løsninger. Debatten satte søkelyset på behovene, og på den måten ble gode IKT-løsninger utviklet. Omsorgssektoren var flinke til å invitere næringslivet med på laget; et lite hint her til utdanningssektoren – som ikke har gjort det samme. Utdanningssektoren er en traust sektor, men det er håp!

Rask utvikling skaper usikkerhet

– En annen årsak er en generell usikkerhet for IKT, selv om «alle» er enige om at ny teknologi er viktig. Nye IKT-løsninger og muligheter kommer i rasende fart, så fort at det kan være vanskelig å orientere seg. Skoleledere vil så gjerne være i front, samtidig som mange sikkert er usikre på hva som er klokt og nyttig å satse på av ny teknologi på nettopp sin skole. Den samme usikkerheten gjorde seg gjeldende i omsorgssektoren. Der gjorde Kommunenes Sentralforbund en stor innsats med å lage standarder for å unngå at man tok i bruk foreldet teknologi, og mye av usikkerheten forsvant.

Savner en nasjonal strategi

– Jeg savner en nasjonal strategi for innføring av ny teknologi i skolen. Utdanningssektoren er en desentralisert sektor, og en nasjonal strategi på dette området er helt nødvendig.

Skolen har en lang tradisjon i å ta i bruk hjelpemidler for elever med nedsatt funksjonsevne. Det vi snakker om nå er ikke hjelpemidler, men andre og nye måter å lære på som gjør fysiske funksjonsnedsettelser irrelevante i opplæringen. Med den nye teknologien er det enklere å tilrettelegge undervisningen for den enkelte elev i klasserommet, hvor alle bruker de samme verktøyene. Jeg ser til omsorgssektoren igjen, som har fått sitt eget e-helsedirektorat under Helse- og omsorgsdepartementet. Utdanningssektoren er like stor, og kunne trenge et IKT-direktorat. Om ikke annet bør Utdanningsdirektoratet styrkes på IKT-feltet.

IKT skaper motivasjon og mestring

En refleksjon på tampen rundt årsakene til at så mange elever faller ut av skolen: – Innsatsen knyttet til inkludering av elever med funksjonsnedsettelser i ordinær undervisning har i hovedsak vært rettet mot dem som har store funksjonsnedsettelser. Det er langt flere enn denne gruppen som faller ut av skolen. Kanskje skolen har oversett behovene hos dem som har mindre eller lettere funksjonsnedsettelser? For eksempel har de blinde elevene fått størst oppmerksomhet, mens det er lettere å overse de som har lettere synsvansker. Bedre kartlegging må til, tror jeg, for å identifisere behovene. Årsakene til frafallet i skolen er sammensatt. Om du opplever å ikke lære noe og ikke blir sett, er det fort gjort å bli demotivert og kanskje gi opp. Ny teknologi kan spille en avgjørende rolle i dette arbeidet også, både i å kartlegge behov og å skape motivasjon og mestring.

Tekst: Gerd Vidje

Side 7 av 25