StatpedMagasinet 2–2016

Vi må si ja til teknologi i skolen

Jente med virtual reality-briller

I sommer gav World Economic Forum Norge en fjerdeplass blant de mest IKTmodne nasjonene i verden. Landet vårt skårer høyt på befolkningens evne og vilje til å bruke nettet.

Vi slås av Singapore, Finland og Sverige. Målingen baserte seg dels på offentlig statistikk og dels på svar fra et panel av næringslivsledere fra de enkelte landene. Kriteriene handlet om alt fra tilgang på kompetanse, nettdekning, innovasjonsevne, infrastruktur, byråkrati, kostnader og hvor raskt og godt bedrifter, myndigheter og befolkning tar i bruk ny teknologi.

Et gjennomgående trekk er at det er befolkningen i landene, ikke myndighetene eller næringslivet, som mest entusiastisk tilpasser seg den nye digitale virkeligheten.

Ifølge undersøkelsen er Norge verdensledende på to områder – mobildekning og befolkningens evne og vilje til å bruke nettet.

Likevel glipper vi på helt sentrale områder: Ledere i offentlig sektor og næringsliv mangler digital kompetanse og bruker uforholdsmessig liten tid på endringskraften ved smart digitalisering. Kommunene er vårt svakeste punkt, og vi mangler digital satsing i utdanningssektoren.

Alle kan lykkes

For en måned siden hadde 60 000 barn i Norge sin første skoledag. Diskusjonen i media handlet om barna skulle få ha med seg mobiltelfonen på skolen eller ikke. Jeg synes vinklingen til teknologi i skolen bør være en helt annen. La oss heller fokusere på hvordan vi tar teknologien i bruk, for vi kommer ikke utenom det digitaliserte samfunnet. Før i tiden bestemte ungdom seg for å bli lærer, mekaniker, ingeniør osv., og det lå i kortene hva slags kompetanse som måtte ligge i bunnen. I dag er det annerledes, uansett valg av yrke trenger du digital kompetanse. Arbeidsmarkedet ser helt annerledes ut.

Da er det flott å vite at det ikke er barn og unges evne, vilje og interesse det står på. Teknologien åpner noen fantastiske dører, både til faglig motivasjon og til å tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev – slik at alle kan lykkes.

Skaper like muligheter

Et eksempel er hvordan dagens teknologi og programvare kan finne kunnskapshullene til den enkelte elev slik at undervisning og oppgaver kan tilrettelegges for å treffe blink. Teknologien bidrar til åpenhet mellom hjem og skole og bedre muligheter for samarbeid og forståelse av hvilke utfordringer eleven har. Ingen elever er like, men teknologien bidrar til å skape like muligheter for alle. Et annet eksempel er hvordan robotteknologi kan brukes når elever er langtidssyke eller av andre grunner ikke kan være fysisk til stede i klasserommet.

Roboten plasseres i klasserommet og blir elevens talerør og mottaker av informasjon og kunnskap. Undersøkelser viser at isolasjonen fra venner er verre for barn og ungdom som er langtidssyke enn selve sykdommen.

Digital pedagogisk trygghet

For å lykkes er det noen forutsetninger som må være på plass. Skolen må ha en infrastruktur som er tilpasset teknologibruken, og lærerne må ha tilgang på digitale læremidler og pedagogisk programvare som er tilpasset fagene. Det aller viktigste er at lærerne har digital pedagogisk trygghet. De må ha kunnskap om den teknologien som finnes og hvordan den brukes. Vi trenger et kompetanseløft for lærere i skolen og i lærerutdanningene. Vi kan ikke ha en skole i 2016 som sier NEI til teknologi! La oss ta kompetanseutfordringene på alvor og innse at digital kompetanse må være en del av alle profesjonsutdanninger. Vi må skape nye og omskape eksisterende arbeidsplasser. Vi må skape grunnlag for ny vekst og reorganisere velferdsordninger. Og vi må løse samfunnsutfordringer som klima, produktivitet, økonomisk utvikling, velferd, frafall, inkludering og deltakelse. Digitalisering skal redde oss.

Tekst: Heidi Arnesen Austlid
Foto: Morten Brun

 Portrett av Heidi Arnesen Austlid

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge. Hun har bakgrunn fra blant annet Kunnskapsdepartementet. Hun er leder av bevilgningsutvalget for forskningsrådets IKT Pluss.

Side 5 av 25