StatpedMagasinet 2–2016

Dynamisk og spennende med teknologi

Portrett av Hanna med plante i bakgrunnen

Teknologi gjør undervisningen variert og spennende, og er også fundamentet i den universelle utformingen på elevhjemmet ved A.C. Møller skole. Mellom samlingene går sosiale medier varmt, det forenkler hørselshemmedes muligheter til å holde kontakten med hverandre ellers i året.

Det er første uke av deltidsoppholdet på A.C. Møller skole, og det har gått flere måneder siden de fleste elevene så hverandre sist. 54 elever møtes fulle av forventninger. En av dem er Hanna på 9. trinn. Ei kul jente med moteriktige briller. Hanna ble døv som en følge av en betennelse, da hun bare var noen måneder gammel. I dag har hun CI (Cochlea Implantat) på begge ørene. Hanna liker å spille fotball i fritiden og er ellers glad i å henge sammen med venner. Dessuten går det med en del tid på Playstation, og ikke overraskende er det gjerne fotballspill det går i da også. Men hva får ei jente til å forlate fotballaget og vennene hjemme for å tilbringe åtte uker i året på en døveskole?

– Det er fint å møte andre som også bruker tegnspråk. Hjemme blant vennene mine er det bare jeg som kan tegn, og jeg blir sliten av å konsentrere meg for å oppfatte ting. Selv om jeg har CI, er det ikke enkelt å få med seg alt, spesielt når folk snakker dialekt. Sørlendinger for eksempel, sier Hanna og ler, mens et par klassevenninner nikker samtykkende.

Teknologi i opplæringen må læres

Kjetil Hestnes er rektor ved A. C. Møller skole. Han er opptatt av å tilby hørselshemmede elever møteplasser både fysisk og virtuelt gjennom bruk av teknologi. Skolen har i mange år testet bruk av teknologi i undervisningen. – Når vi kombinerer ulike undervisningsmåter, blir skolehverdagen mer dynamisk og spennende. Tidligere hadde vi en lærer som var veldig interessert i teknologi og holdt oss oppdatert. Målet nå er å sikre god kompetanse i teknologi i hele personalet slik at vi blir mindre sårbare og kan jobbe systematisk med bruk av teknologi. Jeg kan selvsagt sende lærerne på kurs, men diskusjoner lærerne imellom er vel så viktige. Som rektor må jeg gi lærerne rom for å kunne snakke sammen og dele gode ideer. Alle kan ta frem en PC og bruke programvare, men det krever pedagogisk kompetanse å lage god undervisning med teknologien, slår Hestnes fast.

 

Portrett av Kjetil Hestnes utenfor AC Møller skole

Grenseløs læring

Prosjektet «Grenseløs læring» har vært en viktig teknologisk satsing for skolen. Det går i korthet ut på å tilby døve elever undervisning i og på tegnspråk ved hjelp av videokonferanseteknologi. Prosjektet startet i 2010, og i dag følger rundt 40 elever denne undervisningen. – Vi ser at elevenes tegnspråkferdigheter øker når de får trent jevnlig, sier Hestnes. Men bruk av ny teknologi stiller også helt nye krav til personalet.

– Det er ikke bare å stå foran en skjerm og undervise elever slik du gjør i et klasserom. Det er noe som må læres. I starten var vi veldig opptatt av teknologien, men vi så raskt at dersom vi skulle fenge elevene, måtte vi ha et godt pedagogisk opplegg også. Elevene kan jo bare forlate det virtuelle klasserommet dersom de vil, og vi som sitter foran en skjerm på en helt annen kant av landet, får ikke huket tak i dem igjen da, sier han.

iPad fenger

– På A. C. Møller skole er vi et godt team, og her tror jeg nøkkelen til god undervisning ligger. Sammen har vi prøvd, erfart og diskutert oss frem til hvordan vi best legger til rette for undervisning på skjerm. Teknologi, som for eksempel iPad, brukt på riktig måte, er en viktig motivasjonsfaktor, mener rektoren.

At iPad fenger, blir tydelig når Hanna og klassevennene får utdelt disse til bruk i den neste timen. Alle sitter dypt konsentrert, mens fingrene glir lett over skjermen. Hanna bor i en liten kommune i Nord-Trøndelag, og jeg drister meg til å spørre om iPad brukes i undervisningen på hjemskolen også.

– Nei, langt ifra, svarer Hanna kontant. – Vi har ingen iPad der. Ikke har vi interaktive tavler heller. Jeg synes det er artig å bruke iPad i skolearbeidet. Det blir mer spennende da, forteller Hanna som synes det er spesielt morsomt å lage filmer om ulike temaer de jobber med. Ifølge lærerne er hun en racer på iMovie, programmet som brukes til å lage film.

Blomstrer opp under oppholdet

I storefri samles ungdomsgjengen på ti i et stort fellesareal, og de er glade for endelig å møtes igjen. Her er det venner som har mange av de samme utfordringene og som forstår hva det vil si å være hørselshemmet. Jentegjengen er enige i at det er er fint å få lov til å tilbringe noen uker i året på Møller, selv om det kan være litt stressende med alt de går glipp av hjemme. De konkluderer likevel med at fellesskapet og det å være i et tegnspråklig miljø på Møller, er verdt prisen.

Det er nettopp disse fysiske møteplassene som er rektorens fanesak også. – Vi får ofte høre at elevene våre føler seg ensomme på bostedsskolen. Derfor gleder de fleste seg til å komme hit, og mange vil ikke dra hjem. De blomstrer opp når de kommer, og det sosiale overskygger alt den første uken.

Da er elevene bare opptatt av hverandre. Det er først i uken som følger at vi får løftet opp det faglige, sier Kjetil Hestnes.

På veggen i klasserommet henger det sitater fra fjorårets avgangselever som bekrefter dette. «Jeg ser viktigheten av samholdet mellom døve. Det å få være den jeg er, døv, uten å dømmes. TUSEN TAKK», har en av elevene skrevet.

– Teknologien gir helt nye muligheter og en annen mobilitet enn da jeg som ung og døv gikk på skolen. Teknologi som for eksempel i «Grenseløs læring» blir en brobygger og et viktig supplement mellom samlingene her på skolen. Og vi ser at elevene våre kommuniserer med hverandre på Skype og holder kontakten via sosiale medier når de ikke er her hos oss. Men, sier rektor, og blir oppriktig engasjert. – Vi må ikke la oss blende av teknologien og tro at den kan løse alt.

Universelt utformet elevhjem

Etter endt skoledag trekker Hanna og vennene seg tilbake til elevhjemmet, som ligger bare et steinkast fra skolen. Det er hjemmet deres de ukene de er på deltidsopplæring. Hanna er heldig og får bo i det nyoppussede elevhjemmet, som har vært et pilotprosjekt i universell utforming.

Et lysende rekkverk fører helt frem til inngangsdøren, hvor vi blir tatt imot av elevhjemsleder Bodil Lium. – I starten hadde vi blinkende lys i rekkverket, men vi fant etter hvert ut at det var bedre uten blinkingen. Bodil ønsker oss velkommen inn i et elevhjem med friske farger, som fremstår som både lekent og innbydende.– Da det stod ferdig, møtte vi på noen tekniske utfordringer. For eksempel gikk dørene automatisk opp, og da kunne dørene fra soverommene og badet smelle sammen hvis noen skulle ut samtidig. Så den funksjonen måtte vi bare koble ut, forteller hun.

Elevhjemsleder Bodil Lium i en sofa i fellesarealet i elevhjemmet

Sosialpedagogisk fokus

Hanna og de andre ungdommene er derimot ikke så opptatt av teknologien og at kontraster, lys og annet er spesielt tilpasset dem. – Det er fint her, men jeg merker ikke så mye til teknologien. Bortsett fra om morgenen, for når det er på tide å stå opp, vibrerer hele madrassen. Da er det ikke mulig å sove lengre, sier Hanna og ler, når hun forteller om den effektive vekkingen.

– Og så blinker det en lampe på rommet mitt når noen ringer på døra. Ungdommene bringer teknologi med seg inn i elevhjemmet også, for eksempel mobilen som er blitt et nesten uunnværlig hjelpemiddel for mange hørselshemmede. Hanna har inntatt sofaen og sitter og sender en SMS til dem hjemme. – Jeg klarer å oppfatte tale i telefonen, men flere av mine tegnspråklige venner ringer ved hjelp av FaceTime. Det synes jeg er greit, for når jeg ser dem jeg prater med på video, kan jeg munnavlese, sier Hanna.

Det er ikke teknologien, men det sosiale som står i fokus når skolen samler elevene på ettermiddagstid. Alle på elevhjemmene jobber etter en systematisk, sosialpedagogisk plan som skal sikre god progresjon i oppholdene ved skolen. Målet er at de skal stå bedre rustet i møte med hverdagen på skolen, hjemme og i fritiden.

Tekst: Lene Fjellstad

Foto: Detlef Fischer

Side 19 av 25